Porteføljeplan for Muliggjørende teknologier

Tematiske prioriteringer

MT-porteføljen er i utgangspunktet temanøytral, dvs. den kan i prinsippet dekke alle tematiske områder. I første versjon av denne porteføljeplanen vil sentrale tematiske prioriteringer fra tidligere programplaner bli videreført og videreutviklet.

Samfunnssikkerhet

Digital sikkerhet er helt avgjørende for å skape og opprettholde trygghet, tillit og sikkerhet for institusjoner, enkeltpersoner og samfunn. Spesielt gjelder dette samfunnsområder og sektorer som har infrastrukturer med sårbarhet og stor samfunnsmessig betydning. Med en økende samfunnsmessig sårbarhet og sikkerhetsutfordringer knyttet til digitaliseringen av samfunnet er det behov for å styrke kompetanse og finne nye løsninger på stadig mer komplekse cybersikkerhets-utfordringer. Utfordringene knyttet til samfunnssikkerhet strekker seg imidlertid langt ut over digital sikkerhet og omfatter bl.a. energi/kraft/elektrisitet, elektronisk kommunikasjon, helse/velferd, transport/mobilitet, skole/utdanning, samt produksjon og logistikk knyttet til matforsyning.

Digital transformasjon av offentlig sektor

Digitalisering av offentlig sektor skal gi en enklere hverdag for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor gjennom bedre tjenester, mer effektiv ressursbruk i offentlige virksomheter og tilrettelegging for produktivitetsøkning i samfunnet. Norge ligger langt fremme i digitaliseringen av offentlig sektor sammenliknet med andre land, og har en befolkning med høy digital kompetanse. Dette gjør at vi har et nasjonalt fortrinn som må ivaretas ved å utvikle digitale løsninger slik at offentlig sektor kan tilby smarte og brukersentriske tjenester. Områder innenfor offentlig sektor som vil være spesielt prioritert er tjenester knyttet til helse, velferd og utdanning. Den nylig vedtatte kompetansereformen[20] har som mål at ingen skal gå ut på dato som følge av manglende kompetanse. Meldingen inneholder flere tiltak rettet mot å tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har.

Medisin og helse

Innenfor helsesektoren har Norge stor forskningskapasitet og mange sterke akademiske forskningsmiljøer, samtidig som det er en utfordring å få til innovasjon i sektoren som bygger på eksisterende forskningsresultater. Teknologier har tradisjonelt hatt stor betydning innenfor medisin og helse, opprinnelig under samlebegrepet medisinsk teknologi.

I de senere årene har IKT, bioteknologi og nanoteknologi hatt bredere innpass i medisin gjennom avansert diagnostikk, regenerativ medisin og bio- og nanobaserte medisiner. I utviklingen mot persontilpasset medisin spiller de enkelte teknologiene viktige roller.

Stadig flere medisiner og diagnostiske verktøy blir nå utviklet og produsert ved hjelp av bioteknologiske metoder. Nye behandlingsformer basert på bioteknologi, for eksempel bruk av stamceller og genterapi er i klinisk anvendelse. Nanomaterialer og mikrosystemer for bedre diagnostikk og terapi samt biokompatible nanomaterialer for implantater er aktive forskningsfelt nasjonalt. Databehandling og maskinlæring blir utprøvd som diagnostiske verktøy og nanomedisin anvendes for effektiv målrettet medisinering.

Norge har også flere innsatsfaktorer som er viktige for å lykkes i å utvikle bedre helsetjenester og en konkurransedyktig helsenæring; et velfungerende helsevesen og verdensledende biobanker og helsedata.

Bioøkonomi

Bioøkonomien omfatter bærekraftig produksjon og bearbeiding av biomasse til ulike matvarer, helseprodukter, fiber, avanserte materialer, industrielle produkter og energi. De senere årene har det vært økende forståelse for betydningen av teknologiene, spesielt bioteknologi som en grunnleggende forutsetning for utviklingen av en kunnskapsbasert bioøkonomi som kjennetegnes av sirkulære og bærekraftige kretsløp. Alle muliggjørende teknologier vil derfor kunne bidra til nye eller forbedrede produkter, tjenester og industrielle prosesser.

De politiske ambisjonene knyttet til omstilling av norsk økonomi er høye og har fått økt betydning gjennom senere år. Regjeringen har utarbeidet en nasjonal strategi for bioøkonomien[21], der først og fremst bioteknologien har en sentral og integrert plass. Den moderne bioøkonomien vil være grunnlaget for å utvikle en sirkulær økonomi med høy ressursutnyttelse. Den krever nye verdikjeder og innovasjonsøkosystemer, hvor avfall i en verdikjede er ressurs i en annen. Kobling mellom ulike verdikjeder og industrier blir viktigere og gir store muligheter for bidrag til løsninger som kjennetegnes av sirkulære og bærekraftige kretsløp.

Havene har høy kapasitet for produksjon av biomasse, og Norge sitter på store ressurser knyttet til havområdene. Norge bør derfor ha en sentral rolle internasjonalt i å utvikle den marine bioøkonomien. I primærnæringene er det utviklet bedrifter basert på bioteknologisk kompetanse, spesielt innenfor akvakultur og landbruk (fôr, vaksine, avl og biobanker). Industriell bioteknologi er et relativt umodent felt i Norge, men er i de senere årene tatt stadig mer i bruk innenfor bioraffinering av forskjellige typer biomasse.

Miljøvennlig energi og lavutslipp

Muliggjørende teknologier spiller en sentral rolle i utviklingen og anvendelsen av fornybar, miljøvennlig energi og utvikling av lavutslippssamfunnet. Avanserte materialer og nanoteknologi er fundamentale innenfor energiteknologi som omfatter batterier/energilagring, solceller, hydrogenproduksjon og -bruk, energieffektivisering, katalyse, CO2-fangst og -lagring med mer. IKT spiller også en viktig rolle for fordelings- og sikkerhetsproblematikk i energisektoren. Transportsektoren skal på sikt bli klimanøytral, og elektrifisering av denne er et av de viktigst tiltakene for utviklingen av lavutslippssamfunnet. Utfordringer knyttet til batterikapasitet og ladehastighet er sentrale flaskehalser i den sammenhengen.

Bærekraft, miljø og klima

Muliggjørende teknologier vil kunne bidra til reduserte utslipp til luft og vann, overvåkning av utslipp, nye miljøvennlige og bærekraftige materialvalg, mer miljøvennlige og energieffektive framstillingsprosesser samt overgang til sirkulær økonomi med fokus blant annet på hele livssyklusen til materialer, systemer og produkter fra produksjon til gjenvinning. Kunnskapsbaserte konsekvensutredninger med et livsløpsperspektiv er viktig for å sikre faktiske bærekraftsgevinster.

Referanser

20 Kompetansereformen – Lære hele livet (Meld. St. 14 (2019–2020))
21 Kjente ressurser – uante muligheter (Regjeringens bioøkonomistrategi, 2016)