Porteføljeanalysen for Velferd, kultur og samfunn

Resultat av søknadsbehandlingen 2020

Porteføljen mottok i 2020 totalt 208 søknader om forskerprosjekt. Som del av felles søknadsbehandling, hvor en søknad kan sendes til flere temaområder, ble totalt 39 prosjekter innvilget av VELKUSAM eller andre porteføljer i Forskningsrådet. Dette ga en samlet innvilgelsesprosent på 18,8%. Dette er en forholdsvis lav prosent, men den varierer mellom porteføljens budsjettformål, og for SAMKUL var den på kun 5%. Videre varierer kvaliteten, målt ved panelkarakterer, på grunn av bl.a. variasjon i økonomisk ramme – i VAM og KULMEDIA er det rom for å bevilge 5ere og porteføljen bevilger flere søknader med karakter 5 enn resten av Forskningsrådet. Porteføljen bevilget seks av 30 (20%) søknader om samarbeidsprosjekt. Tjenestefeltet, behandlet av HELSE-porteføljen, mottok 152 søknader til forskerprosjekt, 89 til samarbeidsprosjekt, og 26 til innovasjonsprosjekt for offentlig sektor – disse går på tvers av porteføljene HELSE og VELKUSAM.

Arbeids- og velferdsfeltet mottok 118 søknader om forskerprosjekt, hvorav 17 ble bevilget av VELKUSAM. Søkerne responderte svært godt på prioriteringene i utlysningen og området Omstillingsdyktighet og inkluderende arbeidsliv ble styrket med totalt 147 mill. kr. Søkerne svarte også godt på føring om forskning på effekter og tiltak. Totalt svarer også finansierte forskerprosjekter og samarbeidsprosjekter godt på rammene for forskning på integrering og på barn og unge. Det er imidlertid ikke en selvfølge at føringer i utlysninger resulterer i søknader og vi ser for eksempel ikke det samme relative tilfang på boligforskning. Under arbeid og velferd er det videre en gjentakende utfordring relatert til lavt antall bevilgede søknader på arbeidsplass og arbeidshelse. Det er videre ønskelig med enda flere prosjekter som studerer tiltak og effekter for inkludering i arbeids- og samfunnsliv og for å redusere ulikhet og marginalisering - dette er blitt fulgt opp i 2021-utlysningene.

tjenestefeltet ble samarbeidsprosjekt, med vekt på de kommunale tjenestene, lyst ut sammen med helseprogrammene. Det var god respons, og svært mange ulike kommuner deltok som samarbeidspartnere. Et av de dominerende temaene i søknadsbunken, og blant de som ble bevilget, var ulike aspekter ved barn og unges oppvekst. Den kommunale delen av velferdstjenesten kunne gjerne deltatt mer i samarbeidsprosjektene. Betydning av egenskaper ved turnus for kvaliteten på helse- og velferdstjenester og de ansattes arbeidssituasjon, digitalisering av offentlige tjenester, retur til arbeid for sykemeldte med muskel- og skjelettplager, digitalisering av tjenester, samarbeid mellom kommune og frivillige om velferdstjenester, og rapportering av partnervold, var temaene i prosjektene som ble bevilget.

Det kom inn hele 97 søknader til samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger. Tre av de fem nye prosjektene retter seg inn mot mangfold og inkludering (skandinavisk "innvandrerlitteratur" som bidrag til minoriteters empowerment og samfunnsdeltakelse, homofiles hverdagslivshistorie i Norge, og politikk og retorikk rundt funksjonshemning). To prosjekter studerer kunnskaps- og vitenskapsregimer og tradisjoner og hegemonier på felt som IQ-testing og rettspsykiatri.

Det kom inn 23 søknader om forskning på kultur- og mediesektoren. Det ble innvilget fire søknader på til sammen 43 mill. kr, med god fordeling på tema, hvilket bidro til en bedre balanse mellom kultur- og mediesektoren i porteføljen. De nye prosjektene ligger særlig innenfor områdene digitalisering og kultur- og mediepolitikk, men tar også opp problemstillinger vedrørende økonomiske endringstrekk.

Oppsummert responderes det godt på tematiske prioriteringer i 2020, med noen få unntak. Det svares i varierende grad på strukturelle føringer. Flertallet av bevilgede prosjekter inkluderer flereller tverrfaglighet, men porteføljen bevilger også monofaglige prosjekter. Sterke føringer om humaniora i SAMKUL bærer frukter, men å fremme rettsvitenskap har så langt ikke medført høyere antall søknader fra rettsvitenskapelige miljøer, og/eller med rettsvitenskapelige perspektiver. Et flertall av forskerprosjektene har formaliserte internasjonale samarbeid. Dette er mindre vanlig i samarbeidsprosjektene, som kan være et resultat av at prosjektene ønsker å konsentrere seg om de påkrevde nasjonale samarbeidene. I 2020 så vi en god spredning i alder, hvor antall yngre forskere (under 40) utgjorde rundt 20%. Bevilgede prosjekter har samlet sett god kjønnsfordeling.