Porteføljeplan for Samisk samfunn og kultur

På lang sikt er det forventet at forskningen har bidratt til at politiske beslutningstakere og andre har kunnet vedta og gjennomføre bedre og informerte tiltak for å sikre det samiske folks språk, kultur og samfunnsliv og at dette har fått økt forståelse og aksept på alle nivå i det samiske samfunnet og i storsamfunnet. Forskningen har også bidratt til å styrke samiske språk som urfolksspråk og synliggjør språkenes og den tradisjonelle kunnskapens betydning for bærekraftige samiske samfunn.

Det er imidlertid svært utfordrende å synliggjøre de langsiktige effektene av grunnleggende forskning, men viktig for å øke forståelsen og bevisstheten om hvor avhengig samfunnet er av bred kunnskap. Man må analysere effektene slik at man tar høyde for at grunnleggende forskning ofte først har effekter på lang sikt og innenfor områder som ikke alltid kan defineres på forhånd. Det er mange faktorer i samfunnet som bidrar til samfunnseffekten av samisk-relevant forskning innenfor hovedsakelig humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning. Spørreundersøkelser kan f.eks. si noen om befolkningens holdning til forskning (oppfatning av forskningens positive og negative effekter, samt nytten av forskning for det enkelte individ). Det er også naturlig å bygge videre på metodikken som ble utviklet i evalueringen innenfor humaniora og samfunnsfag hvor forskningsmiljøene sendte inn eksempler på samfunnsbidrag innenfor fagene. Man kan også trekke på aktører og beslutningstakere som aktivt arbeider med forskningsrådgivning (slik som Det Norske Videnskaps-Akademi), samt mottakere av forskningsbasert rådgiving slik som politikere, departementer og bedrifter.