Investeringsplanen for Petroleum

Investeringsplanen beskriver hvordan porteføljeplanen er tenkt operasjonalisert. Den inneholder hvilke prioriteringer som ligger til grunn for bruk av porteføljestyrets egne midler samt planer for utlysninger og andre tiltak. Investeringsplanen er treårig, men rulleres hvert år.

Innledning

Portefølje petroleum har følgende samfunnsmål og brukermål [1]:

 

Samfunnsmål

Brukermål

1. Bærekraftige og konkurransedyktige norske havnæringer  

1.1 Trygge og sikre arbeidsplasser i leverandørindustrien

1.2 Utvikling i leverandørindustrien basert på forskning og teknologiutvikling  

1.3 Effektiv og miljøvennlig verdiskaping hos operatørene på norsk sokkel  

1.4 Olje- og gassindustrien i Norge skal redusere sine absolutte klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 2005, og videre redusere utslippene til nær null i 2050.

1.5 Overføring av kunnskap, kompetanse, teknologi og samarbeid på tvers av næringer

2. Bærekraftig forvaltning av miljø, ressurser, natur og arealer

2.1 Forsvarlig forvaltning av de norske petroleumsressursene i åpnede områder

2.2 Petroleumsvirksomheten skal være verdensledende på helse, arbeidsmiljø og sikkerhet 

2.3Petroleumsvirksomheten har ingen utslipp til sjø og land som kan føre til miljøskade

3. Kompetanse og industri i verdensklasse innenfor petroleum

3.1 Forskningsorganisasjoner i Norge utfører petroleumsrelevant forskning av høy kvalitet 

3.2 Høy deltagelse i internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid

3.3 Ny teknologi og kompetanse tas raskere i bruk i petroleumsnæringen

3.4 Næringsutvikling basert på digital teknologi og nye forretningsmodeller

3.5 God kjønnsbalanse i leverandørindustrien og i relevante forskningsmiljøer

Det henvises til porteføljeplanen for fullstendig oversikt over egne tiltak og øvrig innsats for å nå målene i porteføljeplanen på lang sikt. 

Status for porteføljen september 2020

Porteføljeanalysen fra februar 2020, oppdatert med nye tildelinger våren 2020, viser følgende trekk:

  • Det er noe tilvekst av prosjekter knyttet til miljøområdet, men primært innen domenet knyttet til utslipp til- og overvåkning av sjø. Det er ett nytt SFI knyttet til miljøovervåkning. Det er fortsatt lite tilvekst av prosjekter målrettet mot reduksjon av klimagassutslipp. Ett stort demonstrasjonsprosjekt ble bevilget i vår.
  • Det er noe tilvekst av prosjekter innenfor undergrunn i hele verdikjeden, inkludert ett nytt SFI knyttet til geofysikk. Dette senteret har tydelig kobling også mot andre næringsområder enn olje og gass.
  • Det er stor tilvekst av prosjekter knyttet til boring og brønn, inkludert P&A. Dette gjelder både i næringslivsporteføljen og i prosjekter hos FoU-miljøene, blant annet to nye SFI og to nye store KSP-K.
  • Det er stor tilvekst av prosjekter knyttet til produksjon, prosessering og transport. Dette er primært knyttet til næringslivsporteføljen.
  • Det er ingen tilvekst av prosjekter knyttet til storulykker og arbeidsmiljø.
  • Oppdatert porteføljeanalyse sett i lys av Stortingets tiltakspakke i vår og arbeidet med å sette disse midlene i arbeid har styrket den målrettede porteføljen på næringslivssiden og høyere TRL-nivå. På den annen side har øvrig portefølje blitt styrket av fire nye SFI som ligger tidligere i TRL-løpet. De siste årene er det avsatt stadig færre midler til grunnforskning uten krav til næringslivsdeltakelse.
  • Prosjektporteføljen til PETROMAKS 2 viser vekst med hensyn på internasjonalt samarbeid med Brasil og Russland, men ellers uendret eller synkende med de fleste andre europeiske land eller Nord-Amerika. USA er fortsatt det klart viktigste samarbeidslandet for norske petroleumsmiljøer. Samarbeid gjennom MarTera gir synlig effekt på samarbeidet med Europeiske land, spesielt Tyskland.

Fotnote

1

Målene nummereres her av praktiske årsaker selv om porteføljeplanen ikke har nummerering. Nummerering signaliserer ikke prioritert rekkefølge.