Porteføljeanalysen for Utdanning og kompetanse

Statistikk over relevante prosjekter i porteføljen

Nasjonal ressursinnsats til utdanningsforskning

I henhold til NIFUs seneste kartlegging[1] var den samlede ressursinnsatsen til utdanningsforskning i 2019 på 2,14 mrd. kroner, målt i driftsutgifter. Utdanningsforskning foregår i stor grad innenfor UoH-sektoren og er hovedsakelig finansiert over basisbevilgningen til universiteter og høyskoler. Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og andre offentlige kilder sto for 16 prosent. Kun en prosent av ressursinnsatsen kom fra EU. Forskningsrådet sto for 12 prosent av finansieringen. Forskningsrådets andel av ressursinnsatsen ligger omtrent på samme nivå som for eksempel velferdsforskning.

Utgifter til utdanningsforskning har økt betydelig de siste årene. De er mer enn doblet siden 2009 og har økt mest mot slutten av perioden. Nesten alle universiteter og høyskoler utfører forskning innenfor utdanningsfeltet, men innsatsen er særlig konsentrert omkring de store institusjonene. Om lag 75 prosent av utdanningsforskningen skjedde innenfor samfunnsvitenskapelige fag, hvorav 55 prosent av forskningen sorterer under pedagogiske fag.

Forskning på grunnskole utgjorde nasjonalt den største andelen av utdanningsforskningen med 37 prosent, mens forskning på høyere utdanning, inkludert doktorgradsutdanning, utgjorde litt over en fjerdedel. Forskning om barnehage utgjorde 13 prosent, mens kun 4 prosent var rettet mot læring i arbeidslivet.

I den nasjonale kartleggingen utgjorde forskning knyttet til tema undervisning, læring og utvikling den klart største andelen med 70 prosent av ressursinnsatsen. De resterende tre temaene; forholdet mellom utdanningssystem, hjem og arbeidsliv og politikk og styringssystemer samt økonomi, organisasjon og ledelse fordeler seg tilnærmet likt med i underkant av ti prosent hver.

Forskningsrådets samlede ressursinnsats

Forskningsrådets samlede portefølje innenfor Utdanning og kompetanse utgjør om lag 284 mill. kroner i 2020. Basisbevilgningene er holdt utenfor analysen. I 2017 var samlet innsats om lag 226 mill. kroner, det vil si at det har vært en vekst i perioden. Innsatsen innenfor EU var på om lag 19 mill. kroner i 2020, som er en økning på om lag 12 mill. kroner fra 2017. Se Figur 1.2 Samlet innsats innenfor Utdanning og kompetanse. Antall prosjekter. 2020.

Den største andelen av porteføljen finner vi innenfor porteføljestyrets budsjettformål. FINNUT er den klart største aktiviteten, med et budsjett på 157 mill. kroner i 2020. Se Figur 1.3 Målrettet innsats innenfor Utdanning og kompetanse. Revidert budsjett. Mill. kroner. 2017-2020.

Forskningsrådets samlede portefølje for utdanning og kompetanse har hatt en jevn vekst i ressursinnsatsen siste fem år, med unntak av perioden fra 2018-2019 da veksten var særlig stor. Den sterke veksten fra 2018-2019 skyldes i hovedsak at det ikke ble tildelt midler til forskerprosjekter i 2018, da Forskningsrådets søknadstyper var under en omleggingsperiode. Se Figur 1.1 Samlet innsats innenfor Utdanning og kompetanse. Revidert budsjett. Mill. kroner. 2017-2020.

Hovedinnsatsen kommer i hovedsak fra innsatsen gjennom FINNUT, PROFESJON og LÆREEFFEKT. Andre viktige aktiviteter er FRIHUMSAM, satsinger innen Velferd, aldring og migrasjon (VAM), helse- og velferd (HELSEVEL) og Offentlig sektor-ph.d. Også i Forskningsrådets samlede portefølje er hovedvekten av innsatsen innenfor samfunnsvitenskapelige fag. EU-innsatsen utgjør en liten, men økende andel.

Fagområder og disipliner

Samfunnsvitenskapelige fag utgjør mesteparten av den samlede porteføljen. Denne kategorien omfatter mange fag, hvorav pedagogiske fag utgjør den største andelen, men også sosiologi, psykologi og økonomi er representert innen samfunnsvitenskapelige fag. Se Figur 1.4 Samlet innsats innenfor Utdanning og kompetanse. Fag. Revidert budsjett. Mill. kroner. 2019 og Figur 1.5. Samlet innsats innenfor Utdanning kompetanse. Disipliner innen samfunnsvitenskap. Revidert budsjett. Mill. Kroner. 2017-2019.

I forlengelsen av vurderingen av innsats mot fag i porteføljen er det relevant å inkludere innsats relatert til tverrfaglighet. FINNUT skal stimulere til fler- og tverrfaglighet, som et middel for å produsere kunnskap og kompetanse av høy kvalitet og relevans.

Temaområder

Undervisning og læring er det største tematiske området i porteføljen med en ressursinnsats på 44 prosent. Vel en fjerdedel (26 prosent) går til Profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse, og 18 prosent går til Utdanning i samspill med arbeids- og samfunnsliv. Forskning på ledelse og organisering i utdanningssektoren er svakest representert i porteføljen med 12 prosent, men en økning fra 9 prosent i 2019.

Figur 1.8 Samlet innsats innenfor Utdanning og kompetanse fordelt på temaområder. Revidert budsjett. Mill. kroner. 2020

Kjønnsperspektiver i forskning

24 prosent av porteføljen omfatter også kjønnsperspektiver i forskning. Kjønnsperspektiver i forskningen tar sikte på å forstå sammenhenger mellom kjønn og andre forhold av samfunnsmessig, biologisk og teknologisk karakter.

Søknadstyper

Søknadstypen Forskerprosjekt er den hyppigst brukte i porteføljen; i omtrent 37 prosent av bevilgningene går til denne søknadstypen. Majoriteten av disse finansieres gjennom den målrettede innsatsen i budsjettformålene (FINNUT og LÆREEFFEKT), mens de øvrige i hovedsak er finansiert gjennom VAM og FRIHUMSAM. Unge forskertalenter, som også er forskerstyrte prosjekter er først og fremst finansiert gjennom FINNUT.

Annen støtte, som utgjør 12 prosent, har vært benyttet til ulike virkemidler, blant annet offentlig sektor-ph.d. og kompetanse og samarbeidsprosjekter og forskning på effekter av tiltak i FINNUT. Denne søknadstypen utgikk i 2019, og kompetanse og samarbeidsprosjekter ble en egen søknadstype som av årets analyse utgjør 10 prosent. Søknadstypen Institusjonsforankrede strategiske prosjekter er benyttet både innenfor PROFESJON-satsingen og i FINNUT for ulike strategiske formål (bl.a. sentre for barnehagerelevant forskning) og utgjør 16 prosent i 2020. Fra og med 2019 er det ikke lenger mulig å benytte søknadstypen Institusjonsforankrede strategiske prosjekter. Både kategoriene Øvrige og Annen støtte gradvis vil derfor minke i omfang de kommende årene. Innenfor kategorien Annen institusjonsstøtte finnes en nettverksbasert forskerskole for lærerutdanning, NAFOL- Nasjonal forskerskole for lærerutdanning som finansieres i perioden 2010-2021, og som i 2020 utgjør 1 prosent.

Innenfor kategorien Ingen søknadstype finner vi bidrag til internasjonal deltakelse. FINNUT deltar i det nordiske forskningsprogrammet "Education for Tomorrow" i regi av NordForsk og NORFACE-programmet "Dynamics of Inequality Across the Life-course (DIAL)".

FINNUT har hatt en særlig innsats rettet mot innovasjon i offentlig sektor. Innovasjonsprosjekter utgjør en stadig større andel av porteføljen, og i 2020 består nitten prosent av porteføljen av innovasjonsprosjekter. Se Figur 1.8 Samlet innsats innenfor Utdanning og kompetanse. Fordelt på søknadstype. Mill. kroner. 2020.

FoUoI-verdikjede

Fordelingen mellom forskningsarter redegjøres for under kapittel 3 om porteføljens budsjettformål. Porteføljen forholder seg til et forskningsfelt med varierende kapasitet, kvalitet og kompetanse og en sektor med mange aktører. Det er derfor nødvendig med en differensiert strategi med variert bruk av ulike støtteordninger og søknadstyper som samlet understøtter porteføljens målsettinger. Forskning knyttet til fagmiljøer og talenter omfatter støtteformer der hovedformålet er å fremme langsiktig grunnleggende forskning, tematisk uavhengig forskning og styrke rekrutteringsinnsatsen. 30 prosent av den samlede ressursinnsatsen har gått til prosjekter med dette formålet. 27 prosent av den samlede porteføljen er markert med tjenesterettet FoU. Med tjenesterettet FoU menes prosjekter hvor hele eller deler av verdiskapningen realiseres ved introduksjon av nye eller forbedrede tjenester.

Sektor

UH-sektoren hentet ut i overkant av halvparten (55 prosent) av den samlede innsatsen fra Forskningsrådets portefølje Utdanning og kompetanse, mens instituttsektoren hentet ut 14 prosent. Næringslivet mottar kun en liten andel på 3 prosent. En forholdsvis stor andel på 28 prosent av ressursinnsatsen sorterer under kategorien Øvrige. Dette omfatter offentlig sektor som kan være barnehageeiere, skoleeiere, kommuner og fylkeskommuner. I innovasjonsprosjekter i offentlig sektor kategoriseres også UH-sektor som offentlig sektor og faller inn under kategorien Øvrige. Se Figur 1.9 Samlet innsats innenfor Utdanning og kompetanse fordelt på sektor. Revidert budsjett. Mill. kroner. 2020.

Regional fordeling

Forskningsrådets fordeling av midler til utdanning og kompetanse er ujevnt fordelt mellom regionene. 44 prosent av ressursinnsatsen gikk i 2020 til institusjoner i Oslo og Viken. Vestlandet mottar om lag en fjerdedel av ressursinnsatsen (29 prosent) mens 12 prosent gikk til Trøndelag. Kun syv prosent av innsatsen er fordelt til institusjoner nord for Trøndelag. Den relative regionale fordelingen har vært stabil i perioden 2017-2020. Se Figur 1.10 Samlet innsats innenfor Utdanning og kompetanse fordelt på regioner. Revidert budsjett. Mill. kroner. 2017-2020

Internasjonalt prosjektsamarbeid

I 2020 utgjorde internasjonalt prosjektsamarbeid 47 prosent av den samlede porteføljen. Den forholdsvis lave andelen prosjekter med internasjonalt prosjektsamarbeid skyldes delvis at porteføljen består av søknadstyper som ikke særskilt etterspør dette. Det gjelder særlig søknadstypene rettet mot offentlig sektor som OFFPHD og Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor. De fleste prosjektene har etablert samarbeid innenfor Europa. Se Figur 1.11 Innsats i portefølje for utdanning og kompetanse til internasjonalt prosjektsamarbeid 2017-2020. Revidert budsjett. Mill. kroner og 1.12 Innsats i portefølje for utdanning og kompetanse til internasjonalt prosjektsamarbeid 2017-2020. Antall prosjekter. Revidert budsjett. Mill. kroner

Bidrag til andre porteføljer

I den samlede porteføljen for Utdanning og kompetanse inngår 271 prosjekter, med en innsats tilsvarende 303 mill. kroner (merket beløp) i 2020, inkludert EU. Prosjektene inngår også i en rekke andre porteføljer. Ett og samme prosjekt kan inngå i flere porteføljer og teller dermed mer enn en gang i statistikken. Summen av bidragene vil derfor være mer enn den samlede innsatsen i porteføljen. Den største gruppen på 227 prosjekter tilsvarende 274 mill. kroner inngår i porteføljen Samfunnsvitenskap. Den nest største gruppen, som består av 101 av prosjekter til en sum på 109 mill. kroner i 2019, inngår også i porteføljen Demokrati, styring og fornyelse. Mange prosjekter (63 prosjekter/tilsvarende 99 mill. kr.) inngår også i porteføljen Velferd, kultur og samfunn. 50 prosjekter tilsvarende 75 mill. kr. inngår i porteføljen for Muliggjørende teknologier, mens 32 prosjekter, tilsvarende 42 millioner inngår i porteføljen for Helse. Prosjekter i den samlede hovedporteføljen inngår også i porteføljen til Humaniora, Industri og tjenestenæringer, MNT-fag, Hav, samt Energi, transport og lavutslipp med en mindre andel. Se Figur 1.7 Innsats innenfor utdanning og kompetanse i egen og andre porteføljer i millioner kroner og antall prosjekter. 2020.

[1]Ressursinnsatsen til FoU innenfor tema- og teknologiområder i 2019 (unit.no).