Porteføljeanalysen for Velferd, kultur og samfunn

Anvendelsesområde

Innsatsen innenfor VELKUSAM-porteføljen bidrar til kunnskapsbygging innenfor særlig velferds sektoren, inkl. barnevern og familievern mm. I tillegg vil kultur- og mediesektoren og deler av helse og omsorgssektoren få kunnskapsgrunnlag som styrker deres samfunnsoppdrag ovenfor befolkningen. Ny kunnskap, ny empiri og teoretisk innsikt etc. kommer også fagene og forsknings systemet selv til gode.

Det er vanskelig å dokumentere samfunnseffektene av samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning. I VELKUSAMs tilfelle er utnyttelse av forskningen avhengig av at brukere og beslutnings takere innehar kompetansen til å både se forskningens relevans på eget fagområde, og kompetanse til å implementere relevante resultater i politikkutforming, offentlige tjenester etc.

I NIFU-rapporten Lange spor i velferdsforskningen (2019) konkluderer sentrale brukere med at velferdsforskningen har betydning for politikkutvikling, og at den tas i bruk. Forskningens innvirkning på velferdspolitikken synes å ha økt siden tusenårsskiftet. Prosjektporteføljen som inngår i undersøkelsen omfatter mange temaer som står høyt på den velferdspolitiske dagsordenen. Respondentene anser Forskningsrådets budsjettformål og satsinger på feltet som viktigst for kunnskapsberedskap og begrepsdannelse. Kartleggingen av forskernes deltakelse i offentlige råd og utvalg viser en bred og variert deltakelse fra de forskerne som har fått støtte fra Forskningsrådets budsjettformål. Det er en god indikasjon på at forskningen når ut og tas i bruk i politikk og forvaltning.

Brukermedvirkning og formidling

Brukermedvirkning skal styrke forskningens kvalitet og relevans for samfunnet. I VELKUSAM er brukermedvirkning obligatorisk for prosjekter under HELSEVEL-V. VAM hadde i 2015 en utlysning med krav om brukermedvirkning. Utlysningens størrelse var da på 18 mill. kr og det ble bevilget i underkant av 16 mill. kr til tre prosjekter som nå er i avslutningsfasen. Kvaliteten på søknadene til denne utlysningen holdt lavere nivå enn søknader om forskerprosjekt VAM vil gjennomføre utlysning for Kompetanse- og samarbeidsprosjekter (KSP) i 2020. Søkere fikk mulighet til å sende inn søknad om forprosjekt høsten 2019 og administrasjonen erfarte at søkerne har en vei å gå med tanke på å forankre prosjektet hos partnere utenfor forskningssektoren.

I KULMEDIA har prosjektene blitt oppfordret til å involvere brukere og aktører i sektoren, og det har bidratt til økt relevans og bedre utnyttelse av forskningens resultater. Prosjektene innenfor kultur feltet har samarbeid med kulturinstitusjoner, bl.a. gjennom dialogarenaer. På mediefeltet har forskningen også levert resultater som har bidratt til politiske prosesser, eks. rapport til Medie tilsynet, bidrag i Mediemangfoldsutvalget.

SAMKUL har i mange år utlyst egne midler til formidling "ut over det ordinære" til sine prosjekter. Siden 2014 er om lag 10 mill. kr fordelt på 25 prosjekter, det være seg TV-dokumentarer, utstillinger, bokverk, møteserier mm. I hovedsak er dette allmennrettet formidling, men visse tiltak er også spesifikt målrettet mot brukerinteresser.

I evalueringen av VAM l (2017) konkluderes det med at forskerne "i høyere grad enn normalt" har drevet forskningsformidling til potensielle brukere av forskningen, dette øker sannsynligheten for at forskningen blir tatt i bruk. Mulighet for anvendelse og relevans økes ytterligere ved at forskningen omhandler tema som de seneste år har vært gjenstand for offentlig debatt, eller resultater eller konsekvenser av politikkendringer.