Porteføljeanalysen for Utdanning og kompetanse

Vurdering av porteføljen mot måloppnåelse

Målene

Porteføljen har tre budsjettformål med noe overlappende målsettinger; Forskning og innovasjon i utdanningssektoren- FINNUT, Forskningskompetanse for utvalgte profesjonsutdanninger - PROFESJON og Læringstetthet og læringseffekt - LÆREEFFEKT. Målene for de tre ulike budsjettformålene er noe ulike.

FINNUT har som hovedmål å utvikle kunnskap av høy kvalitet og relevans for politikkutforming, forvaltning, praksisfeltet og den enkelte samt bidra til fornyelse av forskningsfeltet og medvirke til forskningsbasert innovasjon i utdanningssektoren. Budsjettformålet har også flere delmål. Disse er:

  • Styrke kunnskapsakkumulasjon og fornyelse
  • Heve kompetanse og bygge kapasitet
  • Stimulere til teoretisk og metodisk mangfold
  • Styrke forskningens bidrag til innovasjon
  • Øke nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid
  • Bedre samarbeid og dialog med brukerne
  • Styrke kommunikasjon og formidling

PROFESJON har som mål å:

  • styrke det forskningsbaserte grunnlaget for utdanningen og profesjonsutøvelsen i helse- og velferdsutdanning, lærerutdanning, ingeniørutdanning og økonomisk-administrativ utdanning
  • Styrke og støtte opp om institusjonene strategiske prioriteringer
  • Styrke forskningskompetansen som ligger til grunn for de utvalgte profesjonsutdanningene

LÆREEFFEKT har som overordnede mål å utvikle ny kunnskap om effektene av ulike former for økt lærertetthet på de laveste klassetrinnene i grunnskolen.

  • Satsingen skal utvikle kunnskap om hvilke effekter ulike måter å bruke økte lærerressurser på i skolen har for de yngste elevenes læring og læringsmiljø.
  • Satsingen skal også gi kunnskap om hvordan økte lærerressurser eventuelt bidrar til å styrke elevenes læringsmiljø og læringsutbytte.

Måloppnåelsen knyttet til hvert budsjettformål kan vurderes for seg. Her vil vi samlet se hva som er oppnådd gjennom innsatsen i Forskningsrådet.

Fag

Bortsett fra målet om å styrke særskilte profesjonsutdanninger i PROFESJON og lærerutdanningen i FINNUT, hvor det etterspørres forskning innenfor særskilte fag, er det er ingen faglige avgrensninger i porteføljen. Utdanningsforskning er et bredt forskningsfelt som omfavner en rekke disipliner. Nesten alle fagområder er representert i porteføljen (med unntak av landbruks- og fiskerifag). Likevel medvirker den tematiske innretningen til en styrking av samfunnsvitenskapene, og særlig de pedagogiske fagene. Det gjelder i særlig grad innsatsen innenfor budsjettformålene, dvs. FINNUT; PROFESJON og LÆREEFFEKT.

Det er vanskelig å si noe om omfanget av tverrfaglighet ut ifra det tallgrunnlaget vi har tilgjengelig, men mange prosjekter er merket med flere fag. For å styrke kvaliteten i forskingen på feltet og løfte innovasjonsgraden i søknader til feltet har det vært utlyst midler med faste frister i mange år. Det har vært arbeidet godt med informasjon til miljøene og vært fokus på forutsigbarhet knyttet til utlysninger og søknadsfrister.

Tema

Ressursinnsatsen har kommet alle de fire tematiske områdene til gode, men i ulik grad. Nesten halvparten av innsatsen er rettet mot undervisning og læring, mens forskning på ledelse og organisering i utdanningssektoren er svakest prioritert med bare 12 prosent av porteføljen. Innsatsen rettet inn mot profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse ligger på 26%, tett etterfulgt av temaområdet utdanning i samspill med arbeids- og samfunnsliv med sine 18 prosent. De to siste områdene er omtrent like store og utgjør til sammen om lag halvparten av innsatsen.

Når man sammenligner den tematiske ressursinnsatsen i Forskningsrådet med den nasjonale innsatsen på feltet, ser vi at denne er nokså lik. Den nasjonale kartleggingen foretatt av NIFU benytter andre kategorier, men vi kan sammenligne ved å slå sammen Forskningsrådets to temaområder undervisning og læring og profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse og se at disse til sammen utgjør 70 prosent av innsatsen. NIFUs kategori undervisning, læring og utvikling utgjør i underkant av 70 prosent. Temaområdet profesjonsutøvelse og profesjonsutdanning, som Forskningsrådet benytter, er ikke en egen kategori i NIFUs kartlegging. Det er grunn til å tro at dette temaområdet inngår i undervisning, læring og utvikling. Dermed kan vi si at ressursinnsatsen i Forskningsrådet avspeiler den nasjonale innsatsen på feltet. Sammenligningen viser også at Forskningsrådets innsats bidrar til en styrking av forskningsfeltet forskning om utdanning og kompetanse i samspill med arbeids- og samfunnsliv da dette temaområdet utgjør en større andel i Forskningsrådet enn temaområdet forholdet mellom utdanningssystem, hjem og arbeidsliv i den nasjonale kartleggingen. Områdene i den nasjonale kartleggingen politikk og styringssystemer og økonomi og organisasjon og ledelse er til sammen noe større enn Forskningsrådets temaområde ledelse, organisering og styring i utdanningssektoren. Men forskjellene er nokså små.

Innsatsen innenfor PROFESJON er merket innenfor temaområdet profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse og utdanning i samspill med arbeids og samfunnsliv. Ressursinnsatsen her har dermed bidratt til å styrke de utvalgte profesjonsutdanningene ingeniørutdanning og økonomisk- administrative utdanninger, og grunnskolelærerutdanningen.

Det finansieres prosjekter som omhandler alle nivåer i utdanningssektoren. Innenfor FINNUTs prosjektportefølje er det foretatt en kategorisering av prosjektene som viser at det er flest prosjekter om grunnskole og høyere utdanning og færrest om voksnes læring og fagskoler. Sammenlignet med den nasjonale ressursinnsatsen er Forskningsrådets innsats nokså lik. Dersom vi ser på Forskningsrådets tall ifra samme år som den nasjonale kartleggingen, er innsatsen tilnærmet lik. Forskningsrådet hadde en større andel forskning om voksnes læring. De siste tre årene har det i Forskningsrådet vært en klar vekst i forskning om høyere utdanning og grunnskole. Noe av veksten til forskning på høyere utdanning kan blant annet skyldes utlysninger av midler til evaluering av Strukturreformen og til forskning ved grunnskolelærerutdanningene. Forskning på barnehage har holdt seg stabilt.

Fjorårets analyse viste en nedgang både når det gjelder forskning om voksnes læring og i forskning om videregående opplæring. Nedgangen kan være tilfeldig knyttet til at prosjekter avsluttes og at nye prosjekter som er innvilget ikke er med i tallmaterialet, men det kommer tydelig fram at det er svært lite forskning om fagskole og at forskning om voksnes læring hadde gått ned. Det kan tyde på at voksnes læring er et svakt forskningsområde. Det har vært gjort egne satsinger på feltet voksnes læring. Det har vært gjennomført utlysninger på feltet i regi av FINNUT, men det har også vært gjennomført fellesutlysninger med andre programmer. Prosjekter ifra denne innsatsen er i avslutningsfase og dette kan være grunnen til at det er nedgang i ressursinnsatsen. Dette viser at målrettet innsats kan være nødvendig på enkelte områder. Årets analyse viser en større prosentandel på forskningsobjektene voksenopplæring, høyere utdanning og videregående opplæring. Det kan sees i sammenheng med at porteføljestyret tok porteføljehensyn ved tildelinger i 2020 og prioriterte disse utdanningsnivåene.

Figur 1.6. Samlet innsats innenfor Utdanning kompetanse. Aktivitetsspesifikke merkinger – utdanningsnivå. Revidert budsjett. Mill. Kroner. 2017-2020. Kilde: Forskningsrådet.

Kunnskapssenter for Utdanning har i sin kartlegging av publikasjonene fra prosjekter finansiert gjennom FINNUT, vist at både hva det forskes på tematisk og hvilket nivå i utdanningssektoren som adresseres fordeler seg svært ujevnt. Vi finner de samme tendensene i vårt datamateriale 

Oversikt over forskningspublikasjonene fra finansierte prosjektene fra FINNUT, hentet 04.06.21[3]

Anvendelsesområde

Porteføljen skal dekke ulike kunnskapsbehov som både gjelder den enkeltes læring, praksisfeltets virkemåte og kunnskapsbehov for forvaltning og virkemåte. Porteføljen er i dag stor og bred og består av ulike prosjekttyper som er i ulike faser og som varierer i størrelse og omfang. Alle prosjektene har formidling og kommunikasjonsplaner for aktuelle målgrupper. Målgruppene er både forskningsmiljøer og aktører i sektoren som har ansvar for politikkutvikling på feltet og det er ulike aktører i utdanningssektoren.

For at forskningen skal bli tatt i bruk og være aktuell benyttes søknadstyper med ulik grad av brukermedvirkning. For at sektorens innovasjonsarbeid i enda større grad skal forankres i forskning, og at forskningen som finansieres skal være aktuell for sektoren, lyser programmet ut Kompetanse og samarbeidsprosjekter og Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor.

FoUoI verdikjede

For å styrke anvendelse og relevans er samarbeid og involvering av ulike brukergrupper viktig for fornyelse og innovasjon i utdanningssektoren. Gjennom aktiv porteføljestyring og dialog med forskningsmiljøene og brukerne, vil Forskningsrådet også bidra til strategisk styring og koordinering av de ulike forskningsaktørene. Budsjettformålene skal styrke forskning som har relevans for praksisfeltet, blant annet gjennom bedre samarbeid og dialog med brukerne. Innsatsen gjenspeiler i stor grad denne ambisjonen hvor mesteparten av forskningen er anvendt forskning. Utviklingsarbeid utgjør kun en liten andel, men er økende. Innovasjonsprosjektene eies av offentlig sektor. Den andelen anvendt forskning i porteføljen gir grunn til å spørre om balansen mellom forskningsartene er god og hensiktsmessig. Det er i hovedsak gjennom valg av søknadstype at man stimulerer og tilrettelegger for prosjektenes innretning. Utlysningene av kompetanse- og samarbeidsprosjekter med brukermedvirkning samt utlysningen av innovasjonsprosjekter i offentlig sektor, vil kunne bidra til å styrke samarbeidet mellom utdanningssektoren og forskningsmiljøene. De videre utlysningene av midler til forskning på effekter av tiltak vil også bidra til dette.

Arbeidsdeling nasjonalt og internasjonalt

Forskningsrådets innsats innenfor utdanning og kompetanse er konsentrert rundt de store byene, der den klart største andelen er lokalisert i Oslo-regionen. Miljøer nord for Trøndelag er svakt representert, og det er en utfordring for landsdelen med tanke på å bygge ny og relevant kunnskap av høy kvalitet i hele landet. Innsatsen bidrar derfor klart til konsentrasjon. Samtidig er det langt færre aktuelle institusjoner i landsdelen sammenlignet med Østlandet.

Mange av prosjektene har nasjonalt og internasjonalt samarbeid, noe som også er en føring for mange av utlysningene. Godt samarbeid kan bidra til høyere vitenskapelig kvalitet, kompetanseheving, kunnskapsspredning og kunnskapsdeling. Det er fortsatt behov for å utvikle og styrke forskningssamarbeid nasjonalt og internasjonalt. Men hvor nivået for internasjonalt samarbeid skal legges, kan diskuteres. For å nå ulike mål om rekruttering og kompetansebygging er det tatt i bruk ulike virkemidler. For eksempel skal utlysningene av midler til forskerprosjekter ledet av unge forskertalenter gi forskere tidlig i karrieren nye muligheter og styrke rekrutteringen til vitenskapelige toppstillinger. Utlysningene av kompetanse- og samarbeidsprosjekter med brukermedvirkning og innovasjonsprosjekter i offentlig sektor skal styrke samarbeidet mellom utdanningssektoren og forskningsmiljøene. I utlysninger er det også stilt krav om rekrutteringsstillinger på ph.d. og/eller postdoktornivå.

Finansiering

Norges Forskningsråd er regjeringens viktigste kanal for offentlig finansiering av forskning utenom basisbevilgninger til institusjonene, og en forskningspolitisk rådgiver for regjeringen og departementene. Forskningsinnsatsen gjennom Forskningsrådet er dermed et sentralt virkemiddel for at Kunnskapsdepartementet skal ivareta sektoransvaret for forskning. Kunnskapsdepartementet har ansvar for forskning for og om utdanningssektoren og skal bidra til at kunnskapsbehovet kan dekkes på kort og lang sikt. Kunnskapsdepartementet finansierer den målrettede porteføljen innenfor Utdanning og kompetanse. Det er kun 14 prosent av midlene som konkurranseutsettes gjennom Forskningsrådet.

Midlene forvaltes i tråd med tildelingsbrev og vedtatte planer. For å kunne utvikle porteføljen ytterligere innenfor kompetanseområdet, vil det kunne være aktuelt med finansiering fra flere departementer. Kunnskapsdepartementet vil i strategien[4] for perioden 2020-2024 synliggjøre hvordan departementet vil ivareta sektoransvaret for utdanningsforskning framover og hvilke initiativer og tiltak departementet vil arbeide med å gjennomføre i perioden. Strategien viser til at satsingen på utdanningsforskning har gitt resultater, men at det likevel er fremdeles mye som kan og bør gjøres for å sikre kvalitet og relevans og tilrettelegge for mer bruk av forskning i sektoren.

Bevilgningene til Forskningsrådet skal hovedsakelig dekke de langsiktige kunnskapsbehovene og bidra til å bygge forskningsmiljøer med relevant kompetanse for sektoren og forvaltningsområdene. Det innebærer blant annet å bidra til høy vitenskapelig kvalitet i forskning og metodeutvikling, fremme samordning og kunnskapsutvikling på tvers av sektorer, bidra til kunnskapsutvikling i bredden. Forskningsrådet skal, med utgangspunkt i sektorens utfordringer og mål bidra til nytte for politikkutvikling, forvaltning og tjenester.

I tillegg til Forskningsrådet finansierer også Kunnskapsdepartementet og andre underliggende etater forskning på feltet. Dette er forskning som har til hovedformål å bidra til gode kunnskapsgrunnlag på kortere og på mellomlang sikt.[5]

[3] EPPI-Mapper (uis.no)

[4] Forskning, kunnskapsmegling og bruk. Strategi for utdanningsforskning 2020-2024

[5] Forskning, kunnskapsmegling og bruk (regjeringen.no)