Programplan

Kulturuttrykk

Samene som folk er en svært heterogen gruppe med flere språk og ulik nærhet til historiske, så vel som nåtidige, erfaringer med majoritetssamfunnet. Kulturuttrykk – både materielle og immaterielle – skaper gjenkjenning og tilhørighet, samtidig som nytolking og nyskaping skjer. Kulturen må videreføres og læres, og en stadig økende kunnskapsproduksjon kan gjøre at flere kulturuttrykk blir (gjen-)kjent og akseptert som samiske. I dag ser vi en stor diversitet i det samiske samfunnet, både når det kommer til bosted, næring, religiøsitet, kjønnsroller og partnerskap.

For mange er samisk kultur identisk med levemåten og kulturen i det førmoderne samfunn for ca. 100 år siden. Men kulturuttrykk er ikke statiske, de er i stadig omforming og endring og reflekterer i stor grad de samiske samfunnsborgernes bevissthet i forming av egne liv – noe som kan gjøre forskningen utfordrende. Som del av et verdenssamfunn der kommunikasjon skjer raskt, kan også internasjonale kulturuttrykk bli bearbeidet og gjort til samiske.

Behovet for kunnskap som kan skape forståelse for endring, men også se kontinuitet i kulturuttrykkene, er derfor stor. Forskning på brytninger mellom fortid og nåtid, ”det tradisjonelle” og ”det moderne” innenfor ulike kulturuttrykk, er ønskelig. Det samme gjelder komparasjon av kulturuttrykk mellom ulike samiske regioner og mellom samer og andre folkegrupper. Dette gjør det utfordrende for politiske beslutningstakere, og derfor nødvendig med forskningsblikk også internt i de samiske samfunn. Tre overordnete temaer skal prioriteres:

Historie og samfunn

Uten kunnskap om fortiden kan det være vanskelig å forstå kulturuttrykk i dagens samfunnsliv. En del immateriell kultur har blitt overlevert uten en samisk «merkelapp». Større kunnskap om samiske historiske forhold, både om virkelighetsforståelse og materielle uttrykk, gir ofte større legitimitet for samisk bosettingshistorie og levevis. Samisk forhistorie og historie er ennå relativt lite utforsket, og forskning på ulike aspekter av samisk fortid – både empiriske studier og teoretiske tilnærminger – vil derfor fortsatt være et prioritert og viktig felt innenfor samisk forskning. Arkeologisk og skriftlig kildemateriale kan være utgangspunkter for å tolke ulike sider ved fortidige samfunn, som samfunnsorganisering, ressursbruk, bosettingsform, virkelighetsforståelse og relasjoner til andre folkegrupper i ulike geografiske områder. Videre kan studier av samisk gjenstandsmateriale i museumssamlinger gi ny viten om hvordan samiske kulturuttrykk har blitt formet og endret over tid, og kan slik bidra til ny forståelse av samisk fortid.

Kulturarv og virkelighetsforståelse

Forskning på muntlige tradisjoner og skriftlig litteratur omfatter beretninger og tekster av blant annet samiske sagn, fortellinger, myter og joik. Disse representerer også viktige kildekategorier, som bl.a. kan være en innfallsvinkel til emner som moral, livssyn og forestillingsverden. Samenes tradisjonelle kunnskaper, praksiser, samfunnsliv og forestillingsverden, finnes bevart i både eldre og nyere beretninger/tekster utgitt som skrifter, lydinnspillinger og videoer i ulike arkiv. Dette materialet bør gjøres tilgjengelig og forskes på i høyere grad enn det gjøres i dag, i likhet med forskning som omfatter innsamling og analyse av muntlige beretninger fra personer som har vokst opp i et bestemt miljø.

En interessant problemstilling er hvordan fortiden inngår i dagens samiske selvforståelse og brukes aktivt i forming av samtida. En viktig side ved dette er framveksten av religiøsitet som tar sitt grunnlag fra samisk religion, samt forskning som ser på hvordan offentlig religion (kirken) utvikler symboler, liturgi og egne samiske institusjoner. Religion og spiritualitet er et område som ofte hører til dypstrukturelle kulturuttrykk, og det er behov for forskning for å forstå hvordan en tradisjonell virkelighetsforståelse kan prege både et moderne religiøst og sekulært samisk liv. En annen side er hvordan fortidsfortellinger inngår i samisk kunst, utdanning og politikk.

Kulturminner – både materielle og immaterielle – er en viktig del av kulturarven, ikke minst i samisk sammenheng, der det skriftlige kildematerialet er begrenset. Kulturminneforskning kan gi en bedre forståelse av relasjonen menneske–natur, og hvordan samer har brukt landskapet og sjøen i ressursutnytting. Stedsnavn er kulturminner og kan fortelle mye om hva som var (og er) viktig i omgivelsene. Verdigrunnlag, ressurser og forvaltningspraksis, både i den samiske og den øvrige nasjonale kulturminneforvaltningen, virker i relasjon til både det samiske og øvrige samfunnet.

Nyere kulturuttrykk og formspråk

I nyere tid har det innenfor flere kulturuttrykk vært stor grad av innovasjon og fornying, synliggjort blant annet i samisk litteratur, joik, musikk, teater, dans, film og bildende kunst, samt duodji (samisk kunsthåndverk). Dette er kulturuttrykk som når ut til både samer og andre, og vil derfor kunne ha stor innflytelse på samisk selvforståelse og også majoritetsbefolkningens forståelse av samer. Det er felt hvor tradisjonelle uttrykk og praksiser i større eller mindre grad kombineres med et moderne formspråk, slik at mer forskning på dette feltet kan skape en forståelse av disse endringstendensene, som igjen kan være innfallsvinkler til å forstå også andre sider ved det samiske samfunnet. Også samisk kunsthistorie og dokumentasjon og analyser av rådende uttrykk i moderne samiske kunstformer, er forskningsfelt der det er ønskelig med økt innsats.