Porteføljeplan for Muliggjørende teknologier

Faglige og teknologiske prioriteringer

Den internasjonale kunnskapsutviklingen innenfor teknologiområdene beveger seg raskt, og det er stor oppmerksomhet om nye teknologier som utvikles i grenseland mellom eksisterende teknologiområder. Anvendelse av en teknologi er ofte avhengig av andre teknologier for optimal utnyttelse[18]. Grenseflatene mellom teknologier øker og det er store muligheter for synergier på tvers av etablerte teknologiområder. Det er en nasjonal utfordring å holde kontakt med kunnskapsfronten på de forskjellige teknologiområdene. Et viktig tiltak er å koble seg opp til de internasjonalt beste forskningsmiljøene, slik at norske forskningsmiljøer kan delta aktivt og med suksess i utviklingen av ny kunnskap og metodikk som bidrar til teknologiutvikling og teknologikonvergens.

Spesielt er avansert bruk av IKT nå en integrert del av forskningen i mange fagfelt. Forskningen i årene fremover vil i økende grad være datadrevet, grunnet tilgang til, og avanserte metoder for, behandling av økende og mer komplekse datamengder fra instrumenter, sensorer, tekst, lyd, bilde og simuleringer. Dette har gitt behov for kompetansebygging, metodeutvikling og analyse av store mengder vitenskapelige data for anvendelser innenfor en rekke ulike fagområder.

Innenfor IKT-forskning vil stordata, kunstig intelligens, robotikk, autonome systemer og tingenes internett bli prioritert. En tverrgående faglig dimensjon vil være digital sikkerhet, som strekker seg fra individnivå til organisasjoner og samfunnskritiske systemer. Det vil mer enn tidligere fokuseres på den tverrfaglige tilnærmingen som er nødvendig for å forstå og håndtere de gjennomgripende endringene, og de krevende dilemmaer og problemstillinger som disse trendene fører med seg[19]. I tillegg er det viktig å ha handlingsrom for nye gjennombrudd og disruptive hendelser som det ikke er mulig å planlegge for.

Bioteknologi drar som kompetanseområde veksler på ulike fagområder som biologi, kjemi, fysikk, matematikk og ingeniørvitenskap. Utvikling av bioteknologi stiller derfor store krav til tverrfaglig arbeid. Ny kunnskap om arvematerialets funksjon og oppbygging kan bidra til ny forståelse av biologiske egenskaper og hvordan de kan foredles og forvaltes på en bærekraftig måte. Nye storskala analysemetodikk av arvestoffet og andre biomolekyler har ført til store mengder data. Slike data representerer et stort potensial for innovasjon, men krever styrket ekspertise innenfor biostatistikk og matematiske fag for å kunne utnytte potensialet fullt ut. En konvergerende utvikling av livsvitenskap med matematiske fag og ingeniørfag ligger til grunn for frontteknologier som hhv. systembiologi og syntetisk biologi.

Industriell bioteknologi er et relativt umodent felt i Norge, men er de senere årene tatt mer i bruk i bioraffinering av forskjellige typer biomasse. Norske forskere har gjort seg internasjonalt sterkt bemerket innenfor enzymatisk nedbryting av komplekse polymere.

Innenfor nanoteknologi er de viktigste internasjonale trendene knyttet til nanomaterialer, nano- og mikrofabrikasjon av systemer og enheter, anvendelser innenfor elektronikk og optikk, energi/lavutslipp og helse. Forskningsfronten innenfor nanostrukturerte materialer og systemer er tett koblet til strukturelle analyser, som krever tilgang til og utvikling av avansert forskningsinfrastruktur som elektronmikroskoper, synkrotron og nøytron kilder og beregningsressurser og datateknologi. Forskningen innenfor teknologiområdet vil også i økende grad ta i bruk maskinlæring (AI) og robotisering. En forventet effekt er at utviklingstiden for å ta frem nye materialer og systemer reduseres. Økt bruk av robotisering og automatisering vil gi nye muligheter til fremtidige fremstillingsprosesser og analyser. Nanoteknologi har fortsatt mest overlapp med forskning på materialer, men det er en klar trend at feltet ekspanderer fra materialforskning inn mot nye, tverrfaglige felt som nanobioteknologi, nanomedisin og andre felt hvor ekspertise fra klassiske disipliner kombineres og videreutvikles.

Teknologiområdene kan endre seg raskt og til dels disruptivt, og nye lovende forskningstema kan komme opp som vi ikke kjenner i dag. Eksempelvis kan plutselige gjennombrudd innenfor kvantedatamaskiner kaste om på alt man i dag vet om beregningskraft, sikkerhet og datamaskinarkitekturer. Tilsvarende fenomener kan gjelde alle teknologiområdene, men kanskje i særlig for IKT, på grunn av dette teknologiområdets høye og stadig økende endringstakt. Det må derfor tas høyde for at forskningen raskt må kunne endre fokus, og nye metoder, angrepsmåter og tenkemåter må kunne utvikles hurtig.

Tilvarende kan omverdenen endre seg i form av plutselige kriser og omveltninger (f.eks. pandemier, cyberangrep, terrorhandlinger o.l.). Det norske forskning- og innovasjonssystemet må derfor være rede til å kunne respondere raskt for å fremskaffe nye teknologiske løsninger rettet mot å minimere de samfunnsmessige konsekvensene av slike kriser.

MT-porteføljen i Forskningsrådet domineres i stor grad av prosjekter på teknologi eller naturvitenskap, men for å lykkes med målsettingen om samfunnsansansvarlig forskning og innovasjon, vil det være behov for å styrke innsatsen også innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. I tillegg til forskning på behov for teknologiske endringer, er det minst like viktig å forstå hvilke betingelser som må innfris for at vi som mennesker og samfunn vil ta i bruk ny teknologi og ny kunnskap. Det er også viktig å utforske hvilke moralske og politiske verdier slike endringsmekanismer kan komme i konflikt med.

Det er tette sammenhenger mellom forskning, teknologiutvikling og politikk i kunnskapsintensive samfunn. Samfunnsansvarlig forskning og innovasjon legger til grunn et samspills- og nettverksperspektiv på forholdet mellom forskning og samfunn, der ulike aktører inngår som partnere. Dette paradigmet representerer et alternativ til forståelsen av forholdet mellom forskning og samfunn som basert på avstand og arbeidsdeling, inkludert lineære innovasjonsmodeller. Fortsatt utvikling av samfunnsansvarlig forskning og innovasjon vil kreve opparbeiding av ny kunnskap, kompetanse, ferdigheter og kapasitet i forsknings- og innovasjonssystemet, Forskningsrådet inkludert.

Referanser

18 OECD Science, Technology and Innovation Outlook (2016)
19 DIGITAL 21