Porteføljeanalysen for Petroleum

Statistikk over relevante prosjekter i porteføljen

I overkant av to tredjedeler av budsjettet til petroleumsporteføljen bevilges av de målrettede aktivitetene PETROMAKS 2, DEMO 2000 og PETROSENTER. I den øvrige porteføljen er bidraget størst fra resultatbaserte grunnbevilgninger til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene, samt aktivitetene Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (FORINFRA) og MARINFORSK.

Det totale budsjettet for prosjekter i petroleumsporteføljen nådde en topp i 2017 med et budsjett på totalt 662,5 mill. kroner, og har sunket noe i påfølgende år. I 2019 var det totale budsjettet på om lag samme nivå som i 2015, med 548,8 mill. kroner, hvorav 374,6 mill. kroner ble disponert av prosjekter i den målrettede porteføljen. Toppen i 2017 er til stede i budsjettene for både de målrettede og øvrige aktivitetene i porteføljen, selv om økningen i perioden 2013-2017 er mest tydelig hos de målrettede satsingene.

Søknadskvalitet 2019

De målrettede aktivitetene PETROMAKS 2 og DEMO 2000 mottok i 2019 109 søknader til sine utlysninger (ikke medregnet eventuelle fellesutlysninger). Det var som tidligere år høy konkurranse om midlene, og 36 av søknadene mottok bevilgning.

Av søknadene om Forskerprosjekt ble 3 av totalt 35 stykker bevilget av PETROMAKS 2 direkte, hvorav 2 fikk fremragende vurdering (karakter 7 av 7 mulige) på kriteriet Forskningskvalitet. Flere av søknadene som ble avslått var også av særdeles høy kvalitet. Ett prosjekt ble derfor tildelt ekstra midler for banebrytende forskning og ett fikk støtte fra Forskningsrådets tematisk åpne arenaer. Gjennom utlysningen av midler til Forskerprosjekt i 2019 ble altså 5 prosjekter med meget god relevans for petroleum bevilget.

Alle søknadene fra næringslivet som ble bevilget av PETROMAKS 2 og DEMO 2000 var av svært høy kvalitet, og tilnærmet alle fikk en svært god eller fremragende vurdering av kriteriet Forskning og innovasjon. 10 Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) og 10 demonstrasjonsprosjekter (IP-D) ble bevilget av henholdsvis PETROMAKS 2 og DEMO 2000, mens 1 IPN var av så god kvalitet at det blir fullfinansiert av Havteknologisatsingen til Forskningsrådet i konkurranse med mange andre prosjekter fra andre budsjettformål.

12 av søknadene om Kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN) ble bevilget av PETROMAKS 2. Alle søknadene var av svært god kvalitet og med høy relevans for petroleumsporteføljen.

Alt i alt ble det bare tildelt prosjekter i de målrettede aktivitetene i 2019 av svært høy eller fremragende kvalitet.

Aktørbildet og FoUoI verdikjede

Prosjektene i porteføljen fordeler seg over et bredt spekter av FoUoI [1]-verdikjeden, helt fra grunnforskning til pilotering/demonstrasjon og kommersialisering av ny teknologi. Av det totale budsjettet i den målrettede porteføljen i 2019, ble om lag 40 prosent benyttet av prosjekter i næringslivet. I den øvrige porteføljen var det tilsvarende tallet på om lag 8 prosent. Det er noe variasjon fra år til år, men i den øvrige porteføljen er det typisk en relativt lav andel av budsjettet som benyttes direkte av næringslivsaktører. Totalt ble om lag 30 prosent av det totale budsjettet i petroleumsporteføljen i 2019 benyttet av næringslivsaktører. Det skal imidlertid påpekes at næringslivet er viktige deltakere i noen av søknadstypene myntet på forskningsorganisasjoner, nemlig innen de to senterordningene PETROSENTER og SFI, samt innen én av søknadstypene som benyttes av PETROMAKS 2, Kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN). Det samlede budsjettet for disse tre virkemidlene utgjorde i 2019 om lag 30 prosent av det totale budsjettet i petroleumsporteføljen. Dette viser at næringslivet er viktige deltakere i minst 60 prosent av budsjettet i petroleumsporteføljen.

Aktører fra UoH- og instituttsektoren benyttet i 2019 litt mer enn to tredjedeler av det totale budsjettet i petroleumsporteføljen. UoH- og instituttsektoren kan i prinsippet konkurrere i de samme søknadstypene, bortsett fra grunnbevilgningene til instituttene. Instituttsektoren konkurrerer litt bedre enn UoH-sektoren om midlene i petroleumsporteføljen, selv om noe av dette skyldes grunnbevilgningene. Hos de målrettede aktivitetene går om lag 35 prosent av budsjettet til instituttsektoren, mens 23 prosent går til UoH-sektoren. UoH-sektoren konkurrerer imidlertid generelt litt bedre enn instituttsektoren innen senterordningene PETROSENTER, SFI og SFF.

I 2019 var det totale budsjettet for Forskerprosjekter i petroleumsporteføljen på om lag 80 mill. kroner. Dette er en søknadstype hvor næringslivet ikke kan ha noen formell rolle og hvor målsetningen i hovedsak er fremragende grunnforskning. PETROMAKS 2 finansierer mesteparten av forskerprosjektene med relevans for petroleum. Det har vært en særskilt prioritering på forskerutdanning, og de tilgjengelige midlene for denne søknadstypen har de siste årene blitt gradvis redusert. I den øvrige porteføljen i 2019 ble noen Forskerprosjekt med relevans for petroleum finansiert av MARINFORSK og Stort program energi (ENERGIX). Det er generelt få grunnforskningsprosjekter knyttet til petroleum i de åpne arenaene.

I juni 2019 var det offisiell åpning av et nytt PETROSENTER for lavutslippsteknologi for petroleumsbransjen ved SINTEF Energi AS. Forskningen i senteret er ventet å gi betydelige effekter i form av lavere klimagassutslipp fra sektoren, og senteret omfatter et stort antall forsknings- og industripartnere. Dette vil sikre næringsrelevant grunn- og anvendt forskning både innen områder som har stor betydning for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel og potensielt for andre industrisektorer. Ambisjonen er å utdanne 19 doktorgrads- og postdoktorstipendiater og 30 masterstudenter som vil være viktig for forskerutdanningen og -rekrutteringen til sektoren.

I 2019 ble kun 7 prosent av prosjektene i porteføljen gjennomført av aktører i Nord-Norge. Porteføljen domineres av aktører fra Trøndelag og Agder og Rogaland. Bildet varierer noe ut ifra hvilken sektor man fokuserer på. For prosjekter hos næringslivet domineres deltagelsen i porteføljen av aktører fra Oslo og Akershus, i tillegg til Agder og Rogaland (hvorav størsteparten av prosjektene tilhører aktører fra Rogaland). Mindre enn 1 prosent av næringslivsprosjektene gjennomføres av aktører i Nord-Norge.

Porteføljen ser altså ut til å omfatte prosjekter som har en hensiktsmessig fordeling utover FoUoI verdikjeden. De målrettede aktivitetene er en viktig kilde til finansiering av prosjekter som gjennomføres av næringslivet, men aktører fra denne sektoren deltar i en stor andel av prosjektene i den totale porteføljen. Den geografiske fordelingen av aktører i porteføljen viser at det er en relativt lav andel prosjekter som gjennomføres av aktører i de nordligste fylkene, spesielt innen næringslivet.

Bidrag til andre porteføljer

En del av prosjektene i petroleumsporteføljen inngår også i andre porteføljer. I 2019 inngikk 127 av totalt 256 prosjekter i petroleumsporteføljen også i porteføljen til Muliggjørende teknologier. 102 av disse er knyttet til IKT, men mange prosjekter er også relevant for bioteknologi, nanoteknologi og avanserte materialer. Dette er i tråd med tidligere gjennomganger som har indikert at en høy andel av de målrettede petroleumsprosjektene har relevans for temaet digitalisering.

Kvinneandel

Hos de målrettede aktivitetene har kvinneandelen blant prosjektledere for aktive prosjekter holdt seg stabilt på rundt 20 prosent. Det later imidlertid til at det vil være en nedgang i kvinneandelen i de aktive/løpende prosjektene. Hvis man ser på de innsendte søknadene til de målrettede programmene i 2017, 2018 og 2019, var kvinneandelen i innsendte søknader på henholdsvis 19, 16 og 16 prosent. Kvinneandelen i søknadene som fikk bevilgning i disse årene var imidlertid på henholdsvis 27, 20 og 10 prosent.

Tematisk fordeling

Budsjettinnsatsen per temaområde i den målrettede porteføljen er i tråd med søknadstilfanget, selv om det er noe ulik innvilgelsesprosent for de forskjellige temaområdene. For eksempel ble 39 prosent av søknadene innen både temaområde 1 og 3 innvilget i 2019, mens 24 prosent av søknadene innen tema 2 ble innvilget.

I den øvrige porteføljen er budsjettinnsatsen nokså jevnt fordelt over temaområdene 1 – 4, mens innsatsen innen tema 5 (Storulykker og arbeidsmiljø) er noe lavere. Det er imidlertid noen av prosjektene i den øvrige porteføljen som er merket som tema 1-prosjekter som ser ut til å ha god relevans for tema 5. Av den totale budsjettinnsatsen innen tema 1 i 2019 er om lag 44 prosent fra den øvrige porteføljen. For de andre temaområdene ligger tilsvarende andel på mellom 26 og 34 prosent.

En nærmere omtale av de enkelte temaområdene følger under kapittel 3.

Internasjonalt samarbeid

Av de målrettede aktivitetene har PETROMAKS 2 hatt flere fellesutlysninger med det russiske grunnforskningsfondet (RFBR) og det brasilianske forsknings- og teknologirådet Finep. Dette har vært gjort blant annet for å stimulere norske aktører til økt samarbeid med land som har noen felles teknologi- og kunnskapsbehov knyttet til petroleumsvirksomhet som vi har på norsk sokkel, samt gi leverandørindustrien nye eksportmuligheter gjennom teknologiutvikling. Samarbeidet med Russland har medført grunnforskningsprosjekter, mens samarbeidet med Brasil har igangsatt prosjekter innen anvendt forskning og innovasjon/teknologiutvikling. I tillegg har både PETROMAKS 2 og DEMO 2000 arbeidet for å øke samarbeidet mellom norske og canadiske FoU- og industriaktører.

PETROMAKS 2 har også deltatt i multilaterale fellesutlysninger i Europa gjennom deltagelse i flere ERA-Net, henholdsvis SAF€RA (2014 og 2015) og MarTERA (2017 og 2018). Førstnevnte var et ERANet relevant for industriell sikkerhet, og etter utlysningene i 2014 og 2015 ble til sammen 3 prosjekter med norske deltagere igangsatt. I MarTERA er det igangsatt 3 prosjekter finansiert av PETROMAKS 2. I tillegg til finansieringen fra PETROMAKS 2 ble det utløst ca. £ 0,9 mill fra EU kommisjonens til disse prosjektene. Den andre utlysningsrunden er nå nettopp gjennomført og fire nye norske prosjekter vil bli startet opp som resultat av denne.

95 av 257 prosjekter i petroleumsporteføljen i 2019 var merket med internasjonalt prosjektsamarbeid. To tredjedeler av disse tilhørte den målrettede porteføljen. I 2019 var aktører fra følgende land oftest deltakere i prosjekter i den målrettede porteføljen; USA (21 prosjekter), Brasil (12 prosjekter), Storbritannia (11 prosjekter), Frankrike (9 prosjekter) og Canada (8 prosjekter).

SkatteFUNN - Skattefradragsordning for bedrifter med utviklings- og forskningsprosjekter

Gjennom denne ordningen, som administreres av Forskningsrådet i samarbeid med Skatteetaten, har bedrifter som driver med FoU-aktiviteter mulighet til å få skattefradrag for disse kostnadene. Små og mellomstore bedrifter (SMB) kan gjennom SkatteFUNN få 20 prosent av prosjektkostnadene som skattefradrag gjennom skatteoppgjøret, mens store bedrifter kan få 18 prosent fradrag.

I 2019 var det flest SkatteFUNN-prosjekter innen næringsområdene IKT (1323 stk.) og Marin og sjømat (959 stk.), etterfulgt av Petroleum/Olje og gass (692 stk.). I perioden 2016-2019 har antall prosjekter innen petroleum gått ned fra 796 til 692. Det ser imidlertid ut til at det generelt har vært en nedgang i antall SkatteFUNN-prosjekter i perioden 2017-2019.

I perioden 2015-2019 har det totalt vært 3731 prosjekter innen petroleum, med et samlet beregnet skattefradrag på 2982 mill. kroner.

Porteføljeanalysen fra i høst, 2019 (sak 14/19), så på SkatteFUNN-prosjekter innen petroleum og viste at det var flest prosjekter i 2018 med relevans for Tema 4 – Produksjon, prosessering og transport, etterfulgt av Tema 3 – Boring, komplettering og intervensjon. Litt mindre enn en tredjedel av prosjektene ble vurdert som relevante for det tverrgående temaet Digitalisering. Det var også klart flest prosjekter hos bedrifter i Rogaland, etterfulgt av Vestland, Viken og Trøndelag.

1 FoUoI – Forskning, utvikling og innovasjon