Porteføljeanalysen for Petroleum

Trender i samfunnet, næringsliv og fagutvikling som påvirker investeringsvalg

Petroleumsforskningen er forankret i målene i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning [3], da spesielt Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne og Møte store samfunnsutfordringer. Videre er petroleum en sentral satsing under prioriteringen Hav der Regjeringen peker på at den vil "legge til rette for økte verdier fra næringene i hav- og kystområdene og på kontinentalsokkelen gjennom satsing på forskning og høyere utdanning og utvikling av ny teknologi". Et av fem hovedbudskap under satsingen på havområdet er blant annet at "videre verdiskaping og sysselsetting i havnæringene er sentralt for norsk økonomi og samfunn." Langtidsplanen slår fast at petroleumsnæringen er den største blant havnæringene, målt i verdiskaping, investeringer, eksportverdi og inntekter for staten, og bidrar med arbeidsplasser over hele landet.

Den nye Havstrategien [4] fremhever at FoU for å øke utvinningen fra produserende felt er et prioritert område for å sikre økt ressursutnyttelse på norsk sokkel. Strategien peker også på betydningen av at det nylig etablerte Lavutslippssenteret (PETROSENTER) forventes å mobilisere flere gode søknader til programmer som DEMO 2000 og PETROMAKS 2.

Norges teknologistrategi for petroleumssektoren (OG21) ble etablert i 2001 for å identifisere teknologiske prioriteringer for en effektiv og miljøvennlig petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. OG21 strategien [5]
revideres hvert 4-5 år og ble sist revidert i 2016, og med følgende strategiske prioriteringer: Maksimal ressursutnyttelse, minimal miljøpåvirkning, forbedret produktivitet og reduserte kostnader, utvikle innovative teknologier og tiltrekke, utvikle og beholde de beste talentene.

Petroleumsnæringen er Norges største næring, og for å sikre at petroleumsaktiviteten på norsk sokkel forblir framtidsrettet må ny teknologi utvikles og tas i bruk. Dette understrekes i en rapport utarbeidet av OG21 og Rystad Energy der det blant annet fremmes fire anbefalinger for hvordan petroleumsnæringen skal sikre økt kostnadseffektivitet og sikkerhet, samt lavere utslipp av klimagasser. Rapporten om effekten av offentlig finansiert petroleumsforskning, omtalt i kap. 3, viser klart at betydelig omstilling tilknyttet kostnadseffektivitet og sikkerhet er realisert. For å realisere sistnevnte målsetting om lavere klimagassutslipp fremheves for eksempel karbonfangst og -lagring, utvikling og implementering av lavutslippsteknologier på tvers av sektorer og tiltak som stimulerer til investeringer i CO2-reduserende teknologier.

Både Storting og Regjering har uttrykt et særskilt behov for "grunnleggende og anvendt forskning for å forhindre store ulykker og forbedre helse, arbeidsmiljø og sikkerhet i en tid der petroleumsvirksomheten er preget av nye teknologier, effektiviseringskrav og store omskiftninger" (LTP3). Et viktig verktøy for dette er satsingen på Storulykker og arbeidsmiljø i PETROMAKS2.

Medlemmene i KonKraft (Norsk olje og gass, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, LO med Fellesforbundet og Industri Energi) lanserte nylig nye klimamål for 2030 og 2050. Målene innebærer at olje- og gassindustrien i Norge skal redusere sine klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030 (sammenlignet med 2005), og videre ned mot null innen 2050. Dette er meget ambisiøse klimamål som forutsetter en fortsatt betydelig satsing på forskning og teknologiutvikling i årene fremover.

I desember 2019 lanserte EU den nye vekststrategien til Europa, the European Green Deal, og strategien vil være et viktig verktøy for å implementere FNs bærekraftsmål. Det er en strategi for å kutte klimagassutslipp samtidig med å skape arbeidsplasser. Et sentralt mål er å oppnå nullutslippssamfunnet innen 2050, og å oppnå økonomisk vekst som er avkoblet fra ressursbruk. Flere av grepene som strategien peker på som nødvendige for å oppnå dette har relevans for petroleumsporteføljen. Det pekes for eksempel på økt bruk av offshore vindturbiner, digitale verktøy blant annet for fjernmåling av luft- og vannforurensing, CCS, hydrogen og brenselceller, samt energilagring og flere andre teknologier som aktører i petroleumsporteføljen har mulighet for å utvikle og implementere.

3 Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–202
4 Regjeringens oppdaterte havstrategi: Blå muligheter
5 O21-strategien