Programplan

Samisk identitet og samfunnsbygging

En moderne samisk samfunnsformasjon har de siste tiårene utviklet seg med et formelt politisk system og institusjonsbygging på mange felt, som politikk, utdanning, medier, forskning, helse, næringsliv, kunst, kultur og kulturminner. Samtidig har det blitt gjennomført mange reformer, og nye lover er blitt vedtatt for å styrke det samiske samfunnet. I programplanperioden vil vi særlig oppmuntre til forskning på hva reformene, institusjonene og lovene som har blitt etablert og gjennomført faktisk har betydd for det samiske samfunnet. Det er særlig behov for studier med en komparativ metodisk innretning, med vekt på nordiske land. Vi ønsker studier med både samtidige og historiske perspektiver, ettersom de siste tiårenes utvikling må forstås både med blikk på samtiden sin, men også utviklinger i tidligere perioder. Tre overordnete tema skal prioriteres:

Samisk identitet og selvartikulering

Det er viktig å undersøke de mangeartede relasjonene mellom samiske samfunn, andre befolkningsgrupper og norske myndigheter. Dette inkluderer en sterkere vektlegging av å undersøke hvordan identitet- og samfunnsbygging har foregått og foregår, med betoning av samiske aktørers mangeartede roller og på deres ulike relasjoner med myndighetsaktører og andre befolkningsgrupper. Hvordan denne utviklingen har påvirket ulike maktrelasjoner innenfor det samiske samfunnet er viktige spørsmål, liksom studier av relasjoner mellom samiske aktører og andre aktører innenfor det norske storsamfunnet. Her vil vi oppmuntre til både lengre og kortere historiske perspektiv – særlig i utforskingen av hvilken betydning samisk identitet har hatt på ulike steder til ulike tider og i ulike sammenhenger. Her trengs det komparativ forskning, særlig i en nordisk sammenheng, men også komparativt i forhold til andre minoriteter og urfolk. Søkelys på kompleksiteten i samiske samfunn og på kjønn, kan utfylle perspektivene.

Forskningen bør også ta for seg det kollektive nivået av samisk identitet og selvartikulering. Dette innebærer å studere hvordan innenfor- og utenforskap defineres i Sápmi. I dette inngår formelle strukturer (som valgmanntall til Sametinget og uformelle strukturer knyttet til identitetsmarkører
(som språk og næringstilhørighet). Det innebærer også å studere framveksten og betydningen av et eventuelt minoritetspolitisk/rettslig hierarki i norske, regionale og internasjonale sammenhenger.

Samiske organisasjoner og politisk system

Sametinget står sentralt i nasjonsbyggingen og den praktiske gjennomføringen av det samiske folks rett til selvbestemmelse. Det skal være ett representativt politisk organ som skal betjene det samiske folket og sivilsamfunnet. Hvordan dette har utviklet seg og hvilke utfordringer som finnes, vil være sentrale forskningsoppgaver. Likevel er det mange årsaker til hvorfor mange samer ikke melder seg inn i valgmanntallet. Vi bør kunne få en bedre forståelse av valg, velgeratferd og valgmanntall til Sametinget. Et særskilt administrativt system med ansvar for ulike samiske saksområder er gradvis bygd opp gjennom lovgivning, institusjonsetablering og myndighetsoverføring og -integrering der Sametinget er sentralt. Tingets plass og posisjon i det norske styringssystemet og i det samiske samfunnet, er slik i stadig utvikling og her trengs det videre forskning, også sett i forhold til Sverige og Finland, der Sametingets formelle posisjon og rolle som representativt organ er annerledes. Forskning om forutsetningene for å etablere et felles Sameting over de nordiske statsgrensene, er også av betydning, spesielt sett i lys av utkastet til en nordisk samekonvensjon.

Stat, kommuner, fylkeskommuner og andre forvaltningsenheter i det norske samfunnet er knyttet til en forvaltnings- og beslutningsstruktur der Sametingets rolle ikke alltid har vært, eller er, avklart. Det vil være relevant å belyse dynamikken i de ulike relasjonene Sametingene har utviklet eller inngår i, og grunnlaget for politiske prioriteringer. Dette gjelder særlig innenfor saksfelt av direkte betydning for det økonomiske grunnlaget for samiske næringsinteresser ettersom dette har avgjørende betydning for realisering av retten til økonomisk selvbestemmelse.

I det samiske samfunnslivet er det også etablert andre institusjoner, f.eks. livsløpsinstitusjoner, kulturelle institusjoner, forskningsinstitusjoner og helse- og sosialtjenester. Flere av disse har jobbet mye med samisk kultur og selvforståelse. Det vil være en viktig oppgave å frambringe mer forskningsbasert kunnskap om premissene for, og betydningen av, disse institusjonene, og om hvordan samiske institusjoner fungerer som premissleverandør for det samepolitiske feltet. Aktuelle problemstillinger innenfor rammen for forskningsprogrammet kan knyttes til politiske institusjoners utvikling og relasjoner til det samiske samfunnet og verden utenfor, herunder det nordiske samarbeidet og urfolkssamarbeidet. Særlig sentralt står spørsmål om demokratiutvikling, maktdeling og offentlighet. Medienes rolle og innhold vil være viktig i den sammenhengen. Innsamling og bearbeiding av kunnskap fra de som har vært med i denne utviklingen, gjerne i form av oppbygging og bruk av samlinger av skriftlige og muntlige kilder til politisk kultur og samfunnsbygging, kan også være aktuelt for forskningsprosjektene.

Rettsutvikling

For samfunnsbyggingen er også gjeldende rettsforhold av stor betydning. Analyser av konsekvensene av de rettslige reformene som er blitt gjennomført i Norge er viktige – både innenfor det samiske samfunnet og i relasjon til andre befolkningsgrupper. Dette er f.eks. språkloven, konsultasjonsordningen, Finnmarksloven og Finnmarkskommisjonen. Her vil også Samerettsutvalget III, om land-vann/retts-situasjonen i Troms og Nordland og videre sørover i sørsamisk område, være viktig. Det er også viktig å utforske rettsoppfatninger og bruksinterne kriterier og normer for vurdering av hva slags bruk som etablerer rettigheter, likedan hvordan naturresurser skal forvaltes. Det samme gjelder forskning på i hvilken grad lover og regelverk, som konsultasjonsordningen blir gjennomført i praksis og fulgt opp av ansvarlige myndigheter. Urfolksperspektivet er sentralt i den sammenhengen, blant annet rettigheter, med- og selvbestemmelse, kapasitets- og kunnskapsutvikling og samarbeid mellom stater og urfolk.
Selvbestemmelse kan ikke bare forstås innenfor rammen av nasjonalstaten, men også innenfor det internasjonale rom. Studier av rettsutvikling innebærer også å studere hvordan nye rettsregler har blitt etablert, både i de enkelte stater der samene bor og internasjonalt. Dette aktualiserer studier av det samiske samfunns forhold til overnasjonale institusjoner og virksomhetsfelt. Forskning og kunnskap om eksisterende konvensjoner, samt utviklingen av nye rettslige instrumenter, vil ha betydning for den videre samfunnsutviklingen. Sentralt her er samiske aktørers bidrag og deltakelse i den internasjonale urfolksbevegelsen, i tillegg til andre bidrag til internasjonale politiske prosesser og rettsutvikling.