Programplan

Bakgrunn og utfordringer

Bakgrunn

Den politiske bakgrunnen for Program for samisk forskning er føringer i tidligere stortingsmeldinger. Sametinget og Norges forskningsråd ble i Stortingsmelding nr. 36 og 52 (1992–93) bedt om å utrede forhold knyttet til samisk forskning. Forskningsrådet brukte disse utredningene som bakgrunn for å utarbeide en handlingsplan for samisk forskning som ble vedtatt av Hovedstyret 06.09.00. Program for samisk forskning var ett av tiltakene i handlingsplanen.

Forskningsrådets første program for samisk forskning løp i perioden 2001–2005 som en del av Forskningsrådets handlingsplan for samisk forskning. Programmets mål ble formulert på følgende måte: "Programmets hovedmål er å rekruttere og stimulere til forskning som kan gi ny forståelse og nye perspektiver, og å stimulere til tverrfaglig og fler-institusjonelt samarbeid innenfor samisk forskning. Programmet skal ivareta og utvikle fagfelt, forskningsområder og -miljøer som til dels har svakere forskningstradisjoner enn de tradisjonelle og etablerte. Samtidig skal programmet bidra til å bygge et kunnskapsgrunnlag som kan være til nytte både for samiske og norske beslutningstakere".

Innenfor en budsjettramme på 35,2 millioner kroner, finansierte programmet i sin første periode nesten 40 forskningsprosjekter, herunder flere doktorgrads- og studentstipend – inkludert omtrent 30 formidlingsprosjekter av ulik art.

I februar 2007 godkjente styret for Divisjon for vitenskap programplanen for Program for samisk forskning II. Programmets overordnede mål ble i denne perioden å styrke samisk forskning, både når det gjelder kvantitet og vitenskapelig kvalitet. I tillegg skulle programmet bidra til god formidling av samisk forskning. Programperioden løp fra 2007 til sommeren 2017.

Et utvalg ledet av professor Nils A. Butenschøn kartla i 2012 omfanget av utviklingstrekk, behov og målsettinger for samisk forskning og høyere utdanning i en rapport med navn Langs lange spor – om samisk forskning og høyere utdanning. Ifølge utvalget var det i 2010 14 institusjoner engasjert i samisk forskning. Disse hadde 217 forskere som til sammen utførte 103 forskerårsverk. Institusjonenes grunnbudsjetter var den viktigste finansieringskilden med 45 prosent av grunnlaget. Forskningsrådet sto for 27 prosent av finansieringen. Utvalget understreket at det var behov for mer finansiering av samisk forskning. Strukturelt la utvalget vekt på at det var viktig å bevare samisk som vitenskapsspråk, at det burde rekrutteres flere samer til forskning, og at det burde etableres nettverk og forskerskoler for samisk forskning. Tematisk ga ikke rapporten sterke føringer utover det å trekke fram behov for komparativ forskning nordisk, sirkumpolært og globalt.

I 2015 bevilget Forskningsrådet over 21 millioner til forskning på samiske forhold. Nesten 15 millioner av bevilgningene er gitt over andre programmer enn det for samisk forskning. Tallene har i begge tilfellene økt kraftig siden 2005.

I sluttevalueringen fra programstyrets for Program for samisk forskning II fra 2017 ble det foreslått å vektlegge følgende for en ny programperiode:

  • utviklingen av langsiktig forskning av høy kvalitet om samiske forhold ved å satse på postdoktorstipend, og å øremerke stipend, gjesteforskermidler og professor II-stillinger til spesielle tema
  • rekruttering av samer til forskning og utvikling av samisk som vitenskapsspråk gjennom å støtte forprosjekter og oversettelse av samisk til engelsk
  • nettverksbygging og internasjonalisering gjennom å støtte utenlandsstipend, professor II stillinger, internasjonale arbeidsmøter, internasjonal publisering av forskning med samisk som arbeidsspråk, samt å ha et tydeligere søkelys på komparativ urfolksforskning
  • belyse kompleksitet og mangfold i det samiske samfunnet ved å inkludere temaområder som berører store endringer i nordområdene, religion, demografi og bruk av registerdata; formidling gjennom særskilte utlysninger av støtte til publisering og arrangementer, samt å sette søkelyset på samiske publiseringer

I divisjonsstyrets vedtak fra november 2016 står det at Program for samisk III skal være et faglig bredt grunnforskningsprogram for samiske problemstillinger innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. I tillegg skal det også åpnes for forskning på områder prioritert i Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024, herunder klima- og miljøfeltet. Tilleggsfinansiering ut over midlene som har vært avsatt i forrige periode vil kreves for å kunne realisere denne målsettingen uten å nedprioritere samfunnsvitenskapelige og humanistiske problemstillinger.

Styret oppnevnte følgende utvalg til å utarbeide en plan for det nye programmet

  • museumsleder Marit Myrvoll, Várdobáiki museum (leder for utvalget)
  • professor Nils Oskal, Samisk høgskole
  • førsteamanuensis Bruce Morén-Duolljá, Nord universitet
  • førsteamanuensis Torjer Andreas Olsen, Universitetet i Tromsø, Senter for samiske studier
  • førsteamanuensis Ulf Mörkenstam, Stockholms universitet, Statsvetenskapliga institutionen
  • førsteamanuensis Hanne Hagtvedt Vik, Universitetet i Oslo, Institutt for arkeologi, konservering og historie
  • Faglig leder Ann Ragnhild Broderstad, Universitetet i Tromsø, Senter for samisk helseforskning. Foreslått av Sametinget. (til 31.01.17)


I mandatet for planutvalget står det at «Programplanen bør forholde seg til det som tidligere er bygd opp gjennom de foregående programmene, til «huller» i det som tidligere er oppnådd, og til nye forskningsbehov som er oppstått, både innad i det samiske samfunnet, i forholdet mellom samene og majoritetssamfunnet og i internasjonal sammenheng. Utvalget bør også vurdere om det er behov for å utvide programmet utover forskning innen humaniora og samfunnsvitenskap, med forskning på klima- og miljøfeltet.» Planutvalget har prioritert å videreutvikle de foregående programmene, og supplere denne nye programplanen med forskning innenfor klima- og miljøfeltet.

Rammene for det nye programmet er basert på Forskningsrådets overordnede prinsipper for etablering av programmer, herunder Retningslinjer for programplan, og på det sittende programstyrets sluttrapport. Utkastet til programplan har vært lagt ut på Forskningsrådets hjemmeside for kommentarer, og utvalget har drøftet innkomne innspill. Vi har hatt møter med Sametinget om utarbeidelsen av programplanen både før og etter oppnevning av planutvalget.

Program for samisk forskning blir fra 2017 et fast program med rullerende programplan. Programplanen løper fra juni 2017.

Utfordringer

Det er et stort behov for kunnskap om samisk språk, kultur, levekår og samfunnsutvikling i fortid og i nåtid. De fleste samene bor i Norge, og den norske staten har derfor et særlig ansvar for å rekruttere samer til forskning og å finansiere langsiktig forskning av høy kvalitet om samiske samfunn, både innenfor og utenfor Norges grenser.

Samisk identitet, bosettingsmønstre og ulike relasjoner i Sameland, eller Sápmi, har vært i endring i et langt historisk perspektiv som følge av ytre og indre forhold. De siste hundre årene – og særlig de siste tretti år – har dette også dreid seg om politisk organisering og institusjonsbygging som generelt kan sies å være en nasjonsbyggingsprosess. Det har samtidig blitt fattet flere politiske vedtak for å bedre forholdene for samene som urfolk og å sikre retten deres til selvbestemmelse.

Nasjonsbygging i Sápmi innebærer at det bygges et felles rammeverk både institusjonelt og idémessig, noe som kan skape nye samhold og fellesskap, spenninger og skillelinjer. Forskning kan belyse kompleksitet og mangfold i det samiske samfunnet, i relasjoner til andre befolkningsgrupper og i storsamfunnet. Forskning vil videre kunne bidra til økt forståelse av institusjonalisering som den praktiske utviklingen av samisk selvbestemmelse, og hvordan denne bærer i seg de betingelser og begrensninger som finnes for videreutvikling av denne innenfor de stater samene bor i. Komparativ forskning er særlig egnet, både historisk og samtidig, nordisk og internasjonalt.

Forskning på kulturelle uttrykksformer og kulturell diversitet kan øke forståelsen av tidligere og pågående endringsprosesser. Det vil kunne gi oss en bedre forståelse av samisk selvforståelse og livsvalg i nåtid og fortid, inkludert betydningen av for eksempel kjønn, alder, geografi, klasse samt andre forhold. De samiske samfunnene kjennetegnes av både språklig og kulturell kontinuitet og revitalisering og opplever økt synlighet både i Norge og internasjonalt. Samiske språk er mangfoldige, unike og truede urfolksspråk og samtidig er de en bærebjelke i samisk kultur. Språkene bærer og formidler kunnskap om samfunnsutviklingen og samfunnets nåværende situasjon. Forskning kan støtte språkbevarings- og språkvitaliseringsaktiviteter som vil kunne brukes av nåtidige og fremtidige samiske språksamfunn. Dette gjelder særlig i områder der samiske språk er i en tidskritisk situasjon.

Den samiske befolkningens levekår og livskvalitet har endret seg mye i løpet av de siste generasjonene. Det er behov for mer kunnskap om de samtidige og langsiktige konsekvensene av fornorskingspolitikken. Videre trengs det forskning på gjennomføring og konsekvenser av politiske vedtak i de siste tiår som er gjort for å bevare samisk kultur og høyne levekår. Samisk oppvekst og utdanning peker seg ut som et område med særlig stort behov for forskning.

Forutsetningene for næringsvirksomhet og kultur er i endring som følge av klimaendringer. Disse endrer samtidig norske og internasjonale interesser i de samiske tradisjonelle bosettingsområdene. Klimaendringens betydning for natur og samfunn må undersøkes, herunder både negative konsekvenser, tilpasningsbehov og muligheter for nyttige innovasjoner og positive samfunnsendringer. Forskning kan også gi oss en bedre forståelse av i hvilken grad etablerte og nye samarbeidsregimer bidrar til problemløsning.

Program for samisk forskning er et tillegg til den nokså begrensede forskning om samiske forhold som skjer gjennom andre program i Forskningsrådet, EU og andre sammenhenger. Programmet vil bidra til at samiske forskere og forskning om samiske forhold gjør seg sterkere gjeldende innen disse, og dette inkluderer å initiere felles arenaer og samfinansiering med Forskningsrådets andre program.
Programmets prosjekter og andre aktiviteter vil gi samer og andre bedre innsikt i forhold av sentral betydning for samisk identitet og samfunnsutvikling, noe som vil kunne gi bedre beslutningsunderlag for både samiske og norske myndighetsorganer.

Etikk

Alle prosjekter må utvikles og gjennomføres i henhold til nasjonale lover og retningslinjer for etikk i forskningen.