Porteføljeanalysen for Petroleum

Statistikk over relevante prosjekter i porteføljen

Fag/teknologi

I prosjektporteføljen til de målrettede aktivitetene PETROMAKS 2 og DEMO 2000 ble 84 prosent av budsjettet for løpende prosjekter utbetalt til prosjekter merket med Teknologi. Tilsvarende andel for prosjekter innen Matematikk og naturvitenskap var 13 prosent. Innen Samfunnsvitenskap var andelen på om lag 1,6 prosent. Antall prosjekter og andelen av budsjettet innen målrettet petroleumsforskning merket med Samfunnsvitenskap har sunket i perioden 2016-2020, fra 4,3 prosent i 2016. Det var 9 aktive prosjekter innen Samfunnsvitenskap i 2016, mens det i 2020 var 3.

Søknadstilfang og -kvalitet

PETROMAKS 2 og DEMO 2000 behandlet i 2020 totalt 121 søknader gjennom 4 ulike utlysninger. Om lag 38 prosent av søknadene ble sendt inn av forskningsorganisasjoner, både med og uten forpliktende samarbeid med bedriftspartnere. De gjenværende søknadene ble sendt inn av bedrifter.

33 og 42 søknader ble sendt inn til Petroleum gjennom de løpende utlysningene for henholdsvis Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) og Demonstrasjonsprosjekt i næringslivet (IP-D). Dette var en oppgang i antall søknader sammenlignet med de siste årene. Samtidig fikk Forskningsrådet Petroleum ekstra midler fra Olje- og energidepartementet gjennom en tiltakspakke vedtatt av Stortinget for å motvirke noen av de negative effektene av COVID-19, og disse midlene ble blant annet brukt for å øke mengden midler som PETROMAKS 2 og DEMO 2000 tildelte gjennom disse utlysningene. Av de 75 søknadene kunne derfor 31 prosjekter av høy kvalitet igangsettes. Alle prosjektene som fikk bevilgning hadde hovedkarakter på 6 eller 7 (hvor 7 er høyeste mulig karakter), og alle hadde minst karakter 5 på kriteriet "Forskning og innovasjon".

PETROMAKS 2 deltok også med midler i utlysninger for Forskerprosjekt for fornyelse (FP) og Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet (KSP-K). Dette er søknadstyper til bruk for forskningsorganisasjoner, henholdsvis uten og med forpliktende samarbeid med bedrifter. Det kom inn 25 FP-søknader relevante for Petroleum, og 2 av disse ble bevilget. Innen Petroleum var midlene til nye Forskerprosjekter tematisk avgrenset til områdene "reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø" og "storulykkerisiko og arbeidsmiljø". Det kom bare inn 21 KSP-K søknader, noe som dermed fortsatte den nedadgående trenden i antall slike søknader fra 2017, da det ble sendt inn 44 søknader av tilsvarende type. Av de 21 KSP-K søknadene i 2020 ble 8 prosjekter av svært høy kvalitet igangsatt.


Aktørbildet og FoUoI verdikjede

Prosjektene i porteføljen fordeler seg over et bredt spekter av FoUoI-verdikjeden, helt fra grunnforskning til pilotering/demonstrasjon og kommersialisering av ny teknologi. Av det totale budsjettet i den målrettede porteføljen i 2020 på 365 mill. kroner, ble om lag 43 prosent benyttet av prosjekter gjennomført av leverandørindustrien, både med og uten samarbeid med oljeselskaper. I den øvrige porteføljen (inkl. prosjekter med finansiering fra EU-satsinger), hvor det totale budsjettet var på 193 mill. kroner, var det tilsvarende tallet på om lag 8 prosent.

Figur 1 - Andel av total bevilgning til løpende prosjekter i 2020 per sektor fra målrettede og øvrige aktiviteter

 

Det er noe variasjon fra år til år, men i den øvrige petroleumsporteføljen er det typisk en relativt lav andel av budsjettet som benyttes direkte av næringslivsaktører. Samlet sett ble om lag 31 prosent av det totale budsjettet i petroleumsporteføljen i 2020 benyttet av næringslivsaktører. Det er likevel verdt å påpeke at næringslivet er viktige deltakere i noen av søknadstypene myntet på forskningsorganisasjoner, nemlig innen de to senterordningene PETROSENTER og SFI, samt innen én av søknadstypene som benyttes av PETROMAKS 2, Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet (KSP-K). Det samlede budsjettet for disse tre virkemidlene utgjorde i 2020 om lag 34 prosent av det totale budsjettet i petroleumsporteføljen. Dette viser at næringslivet er viktige deltakere i minst 65 prosent av budsjettet i petroleumsporteføljen. Dette er en økning sammenlignet med 2019, da tilsvarende andel var 60 prosent. Det er likevel tydelig at den målrettede porteføljen er sentral for å stimulere til teknologi- og tjenesteutvikling hos næringslivet rettet mot offshore petroleumsvirksomhet.

Aktører fra UoH- og instituttsektoren benyttet i 2020 i overkant av to tredjedeler av det totale budsjettet i petroleumsporteføljen. UoH- og instituttsektoren kan i prinsippet konkurrere i de samme søknadstypene, bortsett fra grunnbevilgningene til instituttene. Instituttsektoren konkurrerer litt bedre enn UoH-sektoren om midlene i petroleumsporteføljen, selv om noe av dette skyldes grunnbevilgningene. Hos de målrettede aktivitetene går om lag 35 prosent av budsjettet til instituttsektoren, mens 21 prosent går til UoH-sektoren. Dette er sammenlignbart med slik det var i 2019, da tallene for institutt- og UoH-sektoren var henholdsvis 35 og 23 prosent. UoH-sektoren konkurrerer imidlertid generelt litt bedre enn instituttsektoren innen senterordningene PETROSENTER, SFI og SFF.

I 2020 var det totale budsjettet for Forskerprosjekter (FP) i petroleumsporteføljen på om lag 60 mill. kroner. Dette er en nedgang fra 2019 da budsjettet var på litt over 80 mill. kroner. Av 36 petroleumsrelevante FP'er i 2020 mottok 31 stykker støtte fra PETROMAKS 2. Selv om noen FP-søknader oppnår støtte hos aktiviteter i den øvrige porteføljen, som f.eks. MARINFORSK eller ENERGIX, er det tydelig at mesteparten av petroleumsrelevante grunnforskningsprosjekter blir støttet hos den målrettede aktiviteten i porteføljen. De tilgjengelige midlene for denne søknadstypen har de siste årene blitt gradvis redusert, og PETROMAKS 2 har tematisk avgrenset midler til denne søknadstypen til "reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø" og "storulykker og arbeidsmiljø".

Figur 2 - Bevilgning til løpende prosjekter i petroleumsporteføljen i perioden 2016-2020

 

I 2020 ble kun litt mer enn 3 prosent av prosjektene i petroleumsporteføljen gjennomført av aktører i landsdelen Nord-Norge. Det er flest prosjekter som gjennomføres i regionen Vestlandet (36 prosent), mens det er ganske jevnt fordelt mellom regionene Trøndelag (28 prosent) og Oslo og Viken (26 prosent). Fordelingen varierer litt ut ifra hvilken FoU-sektor man ser på. Innen institutt- og UoH-sektoren domineres deltagelsen av aktører fra Trøndelag.


Forskerutdanning

I foregående år har det vært et krav om at Forskerprosjekter må omfatte forskerutdanning (doktorgrads- og/eller postdoktorstipendiater) for å få midler fra PETROMAKS 2. I 2020 var det ikke et slikt krav. I den målrettede petroleumsporteføljen har antall årsverk utført av doktorgradsstipendiater likevel ligget stabilt, og økte fra om lag 69 årsverk i 2018 til 74 årsverk i 2020. Denne økningen skyldes imidlertid økning i antall årsverk utført hos PETROSENTERNE, og i mindre grad hos PETROMAKS 2.

Sammenlignet med andre tematiske programmer har PETROMAKS 2 en relativt høy andel prosjekter som omfatter doktorgradsutdanning. Det samme gjelder antall årsverk gjennomført av postdoktorer, selv om det var et merkbart fall fra 2019 til 2020. Denne nedgangen var til stede i mange av Forskningsrådets porteføljer, og det er usikkert nøyaktig hva dette skyldes. Antall årsverk utført av postdoktorer i den målrettede petroleumsporteføljen var 43 i 2018, 39 i 2019 og 31 i 2020.

Kjønnsbalanse

Hos de målrettede aktivitetene har kvinneandelen blant prosjektledere for aktive prosjekter holdt
seg noenlunde stabilt de siste årene, selv om den gikk ned fra 20 prosent i 2019 til 18 prosent i 2020. I 2020 var kvinneandelen i de prosjektene som tildelt rett før jul med oppstart i 2021 på 28 prosent, og dette vil styrke kvinneandelen for løpende prosjekter i kommende periode. Kvinneandelen for bevilgete søknader fra forskningsorganisasjoner var høyere (60 prosent) enn for de bevilgete søknadene fra næringslivet (17 prosent) i 2020.

Kvinneandelen blant doktorgrads- og postdoktorstipendiater støttet gjennom de målrettede petroleumsaktivitetene har ligget nokså stabilt de siste årene, og i 2020 var disse på henholdsvis 32 og 30 prosent.

Tematisk fordeling

I petroleumsporteføljen ble det i 2020 utbetalt mest midler til løpende prosjekter innen de tre temaområdene "undergrunnsforståelse", "boring, komplettering og intervensjon og permanent avstengning av brønner (P&A)" og "produksjon, prosessering og transport". Disse tre temaområdene fikk om lag en fjerdedel av det totale petroleumsbudsjettet hver. Temaet "reduksjon av klimagasser, energieffektivisering" fikk om lag 16 prosent, mens 7 prosent gikk til "storulykker og arbeidsmiljø". I den målrettede porteføljen er det en tilsvarende fordeling mellom temaområdene, selv om noe større andeler går til "boring, komplettering og intervensjon og permanent avstengning av brønner (P&A)" (30 prosent) og "produksjon, prosessering og transport" (27 prosent). 

Av nye tildelte søknader hos de målrettede satsingene i 2020, med oppstart i perioden 2020-2021, ble i overkant av to tredjedeler av søknadene kategorisert som relevante for "boring, komplettering og intervensjon og permanent avstengning av brønner (P&A)" og "produksjon, prosessering og transport". Disse to temaområdene kan derfor ventes å bli styrket i nær fremtid i den målrettede porteføljen sammenlignet med spesielt "undergrunnsforståelse".

I tildelingen fra OED til PETROMAKS 2 og DEMO 2000 har det siden 2010 vært en årlig øremerking på 25 mill. kroner som oppfølging av Klimaforliket, og denne øremerkingen ble fra og med 2019 økt til 35 mill. kroner. Det skilles på prosjekter som jobber målrettet med energi-effektivisering og reduksjon av klimagassutslipp, og prosjekter der resultatene vil ha potensiale for økt energi¬effektivitet og reduksjon av klimagassutslipp. Bevilgningen til målrettede prosjekter var i 2020 på 25 mill. kroner, mens til prosjekter med potensiale var bevilgningen på 132 mill. kroner. Som påpekt ovenfor ble det i 2020 bevilget flere nye prosjekter med målrettet relevans for Klimaforliket. Prosjektene blir enten gjennomført av forskningsorganisasjoner i samarbeid med næringslivet, eller av aktører fra næringslivet. I tillegg er ett av senterne under PETROSENTER målrettet mot denne prioriteringen, som ytterligere bidrar til å styrke denne tematikken i porteføljen.

Figur 3 - Bevilgning til løpende prosjekter i den målrettede porteføljen i 2020 per temaområde og søknadstype

Internasjonalt samarbeid

Av de målrettede aktivitetene har PETROMAKS 2 hatt flere fellesutlysninger med det russiske grunnforskningsfondet (RFBR) og det brasilianske forsknings- og teknologirådet Finep de siste årene. Målsetningen har vært å stimulere norske aktører til økt samarbeid med land som har noen felles teknologi- og kunnskapsbehov knyttet til petroleumsvirksomhet som vi har på norsk sokkel, samt gi leverandørindustrien nye eksportmuligheter gjennom teknologiutvikling. Samarbeidet med Russland har medført grunnforskningsprosjekter, mens samarbeidet med Brasil har igangsatt prosjekter innen anvendt forskning og innovasjon/teknologiutvikling. I 2020 arbeidet administrasjonen med å planlegge nye fellesutlysninger med fokus på Brasil og Russland, og disse skal etter planen gjennomføres i 2021.

I tillegg har både PETROMAKS 2 og DEMO 2000 arbeidet for å øke samarbeidet mellom norske og canadiske FoU- og industriaktører, og PETROMAKS 2 har også deltatt i multilaterale fellesutlysninger i Europa gjennom deltagelse i flere ERA-Net. I 2020 satte programmet av 10 mill. kroner for deltagelse hos MarTERA, hvor to petroleumsrelevante prosjekter med norske deltagere oppnådde bevilgning.

I 2020 omfattet i overkant av én tredjedel av alle prosjektene i petroleumsporteføljen et formalisert internasjonalt prosjektsamarbeid. To tredjedeler av prosjektene med internasjonalt samarbeid tilhørte den målrettede porteføljen, og i all hovedsak PETROMAKS 2.

I 2020 var aktører fra følgende land oftest deltakere i prosjekter i den målrettede porteføljen; USA (31 prosjekter), Storbritannia (17 prosjekter), Brasil (14 prosjekter), Frankrike (14 prosjekter) og Canada (10 prosjekter). Denne rekkefølgen har holdt seg stabil de siste årene, men det er verdt å bemerke at antall prosjekter med USA-samarbeid har sunket noe i perioden 2018-2020, mens antallet med Canada-samarbeid har økt.

SkatteFUNN

Gjennom denne ordningen, som administreres av Forskningsrådet i samarbeid med Skatteetaten, har bedrifter som driver med FoU-aktiviteter mulighet til å få skattefradrag for disse kostnadene. Små og mellomstore bedrifter (SMB) kan gjennom SkatteFUNN få 20 prosent av prosjektkostnadene som skattefradrag gjennom skatteoppgjøret, mens store bedrifter kan få 18 prosent fradrag.

I sektor Petroleum var det i 2020 591 aktive prosjekter med en total prosjektkostnad på 3,2 mrd. kroner og budsjettert skattereduksjon på 557 mill. kroner som gir en estimert skattereduksjon på 391 mill. kroner. Det er en nedgang i aktive prosjekter på 15 prosent fra 2019 og 26 prosent siden toppåret for antall aktive prosjekter, 2016. 71 prosent av prosjektene kommer fra SMB-segmentet.

Det ble godkjent 245 nye prosjekter i 2020 mot 325 i 2019. Dette er en reduksjon på 44 prosent siden toppåret for nye prosjekter, 2015, da 436 prosjekter ble godkjent. Det var en noe lavere godkjenningsrate i 2020 blant annet på grunn av at mange søknader var for nært knyttet til daglig drift og at forskningselementet ikke var tilstrekkelig adressert. Geografisk står Rogaland står for 47 prosent av prosjektene fulgt av gruppen Vestland, Viken og Oslo som står for 32 prosent til sammen. Andelen kvinner som er prosjekt- eller daglig leder er 10 prosent.

Teknologisk er boring og intervensjon fortsatt det tyngste FoU området med 153 prosjekter og totale kostnader på 867 mill. kroner. Digitalisering rettet mot mer effektiv produksjon og drift i hele verdikjeden er en hovedtrend. Det er også flere IKT-relaterte prosjekter fra tjenesteytende leverandører. Det er fokus på effektiv og kostnadsreduserende planlegging med digital beslutningsstøtte gjennom sanntidsdata og mer autonome operasjoner. Det er flere innovative ideer rettet mot brønnstimuleringer, intervensjoner og spesielt rettet mot nedstengning av brønner (P&A) og dekommisjonering av infrastruktur. Elektrifisering er en hovedtrend innen havbunnsinstallasjoner, men andelen FoU-prosjekter er avtagende. Det er 22 prosent økning av prosjekter rettet direkte mot miljø og energieffektivisering som er et ønsket fokusområde i Forskningsrådet.