Programplan

Språk

Forskning på samenes språk er svært viktig, både for å styrke samiske språk i samfunnet og for å utvikle samisk kultur. Et vesentlig utgangspunkt for forskning er at samiske språk er levende, mangfoldige og truede urfolksspråk som har blitt brukt over veldig lang tid i et stort geografisk område på tvers av grensene mellom Norge, Sverige, Finland og Russland. Dette gjør samiske språk unike i europeisk sammenheng.

I Norge har noen samiske språk status som offisielle språk og de er en viktig del av Norges fellesskap og kulturarv. Språk er en sterk identitetsmarkør, og mange samer kan oppleve språksorg fordi de ikke har lært seg et samisk språk eller fordi de ikke har overført sitt samiske språk til sine etterkommere. Det er svært verdifullt for det samiske samfunnet at studier omfatter språkenes rolle som bærere og formidlere av kultur og identitet. Det er også av stor betydning å klarlegge og analysere de samiske språkene som har blitt mest utsatte for undertrykkelse og som er mest usynliggjorte og truede i en norsk kontekst. I Norge er disse språkene lulesamisk, pitesamisk, sjøsamisk, sørsamisk, umesamisk og østsamisk/ skoltesamisk. I denne sammenhengen er støtte og forskning veldig viktig for lulesamisk og sørsamisk som fortsatt har aktive språksamfunn, men er i en tidskritisk situasjon.

Samisk språkforskning bør relateres til bred internasjonal forskning innenfor hvert av de prioriterte områdene:

Språktilegnelse, språkopplæring, flerspråklighet og pedagogikk

Samiske språk har tradisjonelt blitt overført muntlig fra én generasjon til den neste i hjemmet og i lokalsamfunnet. Imidlertid har skriftspråk, skriftlige læremidler, skriftlig litteratur og formell undervisning i senere tid fått stadig større plass i samisk språktilegnelse og -opplæring enn tidligere. Språksituasjonen er i endring også i de områder hvor samisk tradisjonelt har stått sterkt. Forskning av tilegnelse og læring av samiske språk behøves for å bevare og utvikle språkene som barn og unges daglige kommunikasjonsspråk. Storsamfunnets historiske undertrykkelse av samiske språk med det språkbyttet det brakte med seg, og manglende lokale arenaer der samiske språk kan høres og brukes, har likevel ført til at det er svært relevant å utforske læring av samiske språk, både som første- og andrespråk, samt vilkårene for språkbevaring, språkutvikling, språkvitalisering og flerspråklighet, i tillegg til språkopplæringsmetoder og effektivitet. Dette bør gjøres i ulike geografiske områder og i ulike sosiolingvistiske sammenhenger fordi de samiske språkenes situasjon i dagens samfunn varierer. Også relevante pedagogiske og fagdidaktiske problemstillinger er interessante her.

Språk som kulturbærere og som kilder til informasjon om historiske forhold

Samiske talespråk har i løpet av historien både fjernet seg fra, og nærmet seg, hverandre. De har påvirket og blitt påvirket av både hverandre og av ikke-samiske språk. De historiske omstendighetene som ligger bak disse påvirkningene, er lite utforsket. Hvert enkelt samisk språk og hver samisk dialekt bærer med seg kunnskap om tidligere tider, nedfelt i grammatikk, ordforråd og muntlige tradisjoner. De bærer også med seg kunnskap om samfunnsutvikling, praksiser og samfunnet slik det er nå. Et helhetlig bilde av Nord-Europas historie og kulturer forutsetter tilstrekkelige undersøkelser, detaljerte beskrivelser og kartlegging av samiske språk i forhold til hverandre og andre språk. Forskning på språk som kulturbærere og kilder til informasjon om historiske forhold, kan bidra til synliggjøring av historiske samiske tilstedeværelser og til økt bruk av samiske språk i dag.

Språkstrukturer, menneskelige språkevner og litteratur

Siden samiske språk har grammatiske egenskaper som både er svært sjeldne blant verdens språk og som utfordrer populære språkvitenskapelige teorier, kan de fortelle mye om menneskenes egenartete språkevner. Forskningen kan bidra til mer dekkende modeller for grammatikk og kognisjon. Vi trenger samisk språkforskning som kan bidra til språkvitenskapelig forskningen generelt, ogtil å utvikle mer effektive materialer til språkopplæring og språkteknologi. Forskning om den moderne samiske litteraturen er interessant fordi den reflekterer det tradisjonelle samiske samfunnet så vel som dets fornyelsesprosess. I tillegg viser litteraturen også kulturelle og språklige likheter og ulikheter gjennom tid og rom.

Språk og navnepolitisk forskning

Det er utviklet statlige virkemidler for å styrke bruken av samisk språk i forvaltningsområdet for samisk språk. Med hjemmel i stedsnavnloven er det åpnet opp for bruk av samiske stedsnavn i det offentlige. Det er behov for forskning på bruken av disse virkemidlene, gjennomføringen og effektene av tiltakene.