Porteføljeplan for Utdanning og kompetanse

Andre prioriteringer

Porteføljen Utdanning og kompetanse skal bygge opp om Forskningsrådets arbeid med å være en pådriver for samhandling mellom fag, fagområder, aktører i sektoren og en god dialog mellom forskning og samfunn. Gjennom aktiv porteføljestyring og dialog med forskningsmiljøene og brukerne, vil porteføljen bidra til strategisk prioritering og faglig koordinering av de ulike forskningsaktørene. Evalueringen av norsk utdanningsforskning i fra 2018[9] viser at det har vært en vekst innenfor norsk utdanningsforskning målt i ressursinnsats. Evalueringen konkluderer med at flere institusjoner har god kvalitet og kapasitet i forskningen, og at forskningen i stor utstrekning tas i bruk i kommuner og fylkeskommuner. I rapporten er det samtidig pekt på noen utfordringer. Det er behov for mer publisering på høyt internasjonalt nivå, mer samarbeid nasjonalt og internasjonalt – ikke minst tverr- og flerfaglig, øke relevansen av forskningen, mer fokus på praksisrelaterte problemer, mer samarbeid med og involvering av brukere, klarer kobling mellom forskergrupper og institusjonenes strategi, styrke forskningsledelse og bedre rekruttering og karriereutvikling på ulike nivåer.

Porteføljens prioriteringer vil særlig være knyttet til:

Samspill mellom utdanning, forskning og praksis
Styrke kunnskapsgrunnlaget, og bidra til kompetanseutvikling innenfor (institusjonenes) prioriterte områder. Porteføljen må bidra til utvikling av fremragende forskningsmiljøer. Strategisk fokus og faglig konsentrasjon i miljøene er en forutsetning for dette. Prioriteringen omfatter forskning og innovasjon i og på profesjonsutdanninger og profesjonsutøvelse. Forskningskompetansen og kunnskapsgrunnlaget for profesjonsutdanninger innenfor utvalgte profesjonsutdanninger skal styrkes. Forskningens resultater må være relevante for utdanningene, og for ulike deler av arbeidslivet. Porteføljestyret vil gå i dialog med forskningsinstitusjonene om deres prioriterte satsingsområder.

Innovasjon i utdanningssektoren

Nærhet til og samarbeid mellom forskningsmiljøer og praksisfeltet er en gjennomgående føring. Ulike brukergrupper må mobiliseres for deltakelse i forskningsprosjekter og/eller deltakelse i spredningsaktiviteter. Forskning kan spille ulike roller i innovasjonsprosessene. En forutsetning er at det er et aktivt og forpliktende samarbeid mellom forskere og brukere/aktører i sektoren. Dette vil kreve en mobilisering av forskningsmiljøer, statlig og kommunal forvaltning, i utdanningssektoren, teknologiutviklere og læremiddelprodusenter, for å nevne noen. Forskningsmiljøer og brukere/aktører i sektoren må i samarbeid identifisere behov i praksisfeltet og utvikle prosjekter med høy forskningsmessig kvalitet. Innovasjon vil kunne omfatte både nytt forskningsdesign og ny metodikk.  Når forskningsmiljøer gjennomfører prosjekter i sektoren (barnehage, skole, arbeidsliv), øker kunnskap om sektoren som forskningsfelt. Tilsvarende vil sektoren øke sin kompetanse om forskning når de inngår i samarbeidsprosjekter med forskere. Porteføljestyret vil ta initiativ til ulike mobiliseringsaktiviteter.

Redusert avstand mellom forskning og praksis

Implementering handler om å omsette forskningskunnskap til praksis. Det ligger mange utfordringer i arbeidet med å overføre ny kunnskap til praktiske områder hvor kunnskapen kan brukes. Implementeringsforskning vil ta seg alle de «hva», «hvordan» og «hvem» som ligger i implementeringsarbeidet. Porteføljen vil legge til rette for at det forskes på hvordan kunnskap kan tas i bruk.  Manglende resultater – i praksis − kan skyldes at tiltak ikke virker. Men det kan også skyldes at en har mislykkes i implementeringen. Det vil være aktuelt å etterspørre mer kunnskap om hva der er som hemmer og hva er det som fremmer arbeidet med å ta i bruk forskning.

Attraktive karriereveier

En karriere i akademia må være attraktiv for de gode talentene. Bare slik kan kvaliteten i forskningen opprettholdes og videreutvikles. Forskningskapasitet i utdanningsforskning må sikres gjennom attraktive karriereveier på alle nivåer i karrieren. Forskningsrådets virkemidler skal stimulere institusjonenes arbeid med rekruttering og en karriereutvikling som fremmer kjønnsbalanse og mangfold i forskningssystemet. Forskningsrådet skal videreutvikle sine satsinger for unge forskere og bidra til å styrke forskerutdanningen gjennom nasjonalt samarbeid. Porteføljestyret vil stille krav om rekrutteringsstillinger i prosjekter og kan sette måltall om andel unge forskertalenter i investeringsporteføljen.

Åpen forskning

Digitaliseringen og ny teknologi skaper nye muligheter for å produsere og dele forskning effektivt og til å la samfunnet ta del i forskningsprosesser og resultater. Åpenhet gjør forskningen enklere å etterprøve og gjør det mulig å koble store datamengder og utvikle nye metoder på tvers av fag. Slik bidrar åpen forskning til å heve forskningens kvalitet og å flytte forskningsfronten.

Forskningsrådet vil være en pådriver for åpen forskning ut fra prinsippet om at forskning og forskningsprosesser skal være «så åpne som mulig, så lukkede som nødvendig». Forskningsrådets policy for åpen forskning fra 2020 beskriver tiltak innenfor en rekke områder som Forskningsrådet selv eller i samarbeid med andre skal gjøre for å oppnå dette. Porteføljestyret vil aktivt følge opp Forskningsrådets policy om åpen forskning.

Tverrfaglighet

Tverrfaglig forskning er først og fremst et virkemiddel for å realisere andre målsettinger og ikke et mål i seg selv. Men noen problemstillinger kan kreve at forskere fra forskjellige fag arbeider sammen for å oppnå ny kunnskap som ikke ville vært mulig å få uten tverrfaglig samarbeid. Tverrfaglig forskning kan på samme måte som monofaglig forskning bidra til å kunne flytte forskningsfronten og frambringe ny kunnskap som vil kunne løse store samfunnsutfordringer. Porteføljestyret vil åpne for tverrfaglig samarbeid i utlysninger.

Internasjonalt samarbeid

Godt internasjonalt samarbeid er en forutsetning for utvikling av forskning og et velfungerende forskningssystem. Gjennom sine virkemidler vil Forskningsrådet stimulere til høy deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid. For å legge til rette for at nasjonale og internasjonale finansieringskilder samspiller godt, inngår det internasjonale arbeidet som en integrert del av alle deler av Forskningsrådets virksomhet.  På nordisk nivå har NordForsk i samarbeid med Nordisk ministerråd og forskningsrådene i de nordiske landene etablert et felles forskningsprogram. Målet med dette er å styrke Nordens posisjon innenfor utdanningsforskning og finansiere komparative prosjekter på områder med høy relevans for politikkutvikling. Nasjonale satsinger fungerer ofte som kvalifiseringsarena for deltakelse i større internasjonale prosjekter. Porteføljestyret vil legge til rette for internasjonalt samarbeid i utlysninger.

Bygge forskningskompetanse

Bygge opp forskningssvake områder der det er identifisert behov for å styrke kvaliteten: Sikre rekruttering, strategisk samarbeid og fornyelse av forskningsfeltet. Porteføljestyret vil ta initiativ til å videreutvikle forskningssvake områder der det er behov for å bygge kompetanse.

For å høyne nivået på forskningen bør det satses på fremstående miljøer internasjonalt, som bør oppmuntres til samarbeid med svakere miljø. Dette belønner høy kvalitet og muliggjør internasjonal konkurransekraft i forskningen. Slike midler må komme sammen med krav om å støtte andre miljø gjennom samarbeid kurs etc.

Mangfold og kjønnsperspektiv

Bidra til bedre kjønnsbalanse og økt mangfold blant forskningsansatte og i forskningen. Sikre kjønnsperspektiv i forskningen i tråd med policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiv i forskningen. Portefølje vil aktivt bidra til kjønnsbalanse og mangfold gjennom utlysninger.

Metodemangfold

Porteføljestyret vil stimulere til metodemangfold i prosjektporteføljen.

Referanser

9 Evaluation of Norwegian education research, Forskningsrådet 2018