Porteføljeplan for Utdanning og kompetanse

Overordnede mål og prioriteringer

I Langtidsplanen for høyere utdanning og forskning 2019–2028[1] inngår utdanning og kompetanse som en forutsetning for å oppnå de overordnede målsettingene i strategien om styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, møte store samfunnsutfordringer og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet. Det er derfor behov for god og oppdatert kunnskap om hvordan utdanning og forskning virker i praksis. For å skape gode barnehager, gode skoler og et utdanningssystem med muligheter for alle, er vi avhengige av å vite hva som fungerer. Målene om å utvikle fagmiljøer i hele landet, styrke forskningsdrevet innovasjon og møte aktuelle samfunnsutfordringer gjelder også for utdanningssektoren.

Kunnskapsdepartementets strategi for norsk Utdanningsforskning 2020–2024 Forskning, kunnskapsmegling og bruk[2] følger opp Regjeringens ambisjoner i Langtidsplanen og er retningsgivende for de langsiktige satsingene og prioriteringene for forskning om og for utdanning. Forskning av høy kvalitet og relevans er viktig for å treffe gode beslutninger på alle nivå i utdanningssektoren. Strategien vektlegger at forskning skal gjøres tilgjengelig og forståelig for brukerne i sektoren. Ambisjonene og føringene i strategien er relevante for Forskningsrådets investeringer i forskning og innovasjon på utdanning- og kompetanseområdet.

Norsk utdanningsforskning ble evaluert i 2018. Evalueringen[3] viser at det har vært en god vekst innenfor norsk utdanningsforskning og den konkluderer med at flere institusjoner har god kvalitet og kapasitet i forskningen. Videre sier evalueringen også at forskningen i stor utstrekning tas i bruk. Rapporten peker samtidig på utfordringer knyttet til publisering på høyt internasjonalt nivå, samarbeid nasjonalt og internasjonalt, brukerinvolvering, rekruttering og karriereutvikling på ulike nivåer. Evalueringen vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for porteføljestyringen sammen med NIFUs kartlegginger av ressursinnsatsen på feltet. 

Aktuelle problemstillinger og utfordringer er av svært stor interesse, og det er høy aktivitet knyttet til ulike bestillinger av nasjonale utredninger. Disse vil fortløpende kunne inngå som en del av kunnskapsgrunnlaget for arbeidet på feltet. Videre er aktuelle meldinger og nasjonale strategier en viktig del av det overordnede målbildet for Porteføljen.

Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for kvalitet[4] (Strukturreformen) legger til grunn at Norge trenger akademiske miljøer som kan hevde seg i den internasjonale konkurransen, møte store samfunnsutfordringer, opprettholde velferdsstaten og ivareta regionenes behov. Det er fortsatt for mange små, og sårbare forskningsmiljøer, mange spredte og små utdanningstilbud med sviktende rekruttering og lavere internasjonal deltakelse enn ressursgrunnlaget tilsier. Det er her særlig uttrykt bekymring for kvaliteten i noen sentrale profesjonsutdanninger.

Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet har som mål at ingen skal gå ut på dato som følge av manglende kompetanse. Meldingen inneholder flere tiltak rettet mot å tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har.

Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning[5] Gjennom å utdanne kandidater med høy kompetanse spiller universitetene og høyskolene en avgjørende rolle i samfunnet. Universitetene og høyskoler må tilby oppdaterte og relevante utdanninger som motiverer til læring og gjennomføring. Med denne meldingen gir regjeringen universitetene og høyskolene flere verktøy og rammer for å heve utdanningskvaliteten

Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene Lærerutdanning 2025[6] er relevant og følges opp av Forskningsrådet gjennom blant annet tildeling til Nasjonal forskerskole for lærerutdanningene – NAFOL og midler til didaktisk forskning ved grunnskolelærerutdanningene (1–10). 

Det har vært en økende oppmerksomhet rundt forskning på effekter av tiltak og langtidsplanen understreker også behovet for at effekter av tiltak må dokumenteres gjennom blant annet effektforskning. Utlysningen av midler til forskning på effekter av tiltak for økt kvalitet i barnehage, grunnskole og videregående opplæring er en direkte oppfølging av Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – Tidlig innsats og kvalitet i skolen[7]. Meldingen beskriver en ny modell for kompetanseutvikling som en del av Regjeringens kompetansestrategi. Forskningsrådet har ansvar for å følge ordningen som gjelder forskning på effekter.

Videre er Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO[8] opptatt av at barnehagen og skolen som gir muligheter for alle barn og unge – uavhengig av sosial, kulturell og språklige bakgrunn, kjønn, kognitive og fysiske forskjeller. Dette krever inkluderende fellesskap og tidlig innsats. Regjeringen vil i denne stortingsmeldingen legge til rette for at kompetansen kommer tett på barna og elevene og vil blant annet styrke det tverrfaglige samarbeidet og sette i gang et varig kompetanseløft.

Meldingene er en del av situasjonsanalysen og beskriver forskningsbehov. Vi trenger gode forskningsmiljøer med sterk metodekompetanse, relevant forskningsinfrastruktur og tilgang på nye medarbeidere med solid og oppdatert kunnskap ifra flere forskningsområder og disipliner.

Økt bruk av forskning og innovasjon og en sterkere rolle for forskningen må skje i samspill mellom forskning, utdanning og praksis. Utfordringen ligger i å skape balanse mellom finansiering til ulike områder, formål og tema. Til sammen skal investeringene resultere i ønskede effekter og langsiktig virkninger på sentrale utfordringer i utdanningssektoren og bidra til ny utvikling og innovasjon.

Verden er i rask endring og utdanningssektorens rolle er sentral for å møte de store utfordringene samfunnet står overfor. Et godt utviklet utdannings og opplæringstilbud for hele befolkningen hele livet og et omstillingsdyktig arbeidsliv er grunnleggende for å nå videre målsettinger.

Mål for Utdanning og kompetanse: Forankring i Forskningsrådets strategi

De overordnede målene til porteføljen for Utdanning og kompetanse tar utgangspunkt i målbildet til Forskningsrådets reviderte strategi (2020), supplert med nasjonale mål og strategier for forsknings- og innovasjonspolitikken. Forskningsrådets overordnede målbilde består av tre overordnede mål og fem strategiske områder. Et velfungerende forsknings- og innovasjonssystem er en forutsetning for å oppnå målene og bidra til de strategiske områdene.

imagelp8q7.png

Utdanning og kompetanse legger grunnlaget for nåværende og fremtidig kunnskapsutvikling, både knyttet til forskning og innovasjon og vil kunne bidra inn i måloppnåelsen i Forskningsrådets strategi. De tre hovedmålene om Bærekraftig utvikling, Grensesprengende forskning og radikal innovasjon og Omstilling i næringsliv og offentlig sektor vil alle være relevante mål om enn på ulik måte. Det er spesielt målet om Omstilling i næringsliv og offentlig sektor hvor porteføljens innsats vil kunne bidra. Utdanning og kompetanse i et livslangt perspektiv er en viktig forutsetning her, og et godt utdannings- og kompetansetilbud er avgjørende for alt arbeidsliv og også for næringslivets konkurranseevne. Det er her behov for ny kunnskap som kontinuerlig videreutvikler utdanningens og utdanningssystemets kvalitet og relevans. Et spesielt aktuelt mål vil være Omstilling av offentlig sektor gjennom forskningsstøttet kunnskapsutvikling og innovasjon, i og med at utdanningssektoren er en viktig del av offentlig sektor.

Utdanning og kompetanse er også avgjørende for alle de strategiske områdene i Forskningsrådets strategi og vil kunne bidra inn på alle områdene Hav, Grønt skifte, Helse og velferd, Teknologi og digitalisering og Samhørighet og globalisering. Men det er særlig innenfor de strategiske områdene Helse og velferd og Samhørighet og globalisering hvor Porteføljens investeringer og forskningspolitiske rådgivning spesielt vil bidra til å nå Forskningsrådets målsettinger.

Aktuelle delmål som Porteføljen vil bidra til innenfor de strategiske områdene i strategien knyttet til Helse og velferd er:

  • Redusert utenforskap og høy yrkesdeltagelse
  • Bærekraftig velferdssystem tilpasset en endret befolkningssammensetning

Når det gjelder dette strategiområdet kan det spesielt trekkes fram at strategien peker på behovet for å sikre god helse og velferd i en mangfoldig befolkning og at det er behov for mer forskningsbasert kunnskap som kan bidra til effektive tiltak for å redusere ulikheter i levekår og helse, herunder sikre gode levekår og utdanningsmuligheter for barn og unge, og å fremme god helse fra ung alder av.

Videre peker strategien på at Norge har høy yrkesdeltagelse sammenlignet med andre OECD-land. Endringer i arbeidslivet, som digitalisering og automatisering, endrer imidlertid behovet for arbeidskraft og stiller økende krav til utdanning og kompetanse. For å sikre utdanning av høy kvalitet i hele befolkningen og fortsatt høy yrkesdeltagelse til tross for demografiske og sosiale endringer, må det investeres i forskning om forutsetningene for et inkluderende arbeidsliv, herunder tiltak for å videreutvikle utdanningene o samt redusere frafall, tidlig uførhet og sykefravær. Her vil Porteføljen kunne bidra til måloppnåelse ved å finansiere forskning som belyser problemstillinger på feltet.

Aktuelle delmål som Porteføljen vil bidra til innenfor de strategiske områdene i strategien knyttet til Samhørighet og globalisering er:

  • Et robust demokrati som nyter høy tillit og legitimitet
  • Et inkluderende, mangfoldig og likestilt samfunn

Strategien løfter fram hvordan de nordiske landene er velferdsstater som etter andre verdenskrig har vært preget av relativt små sosiale forskjeller, høy tillit i befolkningen og sterke sivilsamfunn. En aldrende og mer sosialt og kulturelt heterogen befolkning i kombinasjon med økt økonomisk ulikhet kan svekke oppslutningen om og finansieringen av velferdssamfunnet og utfordre demokratiske institusjoners legitimitet. Økt forskning om forutsetningene for et inkluderende, mangfoldig og likestilt samfunn er viktig for å motvirke en slik utvikling.

Utdanning og kompetansebygging har stor samfunnsmessig betydning og er en selvfølgelig plattform for et velfungerende forsknings- og innovasjonssystem. Samtidig er et velfungerende forsknings- og innovasjonssystem både en forutsetning for måloppnåelse på utdanningsfeltet og et mål for deler av innsatsen innenfor porteføljen. 

Porteføljens innsats vil bidra til et Velfungerende forsknings- og innovasjonssystem og her vil Porteføljen særlig kunne bidra til:

  • Godt samspill mellom utdanning, forskning og innovasjon 
  • Høy deltagelse i internasjonalt forskningssamarbeid 

Porteføljen Utdanning og kompetanse er godt forankret i Forskningsrådets strategi, og er en viktig bidragsyter til å oppnå målene.

Prioriteringer for forskningen i porteføljen

For å realisere porteføljens mål må hele Norge tas i bruk, dette gjelder at både alle deler av sektoren involveres, men også at forskningskompetanse styrkes og spres. Utdanningssektoren er en stor og sammensatt sektor med mange aktører involvert. Det er behov for å mobilisere bredt, koordinert og målrettet blant aktuelle forskningsmiljøer, statlig og lokal forvaltning.

Forskningsrådet skal investere i forskning og innovasjon på utdannings- og kompetansefeltet for å oppnå:

  • Gode og attraktive utdannings- og opplæringsmuligheter for hele befolkningen
  • Et omstillingsdyktig og kompetent arbeidsliv

Målene vil bidra til å prioritere innsats som kan gi økt livskvalitet og høyere livsmestring for den enkelte og et bærekraftig samfunn. Riktig utdanning og kompetanse og gode muligheter for læring gjennom hele livet er avgjørende for velferd og omstilling.

Referanser

1 Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for høyere utdanning og forskning 2019–2028
2 Forskning, kunnskapsmegling og bruk. Strategi for utdanningsforsking 2020–2024 (Kunnskapsdepartementet 2020)
3 Evaluation of Norwegian education research, Forskningsrådet 2018
4 Meld. St. 18 (2014–2015), Konsentrasjon for kvalitet
5 Meld. St. 16 (2016–2017), Kultur for kvalitet i høyere utdanning
6 Kunnskapsdepartemenet 2017: Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene Lærerutdanning 2025
7 Meld. St. 21 (2016-2017) Lærelyst - Tidlig innsats og kvalitet i skolen
8 Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO