Porteføljeplan for Utdanning og kompetanse

Tematiske prioriteringer

Porteføljen Utdanning og kompetanse omfatter forskning og innovasjon innenfor fire bredt definerte temaområder:
A. Læringsprosesser, vurderingsformer og læringsutbytte
B. Praksis, profesjonsutøvelse og kompetanseutvikling
C. Styring, ledelse, organisering og resultatoppnåelse
D. Utdanning, samfunn og arbeidsliv

Temaområdene dekker forskningsfeltets faglige bredde og Porteføljen inviterer til bidrag fra ulike fag og forskningstradisjoner som er opptatt av spørsmål knyttet til utdanning og kompetanse. Det er behov for å styrke forskningsinnsatsen innenfor alle temaområdene. Men det er også behov for å se temaområdene i sammenheng og få analyser på tvers av områdene noe som kan styrke det fler- og tverrfaglig forskning på feltet. Vi etterspør forskning som belyser overgangene mellom de ulike nivåene i utdanningsløpet og overgangen og samspillet mellom utdanning, samfunn og arbeidsliv. Forskning som ser på samspillet mellom utdanningene og den læring og kunnskapsutvikling som skjer utenfor utdanningsinstitusjonene er særlig aktuell. Samfunnet vi lever i blir stadig mer teknologiintensivt og læring skjer i økende grad i samspill med digital teknologi. Digitale teknologiers betydning og funksjon i organisasjoner, skole og samfunn er aktuell tematikk. De fire tematiske områdene beskriver tematikk som er relevant og viktig å videreutvikle forskningsmessig, og hvor det er behov for kreativitet og nytenkning.

A. Undervisning og læring

Tema omfatter forskning og innovasjon på mål, innhold, metode og praksis for undervisning og læring i utdannings- og opplæringsinstitusjoner og i  arbeidslivet. Hvordan lærer vi, og hva er det som bidrar til å fremme god læring og utvikling for ulike individer, grupper og organisasjoner i ulike kontekster? Det er behov for forskning og innovasjon som kan bringe kunnskap og praksis videre i utdanningssektoren når det gjelder læringsprosesser, vurdering og vurderingsformer, læringsutbytte og kunnskapsutvikling.  Nye former for kunnskaps- og ferdighetstilegnelse og formidling og hvordan en på kvalifiserte måter kan vurdere og evaluere kunnskaper, ferdigheter og innsikt som barn, unge og voksne har tilegnet seg. Herunder kommer forskning og innovasjon knyttet til å utvikle og bruke ulike former for vurdering som fremmer læring. Ny metodikk og utforskende undervisnings- og læringsformer, læring i og på tvers av ulike fag, barn og unges medvirkning, tilpasset opplæring og spesialundervisning er aktuelle tema. Forskning kan også knyttes til hvordan læring, identitetsdanning og livskvalitet påvirkes av variasjoner i bakgrunnsfaktorer, erfaringer, undervisningens innhold og kvalitet, psykososialt miljø og sosioemosjonell utvikling. Samspillet mellom individet og læringens kontekst er i endring og teknologi- og kunnskapsutviklingen gir nye forutsetninger og muligheter, men også nye problemstillinger for læring. Dette berører bl.a. læringens innhold, utvikling av grunnleggende ferdigheter, nye kunnskapsområder og kompetanse- og læringsmål.

Aktuelle forsknings- og innovasjonsspørsmål i denne sammenheng er hvordan ny og relevant kunnskap skapes, organiseres og kommuniseres med deltakelse og medvirkning fra aktuell ekspertise eller gjennom bruk av nye medier og digital teknologi. Barn, unge og voksne utvikler på ulike måter identitet, kompetanse og kunnskap som skapes og deles på nye arenaer utenfor samfunnets etablerte utdanningsinstitusjoner. Det er aktuelt med forskning om og innovasjon knyttet til hvordan nye former for læring og kunnskapsutvikling påvirker utdanningsinstitusjonene og systemet. I den sammenheng er det behov for å mobilisere betydelig flere som kan bidra med kunnskap og erfaringer fra ulike vitenskapelige felt.

B. Praksis, profesjonsutøvelse og kompetanseutvikling

Temaområdet omfatter forskning og innovasjon om praksis og profesjonsutøvelse. Praksis og profesjonsutøvelse i for eksempel barnehager, skoler og opplærings- og utdanningsinstitusjoner er viktig for kvaliteten i tilbudene og hvordan dette blir tilbud som inkluderer alle. God utvikling krever rom for å stille spørsmål og lete etter svar gjennom refleksjon over verdivalg og utviklingsbehov, og bruk av forskning, erfaringsbasert kunnskap og etiske vurderinger som grunnlag for målrettede tiltak. Det er behov for å vite hva som er kvalitet og hvordan det er mulig å styrke kvalitet i praksis, profesjonsutøvelse og kompetanseutvikling. Det er derfor aktuelt med forskning og innovasjon som retter oppmerksomheten mot kunnskapsbasert praksis og utviklingen av verktøy, systemer og modeller som fremmer kunnskapsbasert praksis. Det er også aktuelt med forskning om og innovasjon for kvalifisering og kompetanseutvikling, nye arbeidsformer og organisasjonsmodeller.  Dette kan være særlig relevant i forbindelse med utfordringer med mangel på kvalifisert arbeidskraft.

I arbeidet med barns, unges og voksnes læring og utvikling er det også et spørsmål om hvilke roller ulike profesjonsutøvere og praksisfelt har og hvordan det er mulig å fremme kvalitet i utdanningssektoren gjennom flerprofesjonelt samarbeid.

Innenfor temaområdet ligger også satsingen Forskningskompetanse i utvalgte profesjonsutdanninger PROFESJON. Satsingen er rettet mot fire utdanningsgrupper: Helse- og velferdsutdanninger, lærerutdanning, ingeniørutdanning og økonomisk-administrative utdanninger og er med dette ikke avgrenset til utdanningsfeltet hvor formålet er å styrke det forskningsbaserte grunnlaget for utdanningen og profesjonsutøvelsen. styrke og støtte opp om institusjonenes strategiske prioriteringer og å styrke kompetansen som ligger til grunn for de utvalgte profesjonsutdanningene.

C. Ledelse, organisering og styring

Prioriteringen omfatter forskning og innovasjon på politiske, juridiske og økonomiske forhold knyttet til ledelse, organisering og styring i utdanningssektoren, på system og institusjonsnivå.

Styring og ledelse står sentralt i arbeidet med å styrke resultatene i utdanningssektoren. Samtidig er det ikke enkelt å omsette utdanningspolitiske ambisjoner til praktisk handling. Det er derfor behov for forskning som kan gi kunnskap om sammenhengene mellom reformer og endringer innenfor styring, organisering og ledelse og resultater på ulike nivåer i utdanningssystemet. Forskningen kan ha et tverrfaglig og flerfaglig fundament som vil kunne identifisere effektene av styring, organisering og ledelse langs ulike dimensjoner. Det er behov for å utforske hva som kjennetegner kompleksiteten mellom styringsstrukturene og aktørene i systemet, og det er behov for forskning som kan belyse hvilke konsekvenser ulike styringsformer har for aktørforståelse, prosesser og resultater, mål og organisasjonsformer −lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Det er også behov for å utforske nye samarbeids- og organiseringsformer samt lederskap på ulike nivå i utdanningssystemet. Forskning for bedre å forstå betingelsene for ledelse, der sammenhengene mellom formell og uformell ledelse, kulturelle forhold og koplinger til praksis utforskes, er aktuell i denne sammenheng.

D. Utdanning og kompetanse i samspill med arbeids- og samfunnsliv

Prioriteringen omfatter forskning og innovasjon på individuelle og samfunnsmessige forutsetninger for, og effekter av, deltakelse i utdanning eller andre kompetansetiltak. 

Utdanning og livslang læring er avgjørende for Norges konkurranseevne og verdiskaping, for helse og velferd og for langsiktig yrkesdeltakelse. Utdanning og læring er viktig for å fremme demokrati, toleranse og likeverd og for å håndtere og ivareta ulikhet og mangfold – både innenfor utdanningssystemet, i arbeidslivet og i samfunnet. I denne sammenhengen er tilgang til og deltakelse i utdanningssystemet og/eller andre strukturerte kompetansetiltak, avgjørende for samfunnsutviklingen.

Forskningen bør bidra med mer og dypere kunnskap om overgangene innenfor utdanningssystemet, men også overgangene og relasjonen mellom utdanningssystemet og arbeidslivet. Det er særlig behov for forskning som kan belyse økonomiske og sosiale konsekvenser av frafall på de ulike utdanningsnivåene og som kan identifisere kritiske faktorer for gjennomføring av utdanningsløpene.  Relevante faktorer er utdanningsvalg, sosialisering, identitet, kjønn, sosiale og økonomiske forhold så vel som samspill mellom utdanning, arbeidsliv, hjem og lokalsamfunn. Hvordan kunnskap om frafall og gjennomføring kan brukes for å utvikle praksis i skole, opplærings- og utdanningsinstitusjoner bør utforskes videre. Forskning knyttet til kulturelt mangfold og integrering kan være spesielt relevant. Hvilke muligheter den digitale utviklingen gir for deltakelse i formelle, ikke-formelle og uformelle læringsløp er også aktuelle områder for forskning og innovasjon om samspillet mellom utdanning, samfunn og arbeidsliv.  I et videre perspektiv er det viktig å rette oppmerksomheten mot utdanningssystemets rolle, mandat, ideer og mål sett i forhold til nasjonale og internasjonale endringsprosesser. Den teknologiske utviklingen og globaliseringen har for eksempel betydelige konsekvenser for de nasjonale arbeidsmarkedene og samfunnets kompetansebehov. I denne sammenheng er det behov for mer kunnskap om hvordan utdanningssystemet, inkludert utdanningsfinansieringen, kan, bør og vil tilpasse seg de fundamentale endringer som skjer i arbeidslivet, familien og samfunnet.