Porteføljeplan for Muliggjørende teknologier

Overordnede mål og prioriteringer

Forskningspolitiske mål og prioriteringer

I Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028[1] (LTP) er muliggjørende og industrielle teknologier ett av fem prioriterte områder. Muliggjørende teknologier er grunnleggende teknologier som brukes til utvikling av nye løsninger, produkter og prosesser med mange anvendelsesområder og som kan føre til store endringer i samfunnet. De muliggjørende teknologiene utvikles og anvendes i samspill med hverandre, og nye teknologiområder vokser frem i grenselandet mellom dem. Det er høy oppmerksomhet internasjonalt om teknologikonvergens[2].

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er en fellesbetegnelse for teknologier som gjør det mulig å samle, lagre, behandle, kommunisere, visualisere og bruke data og informasjon i elektronisk form. Utviklingen innenfor IKT har bidratt til en akselererende digitalisering av produkter, tjenester og produksjonsprosesser innenfor de fleste samfunnsområder. Programvare, sensorer, robotikk, fiberoptikk, mikroelektronikk, trådløs kommunikasjon, internett, multimedia, smarttelefoner, skytjenester, stordata, krypteringsalgoritmer, kybernetisk systemregulering, maskinlæring og kunstig intelligens er alle noen eksempler på informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

IKT i dag er grunnlaget for innovative og gjennomgripende endringer. Internett og digitale teknologier transformerer ikke bare industriene, men også arbeidsinnholdet og dynamikken i organisasjoner og arbeidsmarkeder. Digitalisering er vår tids største samfunnstransformerende prosess, og griper i raskt tempo om seg i både privat og offentlig sektor. Digitaliseringsbølgen er driver for industri 4.0-perspektiver, det grønne skiftet, omstilling i privat og offentlig sektor og verdiskaping på viktige områder for samfunnet. Norge har gode forutsetninger for å lykkes i den digitale transformasjonen, men det fordrer at vi lykkes med kompetansebygging, forskningsaktiviteter og -prioriteringer, innovasjoner og løsninger innenfor IKT-feltet.

Både Digital agenda[3], Industrimeldingen[4], Nasjonal strategi for IKT-FoU 2013–2022[5] og Nasjonal strategi for kunstig intelligens[6], har ambisjoner og føringer relevante for Forskningsrådets IKT-investeringer.

Bioteknologi omfatter anvendelse av naturvitenskap og teknologi på levende organismer og på deler, produkter og modeller av disse, slik at levende eller ikke-levende materialer endres for å frembringe kunnskap, varer og tjenester[7]. Bioteknologisk kompetanse og metode utvikles og anvendes særlig innenfor sektorene landbruk, marin, industri og helse, slik Nasjonal strategi for bioteknologi[8] legger opp til. Denne strategien legger vekt på at resultater fra forskningen i enda større grad skal komme til nytte for norsk næringsliv og offentlig sektor. Dette fordi Norge har en sterk bioteknologisk kunnskapsbase etter langsiktige forskningssatsinger gjennom mange år, men det er behov for å styrke innovasjonsarbeidet i forskningsmiljøene for å lykkes med ambisjonene. Dette handler både om å styrke innovasjonskompetansen, og å identifisere flaskehalser som hemmer innovasjon.

Det er laget egne sektorstrategier på områdene hav, mat, industri og helse som definerer hva som er de viktigste problemstillingene på hvert område. Som muliggjørende teknologi er bioteknologi en generisk verktøykasse som kan tas i bruk og bidra til løsninger. Forskningsrådets rolle er å sikre at Norge bygger nødvendig kompetanse som sikrer at det er mulig å utvikle og ta i bruk bioteknologiske verktøy til nytte for norsk samfunn og næringsliv.

Nanoteknologi, avanserte materialer og mikroteknologi. Nanoteknologi omfatter design, karakterisering, produksjon og anvendelse av materialer, strukturer, enheter og systemer hvor dimensjoner i nano-området, typisk 1-100 nanometer, spiller en avgjørende rolle samt at form og størrelse typisk kontrolleres på nanoskala. Avanserte materialer er kjennetegnet ved at de har spesielle egenskaper. Dette kan for eksempel være elektriske, fotovoltaiske, magnetiske, termiske eller optiske egenskaper. Grensen mellom avanserte og konvensjonelle materialer er ikke gitt eksakt, men avanserte materialer kjennetegnes ved at deres spesielle egenskaper utnyttes for eksempel innenfor datateknologi, produksjon av fornybar energi, sensorteknologi og medisinsk teknologi. Strukturelle materialer er ikke omfattet av avanserte materialer.

I den nasjonale FoU-strategien for nanoteknologi 2012–2021 [9] er hovedmålsettingen at ansvarlig nanoteknologi skal gi et vesentlig bidrag til norsk næringsutvikling og også være samfunnsnyttig. Nanoteknologi skal bidra til økt konkurransekraft i norsk næringsliv og bedre håndtering av de globale samfunnsutfordringene, særlig innenfor energi og miljø, hav, mat og helse, uten at det samtidig skapes uønskede effekter på helse, miljø og samfunn.

Forskningsrådet har et særskilt ansvar for følgeforskning knyttet til utnyttelse av de norske medlemskapene European Spallation Source (ESS) og European Synchrotron Radiation Facility (ESRF), inkludert Swiss Norwegian Beam Line (SNBL). Dette omfatter blant annet å utvikle avansert metode-kompetanse relevant for foton- og nøytronspredning.

Ansvarlig teknologiutvikling er en forutsetning for en demokratisk samfunnsutvikling. Verden er i rask endring, med teknologi og innovasjon som sterke drivere. Store samfunnsutfordringer knyttet til klimaendringer, overforbruk av jordas ressurser og økende ulikhet preger politisk agenda og det forventes at teknologi og innovasjon i større grad skal bidra med løsninger [10]. Det er samtidig en økende global forståelse for at teknologi ikke bare er en del av løsningen, men også kan være delaktig i å skape eller forsterke de samme problemene.

Det knytter seg usikkerhet til de langsiktige effektene av teknologiutvikling og innovasjon. Dermed blir prosessuelle dimensjoner viktige for å sikre at teknologisk forskning i større grad kan samspille med brede lag av interessenter og at det tas høyde for kunnskaps- og verdirelaterte usikkerheter underveis i teknologiutviklingen. En slik forståelse av ansvarligheten har betydning for utvikling og bruk av teknologiene og setter også nye krav til kunnskap, kompetanse og ferdigheter i forsknings- og innovasjonssystemet.

Forskningsrådet har utarbeidet et rammeverk for samfunnsansvarlig forskning og innovasjon (RRI) [11]. RRI handler om styring av teknologi og innovasjon, hvor et bredt sett av aktører og perspektiver tas inn i planlegging og gjennomføring. For å stimulere til innovasjon og næringsutvikling er det nødvendig å utvikle arbeidsformer og nettverk, hvor det samhandles tettere mellom FoU-institusjoner, næringsliv, virkemiddelapparat, politikk og privat kapital. RRI har fått stort gjennomslag internasjonalt og evalueringen av BIOTEK2021 og NANO2021 peker på at programmene er i front internasjonalt når det gjelder arbeidet med RRI [12].

Forskningsrådets strategi

Strategi for Norges forskningsråd 2020–2024[13] har fire overordnede mål og fem strategiske områder, hvorav ett er Teknologi og digitalisering. Strategien speiler igjen hovedmål og satsingsområder i LTP og hovedmålene for EUs forsknings- og innovasjonssatsing Horisont Europa.

Det strategiske området Teknologi og digitalisering har delmålene

  • verdiskaping og omstilling basert på informasjonsteknologi, nanoteknologi og bioteknologi

  • teknologiutvikling som rettes inn mot å løse de globale samfunnsutfordringene

  • næringsutvikling og omstilling av offentlig sektor basert på kobling av teknologi- og domenekunnskap, og på nye forretningsmodeller

  • forskningsbasert digital transformasjon og teknologiutvikling

Et annet viktig delmål i strategien som MT-porteføljen forholder seg til, er Etisk og samfunnsansvarlig forskning og innovasjon. Det innebærer at man forsøker å forutse langsiktige samfunnsmessige konsekvenser — også eventuelle utilsiktede sideeffekter — av innsatsen, utforsker muligheter og dilemmaer i samarbeid med brukere og tilpasser aktivitetene ut fra læring underveis.

Denne porteføljeplanen bygger på fire tidligere programplaner: IKTPLUSS[14], BIOTEK2021[15], NANO2021[16] og SAMANSVAR[17]. Prioriteringene nedenfor, med unntak av de som er omtalt under kap. 2.5, er hentet fra disse programplanene. Prioriteringene under 2.5 er hentet fra tilgjengelige beskrivelser av Horisont Europa.

Referanser

1 Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (Meld. St. 4 (2018–2019)
2 OECD Science, Technology and Innovation Outlook (2016)
3 Digital agenda (Meld. St. 27 (2015–2016))
4 Industrimeldingen (Meld. St. 27 (2016-2017))
5 Nasjonal strategi for IKT FoU
6 Nasjonal strategi for kunstig intelligens
7 OECD definisjon
8 Nasjonal strategi for bioteknologi
9 Regjeringens FoU-strategi for nanoteknologi
10 Lund-deklarasjonen (2009); Shared Space – Slow Science, Jack Stilgoe (2016)
11 Samfunnsansvarlig innovasjon – et RRI-rammeverk for BIOTEK2021, NANO2021, IKTPLUSS og SAMANSVAR (2015)
12 Evaluation of RCN's BIOTEK2021 programme – Final report (Technopolis, 2017)
13 Forskningsrådets strategi 2020–2024
14 Programplan IKTPLUSS
15 Programplan BIOTEK2021
16 Programplan NAO2021
17 Programplan SAMANSVAR

 

Meldinger ved utskriftstidspunkt 2. desember 2021, 07.03 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.