Programplan

Oppvekst og utdanning

De samiske samfunnene er en del av en verden som er i stadig endring. Slik er både globalisering og urbanisering viktige utviklingstrekk. Utdanning er viktig for den enkeltes helse, livskvalitet, samfunnsengasjement, sosiale integrasjon og tilknytning til arbeidslivet. Med det helhetlige utdanningsløpet som utgangspunkt, kan utdanningsforskning dreie seg om alt fra tidlig barnehage til høyere utdanning. Et viktig skille innenfor området utdanning i samiske sammenhenger er på den ene siden mellom urfolksutdanning/samisk utdanning, forstått som utdanning for samiske barn/elever/studenter, om samiske forhold, på samiske språk, og på den andre siden majoritetsskolen, forstått som utdanning til majoritetsbefolkningen om samiske forhold. På begge områdene er forskningsbehovet stort. Storfamilie og utvidete slektsnettverk har i dag integrert nye ideer om kjønn, familiekonstellasjoner og byens landskap. Teknologi og medier er en integrert del av den verden samiske barn og unge lever i. Tre overordnete tema skal prioriteres:

Samisk skole og utdanning

Til grunn for utdanningsfeltet innenfor samisk forskning ligger at Norge baserer sin utdanningspolitikk hva angår det samiske samfunnet, på nasjonalt lovverk og internasjonale forpliktelser. Samer både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk har rett til utdanning på samisk og til utdanning om samiske forhold. Den samiske skolen, forstått som skoler i forvaltningsområdet for samisk språk som følger Kunnskapsløftet Samisk, er i stadig utvikling, men møter nye utfordringer. Disse skolenes praksis og erfaringer behøver forskning. Det bør også forskes på hvordan samisk skole og utdanning virker og foregår på ulike nivåer og temaområder. Særlig bør det rettes oppmerksomhet mot lulesamiske, pitesamiske, østsamiske/skoltesamiske og sørsamiske områder. Praktisk rettet forskning på undervisningsmetoder og fagdidaktikk knyttet til samisk utdanning er også viktig. Dette kan for eksempel være bruk av tradisjonell kunnskap og/eller samiske språk. I mange samiske lokalsamfunn er frafallet fra skolen et problem. Dette gjelder også samiske lokalsamfunn. Forskning på samiske forhold bør omfatte frafallstematikk i områder med samiske barn/elever/studenter. Her er kjønn en viktig faktor å trekke inn.

Majoritetsskolen og medborgerskap

Enhver som vokser opp i Norge, skal gjennom å ta del i offentlig utdanning erverve seg kunnskaper om samisk historie og samfunnsliv. Således bør en del av forskningen om utdanning dreie seg om hvorvidt eller i hvor stor grad statens forpliktelser og målsetninger blir nådd. Til dette ligger også forskningen på majoritetsskolens behandling av samiske og urfolksrelaterte temaer. I all utdanningsforskning innenfor programmet er det behov for forskning utført i ulike disipliner og med ulike metoder. Det dreier seg om utdanning som politikk, om hvordan utdanning, for eksempel gjennom læringsressurser og læreplaner, artikulerer og definerer samisk identitet og tradisjon, samt om utdanning som praksis, fra didaktikk til klasseromsforskning. Videre er utdanningens plass i samfunnet, både nasjonal og lokalt, et sentralt område. Til dette ligger spørsmålet om utdanningens forhold til medborgerskap. Både urfolksutdanning og majoritetsskolen er knyttet til ideen om medborgerskap, og rommer en dualitet der samiske barn/elever/studenter skal bli både samiske og norske medborgere, og der medborgerskap i Norge for samtlige barn/elever/studenter innebærer å ha kunnskaper om samisk historie og samfunnsliv.

Oppvekst og identitet

Utviklingen i de samiske samfunnene de siste årene har medført nye betingelser for samiske barn og unges oppvekst og selvartikulering. Samtidig er det store forskjeller i hvordan og i hvilken type samfunn samiske barn vokser opp i. Barn og unge deltar i dag på mange ulike sosiale arenaer, både virtuelle og fysiske. Hvilken plass den samiske identiteten og selvartikuleringen har på de ulike arenaene, er et interessant forskningsområde. Oppvekst foregår i mange brytningspunkter, mellom familie og storsamfunn, mellom det uorganiserte og det organiserte, mellom subkultur og hovedstrøm, og mellom skole og fritid. Den samiske ungdomsorganiseringen er et område som er åpent for nye forskningsgrep. Til dette ligger både festivalkultur og global(isert) urfolksidentitet. Viktig er også forsking på konkrete oppvekstsvilkår for barn og ungdommer, som for eksempel netthets, som på mange måter kan være avgjørende for identitetsutviklingen.