Porteføljeplan for Utdanning og kompetanse

Prioriteringer i EUs rammeprogram (Horisont Europa)

Horisont Europa (2021–2027) vil finansiere forskning og innovasjon av relevans for porteføljens prioriteringer. Innenfor søylen "Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv" er hensikten å skape produkter og løsninger som svarer på konkrete og politisk definerte samfunnsutfordringer. I denne søylen er det særlig klyngen Kultur, kreativitet og inkluderende samfunn som vil dekke samarbeidsprosjekter innenfor samfunnsforskning. Klyngen har et tentativt budsjett på 1,2 mrd. euro for syvårsperioden. De såkalte intervensjonsområdene i klyngen er demokrati og styring, kulturarv samt sosial og økonomisk transformasjon.  Alle nivåer, fra det lokale til det globale, er aktuelle. Innenfor EU er utdanning definert som et nasjonalt anliggende. Likevel inngår utdanning og kompetanseområdet indirekte i prioriteringer i Horisont Europa. Eksempelvis nevnes utdanning ofte i sammenheng med forutsetning for demokrati, inkludering og sosial samhørighet, like muligheter, bærekraft, arbeid, sysselsetting og digitalisering. På tross av at utdanning er et nasjonalt ansvar, er det pågående politiske initiativer i EU som oppfordrer landene til å utvikle politikken i en gitt retning (“soft law”). Ett eksempel er EUs sosialpolitikk, hvor landene i 2017 ble enige om 20 prinsipper for hva som er sosialt rettferdig. Det første prinsippet i The European Pillar of Social rights handler om like muligheter til utdanning, opplæring og livslang læring: “Everyone has the right to quality and inclusive education, training and life-long learning in order to maintain and acquire skills that enable them to participate fully in society and manage successfully transitions in the labour market.” 

Det europeiske forskningsrådet (ERC) er en viktig, åpen konkurransearena i Horisont Europa. Vektlegging av tverrfaglighet og tverrsektorielt samarbeid vil dessuten kunne åpne for muligheter i bredden av Horisont Europa, det vil si på tvers av søyler og klynger.

Det er ventet at aktivitetene i EUs rammeprogram først og fremst vil komplettere og ha merverdi for den nasjonale innsatsen i porteføljen. En rapport som har evaluert effektene av norsk deltakelse i EUs 7. rammeprogram og de fem første årene av Horisont 2020, konkluderer med at deltakelsen bidrar til økt kvalitet i norsk forskning, øker innovasjons- og konkurranseevnen, bidrar til bærekraftig verdiskapning og utvikler Norges forsknings- og innovasjonssektor. Norske aktører får tilgang på mer kunnskap, flere internasjonale forskernettverk og internasjonale markeder gjennom rammeprogrammet enn om pengene i et tenkt alternativscenario hadde blitt kanalisert gjennom Forskningsrådet.

Forskningsrådet bør bidra til at behovet for å styrke europeisk utdanningsforskning settes på dagsorden, for eksempel i arbeidet med utforming av arbeidsprogrammer i Horisont Europa. Mulige temaer er forholdet mellom høyere utdanning, forskning og innovasjon, digitalisering av utdanning og komparative studier av utdanning i Europa. Det bør også vurderes om prosjekter med nasjonal finansiering kan “rigges” med tanke på at norske miljøer skal nå fram i utlysninger i rammeprogrammet.