Porteføljeplan for Utdanning og kompetanse

Forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter

Porteføljen har høye ambisjoner om å bidra til gode og attraktive utdannings- og opplæringsmuligheter for alle i befolkningen gjennom hele livet, et omstillingsdyktig og kompetent arbeidsliv med oppdaterte og relevante kunnskaper og ferdigheter, samt livskvalitet og livsmestring for alle. Det er behov for å fornye av forskningsfeltet, utvikle ny kunnskap av høy kvalitet og relevans for alle utdanningsnivåer og medvirke til forskningsbasert innovasjon. Porteføljens aktiviteter skal bidra til å nå hovedmål og delmål. Måloppnåelsen vil også være avhengig av en rekke eksterne faktorer i forskningsmiljøene, blant aktørene i feltet og utviklingen i sektoren for øvrig. Porteføljeanalyser og kartlegginger av ressursinnsatsen innenfor utdanningsforskning vil si noe om utviklingen over tid.

Intervensjonslogikken viser sammenhengen mellom hovedmål, delmål og tiltak, og forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter av innsatsen. Ett og samme tiltak vil kunne bidra til å nå flere delmål, på samme måte som ett tiltak vil bidra til flere og ulike resultater og virkninger. 

Porteføljen skal bidra til både faglige og strukturelle resultater. Forventede faglige resultater er flere forskningsprosjekter i internasjonal forskningsfront, bredde i faglig, teoretisk og metodisk tilnærming i forskningen, økt rekruttering til forskningsfeltet og økt forskningsbasert innovasjon i sektoren. Forventede strukturelle mer nasjonalt- og internasjonalt samarbeid, økt deltakelse av brukere/aktører i forskningen og bedre formidling av forskningsresultater. 

Resultater

Resultatene er direkte knyttet til enkeltprosjekter. Vi vil derfor bruke de tellekantene som prosjektene rapporterer på i sine sluttrapporter som indikatorer. I tillegg kan vi supplere dette med å innhente tilleggsinformasjon eller sammenligne våre data med andre kilder. Indikatorene vil i stor grad være kvantitative. Vi skiller mellom direkte resultater av forskning og innovasjon og resultater for brukerne

Noen indikatorer kan være/er: 

  • Forskningsresultater, herunder data og publikasjoner
  • Forskningsresultatene (data, publikasjoner) er åpent tilgjengelig
  • Doktorgrader
  • Innovasjoner og resultater av innovasjoner
  • Populærvitenskapelige fremstillinger og målgruppeorienterte formidlingsaktiviteter

Virkninger

Investeringer i forskning og innovasjon forskning spiller en avgjørende rolle for utvikling av utdanningsforskning og for andre profesjonsutdanninger. Grunnleggende forskning bidrar til å videreutvikle anerkjente vitenskapelige teorier og metoder som annen type forskning kan bygge videre på. Den blir utgangspunkt for ny forståelse og nye problemløsninger.

Investeringene spiller også en viktig rolle i utviklingen av forskningssystemet. Gode finansieringsverktøy er avgjørende i karriereutviklingen til forskere på ulike stadier av deres karrierer og skal også bidra til kjønnsbalanse. Investeringene skal videre bidra til å utvikle faglige tyngdepunkter og bygge sterke forskningsmiljøer i hele landet. Investeringene skal også fremme nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid.

Vi forventer også virkninger av våre tiltak for brukere utenfor akademia. Resultater som følge av porteføljens aktiviteter forventes å bli implementert og ha betydning for utvikling av sektoren. Det forventes at det blir økt tilgang til norsk forskningsbasert kunnskap av høy kvalitet som kan tas i bruk på ulike nivå i sektoren; blant f.eks. barnehagelærere, lærere, barnehage- og skoleeiere, arbeidsliv, forvaltning og politikere, men også av forskningsmiljøene. Det er forventet at forskningsmiljøene er styrket og at flere miljø er på internasjonalt nivå. En klarere kobling mellom forskergrupper bak prosjektene i porteføljen og institusjonenes strategier er viktig for å få til denne styrkingen. Videre forventes det at forskningskompetanse i enheter og virksomheter har økt, bl.a. gjennom deltakelse i nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid. Og det forventes mer forskningsbaserte lærerutdanninger. Vi skiller mellom virkninger for forskningssystemet (kortsiktige) og virkninger for brukerne (langsiktige).

Noen indikatorer kan være/er: 

  • Virkninger for forskningssystemet
    • Nasjonalt og internasjonalt samarbeid (Sampublisering og samarbeidsrelasjoner – på tvers av institusjoner og land)
    • Rekruttering til forskning
    • Karriereutvikling hos stipendiater
    • Brukermedvirkning i prosjekter
    • Vitenskapelig gjennomslag (f.eks. ta i bruk nye verktøy for å fange opp siteringer samt caser som vurderes av fagfeller ved sluttrapportering - f.eks. panel som vurderte søknaden)
    • Utdanningsrelaterte prosjekter som søker og får finansiering i åpne arenaer i Forskningsrådet
    • Prosentandel utdanningsvitenskapelige prosjekter som søker og får finansiering totalt
    • Regional fordeling av utdanningsvitenskapelige prosjekter finansiert av Forskningsrådet
    • Finansiering fra EU
  • Virkninger for brukerne utenfor forskningssystemet
    • Anvendelse av utdanningsvitenskapelig forskning og innovasjon hos brukere utenfor forskersamfunnet - i barnehage og utdanning, i forvaltningen og av myndigheter (Her kan brukere av forskning innlemmes i å vurdere forskningens virkning for dem)
    • Deltakelse fra brukere (barnehager, skoler, kommuner og fylkeskommuner) i forsknings- og utviklingsprosjekter
  • Virkninger av øvrige tiltak innenfor fagporteføljen
    • Tiltakene for fagporteføljen bidrar til å integrere utdanningsvitenskapelige perspektiver og problemstillinger i forskningen innenfor de strategiske områdene i Forskningsrådets strategi. De vil dermed både bidra til mer utfordringsrevet utdanningsvitenskapelig forskning og til målet om at den totale andelen finansiering til humaniora skal opp til fem prosent.

Samfunnseffekter

Utdanningssektoren er en sammensatt og viktig sektor som involverer store deler av befolkningen, direkte og indirekte. Innsatsen forventes å bidra til at forskningen om og for utdanningssektoren har bedre kvalitet og relevans. På denne måten forventes det at Porteføljen Utdanning og kompetanse bidrar til å øke kvaliteten i kunnskapsgrunnlaget som skal ligge til grunn for en mer forskningsbasert utvikling av sektoren. Effekten forventes å være en utdanningssektor av høy kvalitet som gir barn, elever, studenter, kandidater og andre voksne relevant kompetanse for fremtidens samfunn. Videre forventes gode og attraktive utdannings- og opplæringsmuligheter for hele befolkningen, for et omstillingsdyktig og kompetent arbeidsliv.

Forskningen skal være kritisk og uavhengig, ligge i forkant, stille nye spørsmål og åpne for det som kan bli relevant. Den grunnleggende forskningen utvikler et repertoar for forståelse og en kunnskapsberedskap som er avgjørende for å kunne håndtere både dagens og framtidige samfunnsutfordringer og har en viktig funksjon i samspill med anvendt forskning og innovasjon.

I hele spennet fra grunnleggende til anvendt forskning og innovasjon gir utdanningsforskningen bidrag som er viktige for at utdanningssystemet kan ivareta sitt mandat. Slik vil den indirekte bidra til å løse de store samfunnsutfordringene som er reflektert i Forskningsrådets strategiske prioriteringer.

Noen indikatorer kan være/er: 

  • Et utdanningssystem som gir muligheter for alle uavhengig av bakgrunn, alder, kjønn og bosted og bidrar til høy grad av fullføring i skole og utdanning.
  • Relevant etter- og videreutdanning er tilgjengelig for arbeidstakere i alle bransjer og faser i yrkeskarrieren og bidrar til høy yrkesdeltakelse
  • Ny og relevant kunnskap er tilgjengelig og tas i bruk av kompetente arbeidstakere i bedrifter og offentlige etater og bidrar til utvikling og fornyelse i hele samfunnet.