Programplan

Levekår og befolkningsutvikling

Det samiske folk er heterogent og levekår for enkeltmennesker er, og har vært, preget av forhold knyttet til både samfunnsutvikling og individuelle forhold. Det er behov for forskning på levekår og befolkningsutvikling i samiske samfunn både i et historisk og samtidsperspektiv. Dette programområdet er særlig egnet for prosjekter som kombinerer humanistisk/samfunnsfaglig metode og helsefaglig metode. I programperioden skal følgende overordnede tema prioriteres:

Levekår og helse

For å forstå hvordan den enkelte samiske samfunnsborger opplever det gode liv (eller ikke), bør forskning på dette feltet fokusere både på individnivået og på hvordan politiske beslutninger på makronivå skaper rammer for dette. Vedtak som angår for eksempel næring, kommunikasjon og
institusjonsbygging (eller -nedlegging), kan gi effekt for enkeltmennesket og lokalsamfunnet. Levekår kan ses i sammenheng med oppvekstforhold, utdanning, yrkesvalg, bosted og -form, fritid og rekreasjon, livsløpsmønster og helse – fysisk så vel som mentalt. Forskningsbasert kunnskap om både det enkelte felt og sammenhengen mellom disse, er nødvendig. Det trengs forskning på betydning av levekår på individnivå, for eksempel om helse og muligheter for å realisere livsplaner, men også på samisk samfunnsnivå. Stresshåndtering i kampen for det gode liv handler også om kampen for levebrød og livsform. Det bør forskes på hvordan eller om samiske primærnæringsutøvere – i tillegg til samer generelt – opplever en slik situasjon. I tilknytning til dette vil det være relevant å studere historiske forskjeller i helse og levekår blant samiske samfunn og i forhold til andre grupper, og hvorfor slike forskjeller har oppstått og vedvart.

Demografi og bosettingsmønstre

Forskning på demografi og bosetting er sentralt for å øke både kunnskap og bevissthet om det samiske samfunn både i tid og rom. Demografisk forskning vil kunne gi statistiske og numeriske data om for eksempel helseindikatorer, alders- og kjønnssammensetning, ekteskapsmønster og familiestrukturer i det samiske samfunnet. Slike data vil kunne bidra til å nå målet om mest mulig likeverd levekår for samer i forhold til resten av samfunnet. Forskning på bosettingsmønstre vil kunne påvise flyttemønstre, årsaker til og konsekvenser av urbanisering for den enkelte og for det samiske samfunnet. Forskningen kan ta utgangspunkt i de som bor i byer, på små steder eller for det samiske samfunnet som helhet.

Kulturell resiliens

Forskning kan gi kunnskap om betydningen av kultur og identitet for levekår og livskvalitet. En av assimileringspolitikkens konsekvenser var at store deler av den samiske befolkningen ble satt i et "avmaktsforhold" til myndighetene og majoritetssamfunnet og ble sosialt og kulturelt marginalisert. Presset mot samiske samfunn og tradisjonelle leveveier fortsatte som følge av moderniseringsprosesser og ulike reguleringstiltak. I dag er dette særlig aktuelt for reindriftsnæring og sjøsamisk fiskeri. Forskning kan bidra med kunnskap om hvilke forhold som bidro til at enkeltmennesker og familier – i ulike geografiske steder og til ulike tider – ble del av storsamfunnets kultur, mens andre beholdt en tydelig samisk identitet.