Porteføljeanalysen for Utdanning og kompetanse

Trender i samfunnet, næringsliv og fagutvikling som påvirker investeringsvalg

Riktig utdanning og kompetanse er avgjørende for velferd og omstilling, og det er til enhver tid stor oppmerksomhet omkring feltet. Det er stor aktivitet knyttet til utvikling av kunnskap for utdanningssektoren og svært mange utredninger og offentlige dokumenter omhandler tematikk som er relevant for porteføljen Utdanning og kompetanse. Vi vil her trekke fram noen av disse som vil kunne ligge til grunn for videre investeringsvalg.

Norsk utdanningsforskning ble evaluert i 2018 og evalueringen[6] viser at det har vært en vekst innenfor norsk utdanningsforskning målt i ressursinnsats. Evalueringen konkluderer med at flere institusjoner har god kvalitet og kapasitet i forskningen, og at forskningen i stor utstrekning tas i bruk i kommuner og fylkeskommuner. I rapporten er det samtidig pekt på noen utfordringer. Det er behov for mer publisering på høyt internasjonalt nivå, mer samarbeid nasjonalt og internasjonalt, mer brukerinvolvering, bedre rekruttering og karriereutvikling på ulike nivåer.

I Langtidsplanen for høyere utdanning og forskning 2019-2028[7] inngår høyere utdanning og forskning som forutsetning for en bærekraftig utvikling. Selv om utdanning bidrar til alle bærekraftmålene, er bærekrafsmål 4 God utdanning særlig relevant for porteføljen utdanning og kompetanse. Utdanning og kompetanse er også en forutsetning for å oppnå de tre overordnede målene styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, møte store samfunnsutfordringer og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet. Av de tematiske områdene er det særlig Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden som er relevant for porteføljen. I den reviderte nye langtidsplanen LTP fremgår det blant annet at Norge er en stor andel av befolkningen høyere utdanning og er godt tilpasset arbeidsmarkedet. Raske endringer i arbeidsmarkedet gjør likevel at det vil være et kontinuerlig behov for etter- og videreutdanning (livslang læring). Det er også et mål at Norge lykkes bedre i å rekruttere de beste talentene til forskning og reduserer gjennomsnittsalderen på doktorandene.

Meld. St. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet[8] (Strukturreformen) la til grunn at Norge trenger akademiske miljøer som kan hevde seg i den internasjonale konkurransen, møte store samfunnsutfordringer opprettholde velferdsstaten og ivareta regionenes behov. En rekke kriterier lå til grunn for konklusjonen om at det fortsatt var for mange små, og sårbare forskningsmiljøer, mange spredte, små utdanningstilbud med sviktende rekruttering og lavere internasjonal deltakelse enn ressursgrunnlaget tilsier. Det ble særlig uttrykt bekymring for kvaliteten i noen sentrale profesjonsutdanninger.

I NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling – livslang læring for omstilling og konkurranseevne[9] anbefaler Markussenutvalget at det blant annet på grunn av raske samfunnsendringer er behov for å lære hele livet, blant annet for å sikre sysselsetting og hindre utenforskap. Teknologisk og samfunnsmessig utvikling gjør at kompetanse må utvikles og fornyes. Mange arbeidstakere deltar i for liten grad i opplæringsaktiviteter i arbeidslivet og etter- og videreutdanning. Økende levealder innebærer at flere må bidra mer i arbeidslivet for å finansiere velferdsstaten. Det øker behovet for påfyll av kompetanse for alle arbeidstakere uavhengig av alder. Det er vedvarende mangler på kvalifisert arbeidskraft innen noen yrker, særlig i helse- og omsorgssektoren, grunnskolelærere, IKT, samt fagarbeidere til bygg og anlegg. Arbeidslivsrelevansen bør dessuten bli bedre i mange høyere utdanninger.

NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høgskoler[10] følger opp blant annet Markussenutvalgets innstilling og foreslår at livslang læring inngår i formålsparagrafen §2.1. Den fastslår videre at universiteter og høyskoler skal samarbeide med relevante aktører for å styrke kvalitet og relevans, en omformulering fra eksisterende UH-lov.

I NOU 2019: 25 Med rett til å mestre — Struktur og innhold i videregående opplæring[11] og i NOU 2018: 15 - Kvalifisert, forberedt og motivert — Et kunnskapsgrunnlag om struktur og innhold i videregående opplæring[12] foreslår Liedutvalget endringer i strukturen, organiseringen og fagsammensetningen i opplæringen. Utvalget foreslår at retten skal utvides fra en rett til tre års opplæring til en rett til fullføring med studie- eller yrkeskompetanse. Bakgrunnen er at mange elever starter i videregående opplæring med et svakt faglig grunnlag, og de står i fare for å ikke gjennomføre opplæringen. Utvalget foreslår flere tiltak som skal hjelpe elevene til å mestre opplæringen slik at de blir kvalifisert for videre utdanning, arbeidslivet og aktiv samfunnsdeltakelse. Utvalget foreslår at det tas flere grep for å tilrettelegge for voksnes deltakelse i videregående opplæring som svar på arbeidslivets økende behov for kompetanse.

I NOU 2018: 13 - Voksne i grunnskole- og videregående opplæring[13] har Livsoppholdutvalget utredet løsninger og modeller for inntektssikring, slik at flere voksne kan ta opplæring på grunnskole- og videregående nivå. Utvalget har vurdert dagens finansieringsordninger i Lånekassen og Nav, samt andre kommunale og statlige ordninger.

I NOU 2020: 2 Fremtidige kompetansebehov III — Læring og kompetanse i alle ledd[14] har utvalget gitt en vurdering av Norges fremtidige kompetansebehov. Rapporten bygger på NOU 2019: 2 Fremtidige kompetansebehov II — Utfordringer for kompetansepolitikken og NOU 2018: 2 Fremtidige kompetansebehov I. Rapportene ser på fylkeskommunenes arbeid med dimensjonering i videregående opplæring og går inn på kompetansemangler og drivere for endrede kompetansebehov, analyserer arbeidslivsrelevans, gjennomføring og kjønnsfordeling i høyere utdanning, samt ser nærmere på forskjeller i deltakelse i læringsaktiviteter i arbeidslivet.

I NOU 2019: 3 - Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp[15] foreslår Stoltenbergutvalget tiltak for å gjøre det enklere å få kunnskap om hvordan ulike faktorer påvirker hvordan det går med barn og unge i utdanningssystemet. De foreslår tiltak for å gi alle barn en like god start på skolegangen uavhengig av kjønn og sosial familiebakgrunn, som gjør skolen mer rettferdig og interessant for både gutter og jenter. De foreslår også tiltak for å forbedre overgangene i utdanningssystemet og kjønnsbalansen i høyere utdanning. Bakgrunnen for forslagene er at kunnskapsgrunnlaget viser at kjønnsforskjellene i opplæringsløpet er betydelige og får konsekvenser for videre utdanning, arbeid, helse og familiesituasjon senere i livet. Kunnskapsgrunnlaget om årsakene til kjønnsforskjellene er imidlertid ganske svakt som følge av at dette ikke har vært et hovedfokus i forskningslitteraturen og fordi datagrunnlaget om utdanningssystemet i Norge ikke er innrettet slik at man kan følge personer over tid.

I NOU 2019: 19 - Jenterom, gutterom og mulighetsrom. Likestillingsutfordringer blant barn og unge[16] påpeker utvalget at barnehage og skole har et særlig oppdrag i å fremme likestilling. Dette er et oppdrag utvalget mener ikke blir fulgt opp i tilstrekkelig grad. Derfor foreslår utvalget tiltak slik at hele opplæringssektoren blir i bedre stand til å inkludere likestilling og normkritikk i sitt arbeid og i pedagogisk praksis. Utvalget har utredet likestillingsutfordringer barn og unge møter i familien, barnehage, skole og skolefritidsordning, på forbrukerområdet, på skjerm og i fritiden og har særlig sett på årsaker til kjønnsdelte utdanningsvalg og på hvilke konsekvenser den digitale hverdagen har for likestilling.

Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden[17]. Regjeringen har som mål at ni av ti skal fullføre og bestå videregående opplæring i 2030. Fullføringsreformen - med åpne dører til verden og fremtiden inneholder tiltak for at flere ungdom og voksne skal bestå med studie- eller yrkeskompetanse og være godt forberedt til videre utdanning og arbeidslivet.

Meld. St. 16 (2020-2021) Utdanning for omstilling – økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning[18]. Hovedformålet med meldingen er å styrke kvaliteten og arbeidslivsrelevansen i høyere utdanning. Kandidatene skal gjøres i stand til å delta i – og selv bidra til å utvikle – fremtidens arbeidsliv. Gjennom denne meldingen vil regjeringen legge til rette for bredere dialog og mer systematisk samarbeid mellom universiteter, høyskoler og virksomheter både i stat og kommune, privat næringsliv og frivillig sektor.

Meld. St. 14 (2019-2020) Kompetansereformen – Lære hele livet[19] har som mål at ingen skal gå ut på dato som følge av manglende kompetanse. Meldingen inneholder flere tiltak rettet mot å tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har.

Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO[20] vil ha en barnehage og skole som gir muligheter for alle barn og unge – uavhengig av sosial, kulturell og språklige bakgrunn, kjønn, kognitive og fysiske forskjeller. Dette krever inkluderende fellesskap og tidlig innsats. Regjeringen vil i denne stortingsmeldingen legge til rette for at kompetansen kommer tett på barna og elevene og vil blant annet styrke det tverrfaglige samarbeidet og sette i gang et varig kompetanseløft på det spesialpedagogiske feltet for ansatte i barnehager, skoler og PP-tjenesten.

Forskning på effekter

Det er økende oppmerksomhet rundt forskning på effekter av tiltak. I Langtidsplanen for høyere utdanning og forskning 2019-2028 understrekes behovet for at effekter av tiltak må dokumenteres gjennom blant annet effektforskning og følges opp med følgeforskning ved bruk av blant annet registerdata. Videre understrekes det at økt bruk av forskningsbaserte systematiske evalueringer av tiltak og reformer i en pilotfase kan avdekke hvorvidt de er effektive før de eventuelt oppskaleres. Kunnskapsdepartementets egen utlysning innenfor Program for bedre gjennomføring og LÆREEFFEKT-satsingen er eksempler på slik tilnærming.

I Meld. St. 21 (2016-2017) Lærelyst - Tidlig innsats og kvalitet i skolen[21] beskrives ønske om å utvikle en ny modell for kompetanseutvikling som en del av Regjeringens kompetansestrategi. Meldingen presenterer et skifte i hvordan nasjonale myndigheter skal bidra til kompetanseutvikling i skolen. Målet er at alle skoler, kommuner og fylkeskommuner, gjennom samarbeid med universiteter og høyskoler, skal ta ansvar for og å ha handlingsrom til å drive kvalitetsutvikling lokalt. Modellen består av tre ordninger; en desentralisert, en oppfølgings – og en innovasjonsordning. Forskningsrådet har fått i ansvar å følge opp den siste som er kalt innovasjonsordningen. Målet med ordningen er å få mer kunnskap om hva som er effekten av tiltakene som iverksettes i barnehage/skole, slik at kunnskapen spres og tas i bruk. Utlysningen av midler til forskning på effekter av tiltak for økt kvalitet i barnehage, grunnskole og videregående opplæring er en direkte oppfølging av det som står beskrevet i denne meldingen.

Internasjonale trender

Innenfor EU er utdanning definert som et nasjonalt anliggende. Utdanning og kompetanse inngår likevel indirekte prioriteringene. Det reflekterer nok at utdanning har mange koblinger til andre politikkområder som EU er engasjert i. På tross av at utdanning er et nasjonalt ansvar, er det pågående politiske initiativer i EU som oppfordrer landene til å utvikle politikken i en gitt retning uten at det er påkrevd (soft law). Ett eksempel er EUs sosialpolitikk, hvor landene i 2017 ble enige om 20 prinsipper for hva som er sosialt rettferdig. Det første prinsippet i The European Pillar of Social rights handler om like muligheter til utdanning, opplæring og livslang læring: “Everyone has the right to quality and inclusive education, training and life-long learning in order to maintain and acquire skills that enable them to participate fully in society and manage successfully transitions in the labour market.”

I januar 2021 startet Horisont Europa opp som en etterfølger til Horisont 2020. De første utlysningene er ventet høsten 2021. En av målsettingene med Horisont Europa er å øke forsknings- og innovasjonssamarbeidet på tvers av sektorer og disipliner, inkludert samfunnsvitenskap og humaniora. Utdanning nevnes på et generelt nivå og ofte i sammenheng med andre områder, for eksempel som forutsetning for demokrati, inkludering og sosial samhørighet, like muligheter, bærekraft, arbeid og sysselsetting og digitalisering.

Den tematiske klyngen Kultur, kreativitet og inkluderende samfunn etterspør særlig fler- og tverrfaglig samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning. Det er et mål at klyngene skal være bredere, og gå mer på tvers av fag og sektorer enn hva tilfellet var i H2020. Fokuset er på samfunnsforskning i bredt, inkludert demokratisk styring, ulikhet, arbeid, utdanning, integrering, kultur og sosial innovasjon. Klyngen har tre hovedprioriteringer: Democracy and governance; Cultural Heritage og Social and Economic Transformations. Innretningen av programmet er i tråd med EUs politikkområder og bærekraftmålene (eks. bærekraftmål 4 God utdanning). Budsjettmessig er klyngen den minste av de 6 klyngene.

Den første strategiske planen for Horisont Europa (2021-2024) er under utarbeiding og skal gi grunnlag for utlysninger i 2021. For klyngen Kultur, kreativitet og inkluderende samfunn nevnes blant annet behovet for nye utdanningsmodeller som kobler kunst og andre disipliner som ingeniørvitenskap, digital teknologi og fysikk. Det trekkes også frem at digital transformasjon (inkludert AI, data analytics og blockchain) gir nye muligheter for innovasjon i utdanning og opplæring.

I planens avsnitt om støtte til forsknings- og innovasjonspolitiske prioriteringer er kopling av kunnskap mellom forskning, næringsliv og utdanning ett av seks hovedpunkter. Denne koplingen skal sikres gjennom hele utformingen av Horisont Europa. Det fremheves videre at utdanning og opplæring er en av de beste måtene å spre ny kunnskap og utnyttelse av kunnskapen på. Nye former for forskningskommunikasjon skal få ny forskningsbasert kunnskap inn i undervisningsaktiviteter, slik at studenter på alle nivåer kan bringe den nyeste kunnskapen med seg til arbeidsplasser i hele samfunnet.

Alternative valg

Analysen, og tallmaterialet som ligger til grunn for analysen, sett opp mot trender i samfunnet viser til et behov for styrket innsats innen noen områder av porteføljen Utdanning og kompetanse.

Kompetansefeltet og livslang læring blir stadig viktigere på grunn av raske samfunnsendringer og et behov for et omstillingsdyktig og fremtidsrettet arbeidsliv. Arbeidslivsrelevansen må være et uopphørlig element i flere høyere utdanninger der det tas høyde for fremtidig kompetansebehov. Forskning på feltet kan bidra til å tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse og eksisterende kompetanse blant arbeidstakere.

Et inkluderende felleskap i opplæringssektoren som gir muligheter for alle barn og unge er av stor betydning for å hindre frafall i skolen og sikre sysselsetting. Forskning på mangfold og inkluderende praksis er derfor viktig for å forebygge utenforskap.

Forskning om digitalisering av og i utdanningssektoren er viktig for å sikre at tilgjengelig teknologi gir merverdi i utdanningen. Digital kompetanse i alle instanser og nivåer er nødvendig for å sikre en systematisk bruk av teknologi for å nå mål om faglig læring.

Forskningsrådet skal være i front for å fremme kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon, både nasjonalt og internasjonalt. Porteføljen Utdanning og kompetanse kan styrke prosjektporteføljen med en større bevissthet rundt prosjekter der kjønn inngår, enten som variabel, perspektiv eller er hovedproblemstilling.

Basert på analysens gjennomgang foreslås følgende eksempler på fornyet innsats relatert til tema, forskningssystemet og internasjonalt samarbeid:

Fornyet innsats tema

  • Kompetanse, livslang læring og fagskoler.
  • Inkludering og mangfold.
  • Barnehagelærerutdanning og yrkesfaglærerutdanning.
  • Ledelse og organisering i utdanningssektoren.
  • Kjønnsperspektiver i forskning

Fornyet innsats i forskningssystemet

  • Behov for innsats for å sikre bedre regional fordeling og nasjonalt samarbeid
  • Gode robuste forskningsmiljøer
  • Rekruttering

Fornyet innsats internasjonalt samarbeid

  • Øke midlene til internasjonalisering i porteføljen og vurdere nye investeringsmuligheter

[6] Evaluation of Norwegian education research. Forskningsrådet 2018.

[7] Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for høyere utdanning og forskning 2019-2028.

[8] Meld. St. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet.

[9] NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling – livslang læring for omstilling og konkurranseevne  

[10] NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høgskoler

[11] NOU 2019:25 Med rett til å mestre — Struktur og innhold i videregående opplæring

[12] NOU 2018:15 - Kvalifisert, forberedt og motivert Et kunnskapsgrunnlag om struktur og innhold i videregående opplæring

[13] NOU 2018:13 - Voksne i grunnskole- og videregående opplæring

[14] NOU 2020:2 Fremtidige kompetansebehov III — Læring og kompetanse

[15] NOU 2019:3 - Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp

[16] NOU 2019:19 - Jenterom, gutterom og mulighetsrom Likestillingsutfordringer blant barn og unge

[17] Meld. St. 21 (2020–2021) - regjeringen.no

[18] Meld. St. 16 (2020–2021) - regjeringen.no

[19] Meld. St. 14 (2019–2020) - regjeringen.no

[20] Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO

[21] Meld. St. 21 (2016-2017) Lærelyst - Tidlig innsats og kvalitet i skolen