Porteføljeanalysen for Velferd, kultur og samfunn

Prioriteringer som påvirker investeringsvalg

Innretningen av dagens VELKUSAM-portefølje har sitt utspring i sektorpolitiske prioriteringer og langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og skal bidra til oppfyllelse av Forskningsrådets målbilde beskrevet i hovedstrategien for perioden 2020-2024. VELKSUAM-porteføljens innretning er godt posisjonert for investeringer i forskning på store samfunnsutfordringer.

I tråd med Forskningsrådets strategi skal porteføljen støtte opp under målene om en bærekraftig utvikling, grensesprengende forskning og omstilling i (spesielt) offentlig sektor på de strategiske områdene helse og velferd og samhørighet og globalisering spesielt, men har også koblinger inn mot grønt skifte og teknologi og digitalisering.

Demografiske endringer relatert til bl.a. aldersmønster, familiemønster og kulturell bakgrunn krever nytenkning om hvordan vi sikrer gode velferdstjenester, levekår og et inkluderende arbeidsliv, og under helse og velferd er porteføljen sentral for investering i forskning for å oppnå

  • redusert utenforskap og høy yrkesdeltakelse, og
  • et bærekraftig velferdssystem tilpasset en endret befolkningssammensetning.

Kombinert med økt økonomisk ulikhet kan en aldrende og mer sosialt og kulturelt heterogen befolkning svekke oppslutningen om og finansieringen av velferdssamfunnet og utfordre demokratiske institusjoners legitimitet. Under området samhørighet og globalisering skal porteføljen bidra til investeringer i forskning for å oppnå

  • et robust demokrati som nyter høy tillit og legitimitet

og har et spesielt ansvar for mål om

  • et inkluderende, mangfoldig og likestilt samfunn

Under teknologi og digitalisering ligger måloppnåelse bl.a. i omstilling av offentlig sektor. En mangefasettert digital transformasjon utfordrer forsknings- og innovasjonspolitikken så vel som en rekke andre politikkområder, og behovet for ny kunnskap innenfor jus, samfunnsfag og humaniora vil være like omfattende og nødvendig som på det teknologiske. Samtidig må forskning som kan identifisere og korrigere eventuelle negative effekter av teknologiutviklingen gis økt oppmerksomhet – digitalisering representerer enorm produktivitetsgevinst og effektiviseringspotensial for velferds staten, men også umiddelbare virkninger på utsatte jobber og nye kompetansekrav, med tiltakende ulikhet i levekår og framtidsmuligheter. Digitalisering – i vid forstand – gir også store utfordringer og muligheter for medier, kultur og offentlighet, knyttet til vilkårene for demokrati og deltakelse, distribusjon og mangfold og sikkerhet og personvern.

Under det strategiske området grønt skifte er porteføljens innretning relevant for produksjon av kunnskap som bidrar til å forstå og varsle effektene av klimaendringer og forhindre negative effekter på mennesker og samfunn. Dette gjelder kanskje spesielt hvordan tilpasning til miljø- og klimaendringer medfører omstillinger i arbeidsmarked og arbeidsliv og hvilke kulturelle forutsetninger som skal til for ev. endret atferd når det gjelder klima og miljø. Videre er klimakrisen et eksempel på en varslet og erkjent krise som har og vil ha store konsekvenser på tvers av alle samfunnssektorer, og mer generelt når det gjelder forholdet mellom menneske og natur. Samtidig opplever vi nå Covid-19- pandemien – igjen en varslet krise, men med stor usikkerhet i type og forløp. Dette har medført sjokkpregede konsekvenser på helse, økonomi, kultur og sosiale forhold, og som setter i økende grad nye krav til risikoforståelse, beredskap og samfunnsmessig robusthet.

For en mer detaljert gjennomgang av hvilke samfunnsutfordringer og utviklingstrekk som påvirker investeringsvalg i porteføljen refereres det til porteføljeplanen. I 2020 fremhevet VELKUSAM omstillingsdyktig, inkluderende og helsefremmende arbeidsliv og forskning på effekter og tiltak, og tverrfaglig forskning om effekt av forebyggende arbeid, tiltak og tjenester for barn, unge og familier i forskningen på arbeid og velferd. Prioriteringene var i tråd med identifiserte behov for ny eller forsterket innsats (jf. Investeringsplan 2020). Dette gjaldt også for kultur- og mediesektoren som prioriterte utfordringer og muligheter knyttet til endringer i teknologiske og økonomiske rammebetingelser i sektorene. For samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger rulleres det mellom tre brede temaområder, og i 2020 ble kunnskap, velferd og mangfold trukket fram.

Tildelingene til konkrete prosjekter, i 2020, reflekterer hovedsakelig porteføljens langsiktige forskningsprioriteringer i bredt, og utviklingstrekk som er i stadig endring. Dette er eksempelvis etniske minoriteters inkludering i norsk arbeidsliv, konsekvenser for tillit ved digitalisering av offentlige tjenester, digitalisering og automatisering i arbeidslivet og sårbare barn og unge, politikk og identitet hos funksjonshemmede, kunnskapskritiske studier om IQ-testing og -måling og strafferettslig tilregnelighet, og hvordan skille ut visuell desinformasjon i sosiale og andre medier. Det ble imidlertid også investert i prosjekter aktualisert av covid-19, hvor konsekvensene materialiserte seg i 2020 – spesifikt ett forskerprosjekt med hovedfokus på nordiske arbeidslivsmodeller i pandemikrisen.