Porteføljeanalysen for Utdanning og kompetanse

Innsats innenfor porteføljens budsjettformål

Innsatsen innenfor porteføljens budsjettformål følger i store trekk mønsteret beskrevet under porteføljen samlet. I 2020 lå innsatsen innen budsjettformålene på om lag 200 mill. kroner fordelt på 145 prosjekter. Målt i kroner utgjør dette 67 prosent av den samlede porteføljen. Innsatsen innen budsjettformålene skiller seg fra porteføljens samlede innsats ved at den utelukkende finansieres gjennom en av følgende aktiviteter:

  • FINNUT
  • PROFESJON og prosjektene fra forløperen SHP
  • LÆREEFFEKT
  • UTNAM [2]

Se Figur 2.1. Målrettet innsats innenfor porteføljestyrets budsjettformål. Aktivitet og søknadstype. 2020.

Fagområder og disipliner

Innenfor porteføljestyrets budsjettformål sorterer majoriteten av ressursinnsatsen under det samfunnsvitenskapelige fagområdet. Av denne innsatsen utgjør pedagogiske fag hovedinnsatsen, noe mer enn den gjør i den samlede porteføljen. Også under budsjettformålene er matematikk og naturfag, samt teknologi representert, men i mindre grad enn i den samlede innsatsen. Innsatsen innenfor teknologi er i hovedsak finansiert gjennom PROFESJON, mens innsatsen innenfor matematikk og naturfag er fordelt mellom alle aktiviteter. Figur 2.9 Samlet innsats innenfor porteføljens budsjettformål. Fordeling på fagområder for portefølje og aktiviteter. Revidert budsjett. Mill. kroner. 2020. og Figur 2.10 Samlet innsats innenfor porteføljens budsjettformål. Disipliner innen samfunnsvitenskap. Revidert budsjett. Mill. kroner. 2018-2020.

Søknadstyper

Fordeling av innsatsen innenfor porteføljens budsjettformål gjenspeiler godt fordelingen i den samlede porteføljen.

Forskerprosjekter utgjør 37 prosent av ressursinnsatsen innenfor porteføljens budsjettformål. Søknadstypen er et viktig virkemiddel for å fremme forskningskvalitet. Forskerprosjekt for fornyelse er hyppigst brukt og utgjør 87 prosent av forskerprosjektene. 14 prosent av forskerporsjektene sorterer under varianten Unge forskertalent. Denne søknadstypen har FINNUT benyttet ved flere utlysninger for å utvikle forsketalenter og sikre rekruttering. Se Figur 2.4 Samlet innsats innenfor porteføljens budsjettformål. Søknadstyper, Forskerprosjekt varianter. Revidert budsjett. Mill. kroner. 2020.

Rekruttering har i tillegg vært vektlagt i søknadstypen Institusjonsforankrede strategiske prosjekter. Denne søknadstypen er hyppigst benyttet innenfor porteføljens budsjettformål og utgjør 16 prosent i 2020. Søknadstypen har vært benyttet i den første utlysningen av PROFESJON i 2017 (og forløperen SHP) for å bygge forskningskompetanse i høgskolesektoren. FINNUT har også finansiert to sentre for barnehagerelevant forskning innenfor denne søknadstypen. Søknadstypen vil bli erstattet av andre søknadstyper fra og med 2020, eksempelvis forskningssenter av typen strategisk miljøstøtte.

En annen søknadstype som benyttes innenfor porteføljens budsjettformål er Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor som utgjør 18 prosent av ressursinnsatsen. Kompetanse- og samarbeidsprosjekter utgjør ti prosent.. Se Figur 2.3 Samlet innsats innenfor porteføljens budsjettformål. Søknadstyper. Andel av revidert budsjett. Mill. kroner. 2020.

FoUoI-verdikjede

Ressursinnsatsen innenfor budsjettformålene i porteføljene er i hovedsak merket anvendt forskning. 13 prosent er merket grunnforskning og finner sted både i institutt- og UH-sektoren. Seks prosent av prosjektene innenfor porteføljens budsjettformål er merket utviklingsarbeid. Utviklingsarbeidet knyttes særlig til innovasjonssatsingen innenfor FINNUT. Se Figur 2.8 Samlet innsats innenfor porteføljens budsjettformål. Forskningsart per søknadstype. Revidert budsjett. Mill. kroner. 2017-2019.

Sektor

UH-sektoren mottar størst andel av ressursinnsatsen innenfor budsjettformålene, det er omtrent samme andel som for den samlede innsatsen i porteføljen til Utdanning og kompetanse. Den forholdsvis høye andelen som går til UH-sektor, har blant annet en sammenheng med porteføljens innretning og valg av søknadstyper. PROFESJON (og forgjengeren SHP) er en strategisk innsats rettet mot UH-sektoren. Det er først og fremst FINNUT som lyser ut midler det er aktuelt for andre sektorer å søke på. Her henter instituttsektoren ut bevilginger hovedsakelig gjennom forskerprosjekter, mens kategorien offentlig sektor henter ut bevilgningene gjennom innovasjonsprosjekter i offentlig sektor. Fra LÆREEFFEKT henter UH sektor og instituttsektor ut omtrent like stor andel. Se Figur 2.5 Samlet innsats innenfor porteføljens budsjettformål. Sektor og aktivitet. Revidert budsjett. Mill. kroner. 2017-2020.

Samarbeid – nasjonalt og internasjonalt

Prosjekter kan inngå i ulike formelle samarbeidsrelasjoner og ett prosjekt kan ha flere samarbeidsrelasjoner. For FINNUT-prosjektene ser det ut til at UH-institusjonene, som har de fleste prosjektene, samarbeider omtrent like mye med andre UH-institusjoner som med utlandet og øvrige, dvs. hovedsakelig offentlig sektor. For prosjekter i instituttsektor ser vi et liknende mønster, de samarbeider omtrent like mye med andre institutter som med UH-institusjoner og med utlandet, men her er tallene små. Prosjekter forankret i offentlig sektor (kategorien Øvrige) er UH-institusjoner hyppigste samarbeidspart og lite samarbeid med utlandet og instituttsektor. For de øvrige aktivitetene er tallene svært små. Se Figur 2.12 Samlet innsats innenfor porteføljens budsjettformål. Samarbeid mellom sektorer og utlandet. Antall prosjekter. 2020

Innenfor porteføljestyrets budsjettformål har i underkant av halvparten etablert formelt samarbeid med utenlandske forskningsinstitusjoner. Landene som inngår i flest samarbeidsprosjekter i porteføljen er Storbritannia (17 prosjekter), USA (13 prosjekter), Danmark (12) og Sverige (15). Kun to prosjekter har formelt samarbeid med FoU-institusjoner utenfor Europa og Nord-Amerika. Se Figur 2.11 Samlet innsats innenfor budsjettformål. Samarbeidsland. 2020.

Regional fordeling

Fordelingen av prosjektporteføljen innenfor budsjettformålene følger samme mønster som den samlede innsatsen, men den ujevne fordelingen mellom landsdeler er enda mer uttalt. 65 prosjekter har prosjektansvarlig fra en institusjon i Oslo-området, mens kun tre prosjekter har prosjektansvarlig nord for Trondheim. Det har ikke vært foretatt regionale prioriteringer i aktivitetene som sorterer under porteføljens budsjettformål. Se Figur 2.13 Samlet innsats innenfor porteføljens budsjettformål. Prosjektansvarlig fordelt på fylker. Revidert budsjett. Mill. kroner. 2020

Kjønns- og aldersfordeling

Blant prosjektlederne er det samlet sett en overvekt av kvinner, men aldersfordelingen varierer noe mellom aktivitetene. I de små satsingene (PROFESJON, LÆREEFFEKT, SHP, UTNAM) er det få prosjekter, og variasjonen i kjønn og alder kan gi tilfeldige utslag. I FINNUT er det flest prosjektledere i aldersgruppen 50-59 år og her er andelen kvinner høy. I den nest største aldersgruppen på 40-49 år er ni av 38 prosjektledere menn. Se Figur 2.14 Samlet innsats innenfor porteføljens budsjettformål. Kjønns- og aldersfordeling prosjektleder. 2020.

For alle aktivitetene samlet ble det i 2020 utført 57 doktorgradsårsverk. Av doktorgradsårsverkene var om lag 49 tilknyttet FINNUT-prosjekter. Ser vi alle aktivitetene under ett var det aldersgruppen 30-39 som hadde flest doktorgradsårsverk.

Kjønnsbalansen varierer mellom aktiviteter og aldersgrupper. Med unntak av PROFESJON er det klart flere årsverk utført av kvinnelige doktorstipendiater enn av mannlige. I FINNUT er det aldersgruppen 30-39 år som har flest kvinnelige stipendiatårsverk. Se figur 2.15. Samlet innsats innenfor porteføljens budsjettformål. Kjønns- og aldersfordeling stipendiater. 2020.

[2]UTNAM har vært en egen aktivitet hvor utdanningsforskningsmiljøer kan søke om midler til kortere eller lengre opphold i Norge for nordamerikanske toppforskere. Aktiviteten er avsluttet i 2019