Programplan

Klima og miljø

Klimaendringer representerer globale utfordringer, men samtidig vil de få ulike lokale konsekvenser. Kunnskap om lokale forhold er derfor nødvendig både for å forstå lokale endringer og effekter, og for å tilrettelegge for best mulig tilpasning og omstilling. Naturressursbaserte næringer vil være spesielt sårbare for endringer som påvirker vekstforhold, vegetasjon, beiteforhold og tilgang på beite til ulike årstider. Tre overordnete tema skal prioriteres:

Reindrift og husdyrhold

Klimaendringer utgjør et forskningsfelt av stor interesse for reindrift, som også ellers står overfor store utfordringer knyttet til press fra konkurrerende bruk av arealer som vindkraft-utbygging og mineralutvinning på den ene siden, og interesser for vern av naturen på den andre siden. Endrede vekstforhold vil ha betydning for forholdet mellom beitedyr, vilt og rovdyr. Forskningsbasert kunnskap om rovdyrbestander og hvordan disse påvirker vilkårene for reindrift og husdyrhold – kombinert med effekter av klimaendringer – er nødvendig. Effekter av klimaendringer kommer gjerne på toppen av andre inngrep og begrensinger, noe som vil kunne gjøretilpasninger og omstillinger vanskelig. Forskingsfeltet vil kunne styrkes ved komparative studier av klimaeffekter, ulike tilpasningsstrategier og oppbygging av omstillingskapasiteter. I tillegg til humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning vil det også være fruktbart å integrere miljøfaglige tilnærmingsmåter i studier av naturgrunnlaget for naturressursbaserte næringer.

Tradisjonell kunnskap og miljøvern

Forskning på samisk tradisjonell kunnskap er viktig i studier av naturressursbaserte næringer. Tradisjonell kunnskap er gjerne innflettet i livsanskuelser, og innebygd i ulike praksiser knyttet til ressursutnyttelse og bruk av land/hav. Dokumentasjon av tradisjonell kunnskap om bruk av landskap/sjøskap og ressurser er av betydning både i ressursforvaltningssammenheng, i forbindelse med kartlegging av rettigheter og i studier av verdensanskuelser. Dokumentasjon av tradisjonell kunnskap vil videre inngå som sentral kilde ved sårbarhetsanalyser og utforming av tilpasnings- og omstillingsstrategier knyttet til klimaendringer. Dette gjelder både for samisk reindrift og for annen samisk bruk av land og nære havområder. I denne sammenheng er det et stort behov for å dokumentere og analysere tradisjonell økologisk kunnskap og landskap i fjorder i sjøsamiske bosetningsområder.

Miljøvernaktivisme har vært en sentral del av nyere samisk historie, og står sentralt innenfor urfolkspolitikk og samarbeid også i dag. Det er behov for forskning på hvordan tradisjonell kunnskap aktiveres og endres i møter med endrede kunnskaps- og forvaltningsregimer. Det gjelder også betydningen av internasjonalt urfolkssamarbeid og økt kjennskap til andre urfolks tradisjonskunnskap. Like viktig er forskning som behandler problemstillinger om ulike konsekvenser av den senere rettsliggjøringen av statusen til tradisjonell kunnskap, som følge av den nyere lovgivning om naturmangfold og miljøvern.

Klimaendringer og næringsutvikling

Klimaendringer vil også kunne gi endrede vilkår for næringsutvikling, friluftsliv og turisme i samiske bosetningsområder. Det vil være av stor betydning å få kunnskap om hvordan samiske aktører blir inkluderte i etableringen av ny og økt næringsvirksomhet som forutsetter endret bruk av areal, og hvilke samarbeidsregimer som fungerer.