Porteføljeanalysene for Muliggjørende teknologier

Statistikk over relevante prosjekter i porteføljen

Overordnete tall

Tallene i statistikken er 2019-tall og eksklusive basisbevilgninger hvis ikke annet er nevnt.
Størrelsen på den totale IKT-porteføljen var i 2019 på 1 730 mill. kroner. Dette inkluderer alle prosjekter i Forskningsrådet som kan relateres til IKT. Flesteparten av disse vil være finansiert gjennom aktiviteter i Forskningsrådet som ligger utenfor IKT-satsingen. Rundt halvparten av disse prosjektene bygger allikevel opp under IKT-satsingens eksisterende mål. Den delen av IKT-porteføljen som bygger opp under IKT-satsingens mål hadde i 2019 et forbruk på rundt 820 mill. kroner og 246 mill. kroner finansieres gjennom den strategiske delen av IKT-satsingen som i dag er lagt til porteføljestyret for muliggjørende teknologier.

De overordnede tallene for EU-innsatsen er i 2019 460 mill. kroner totalt, hvorav 243 mill. kroner kan sies å bygge opp under IKT-satsingens nåværende mål.

Innsatsen fra de forskjellige aktivitetene i Forskningsrådet til IKT-satsingen fordeler seg slik:

Strategisk IKT-satsing 246 200 900 34 %
Brukerstyrt innovasjonsarena 167 648 880 23 %
Sentre for forskningsdrevet innovasjon 94 509 119 13 %
Åpen forskerarena 36 215 113 5 %
Maritim 33 436 120 5 %
Petroleum 26 424 183 4 %
Ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar 19 175 483 3 %
Energi 18 489 189 3 %

Den strategiske IKT-satsingen utgjør en tredjedel av innsatsen, mens den åpne næringslivsarenaen, forskerarenaen og senterordningen for innovasjon følger etter. De største sektorene er maritim, petroleum og energi, men andelene er små og endringer her vil kunne skje raskt etter hvert som porteføljen utvikler seg. Innsatsen på ansvarlig innovasjon er et resultat av utlysningssamarbeid med Forskningsrådets satsing på Samfunnsansvarlig forskning og innovasjon. Senterordninger har hatt høy prioritet i IKT-satsingen og bidrar til å konsolidere porteføljen gjennom å samle ressurser og innsats.

Statistikk versus prioriteringer

I den nåværende investeringsplanen løftes kunstig intelligens og digital sikkerhet frem som fag som fortsatt skal prioriteres. Samarbeid mellom akademia, offentlig sektor og næringsliv skal styrkes og føre til mer kunnskapsbasert digital transformasjon. Den grensesprengende andelen av porteføljen skal økes for å få frem nye muligheter for fremtidig verdiskaping.

Rundt 40 prosent av Forskningsrådets IKT-portefølje er relatert til kunstig intelligens, maskinlæring og dataanalyse. En stor del av prosjektene innenfor forskningsfeltet kjennetegnes ved at resultater fremkommer gjennom samarbeid og at anvendelsen av resultater skal implementeres nær brukeren. Innsatsen strekker seg fra prosjekter som retter seg mot grunnleggende problemstillinger til implementeringsprosjekter i relevante sektorer. Kunstig intelligens belyses ved hjelp av flere disipliner og tilnærminger, som f.eks. etiske og juridiske problemstillinger knyttet til beslutninger tatt av roboter og kunstig intelligens, sikkerhetsutfordringer, tillit og transparens i KI-støttede beslutninger.

Forskningsrådets IKT-satsing har siden 2015 prioritert "Et trygt informasjonssamfunn". Fagmiljøene på digital sikkerhet er vesentlig styrket. De har i denne perioden blitt mer konkurransedyktige og relevante for samfunn og næringsliv. Deler av porteføljen retter seg også mot forskning og anvendelser innenfor flere sektorer og samfunnsområder som inkluderer flere fagområder. Den delen av porteføljen som retter seg mot digital sikkerhet og IKT hadde et forbruk på omtrent 48 mill. kroner hvorav omtrent 37 mill. kom fra prosjekter styrt gjennom den strategiske satsingen. Porteføljen for hele prioriteringen "Et trygt informasjonssamfunn" hadde et forbruk på rundt 120 mill. kroner.

Grensesprengende prosjekter er prosjekter som har høy risiko og stort potensial hvis ambisjonene nås. De kjennetegnes typisk ved at problemer søkes å løses på radikalt nye måter eller at målene som skal nås vil ta fagfelt i nye retninger eller gi resultater som endrer landskapet. I IKT-porteføljen kan omtrent 7 prosent av prosjektene betegnes som grensesprengende. De største bidragene kommer fra den strategiske IKT-satsingen selv, deretter Future and Emerging Technologies (FET), Åpen forskerarena og European Research Council (ERC).

Samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og offentlig sektor

Profilen på samarbeid mellom forskningsorganisasjoner, offentlig sektor og næringsliv i prosjektporteføljen ser tilsynelatende bra ut. Næringslivet har utbredt samarbeid med instituttsektoren, annet næringsliv og UoH-sektoren. Instituttsektoren samarbeider i størst grad med næringslivet, men har også utbredt samarbeid med UoH-sektoren. Helseforetakene samarbeider hovedsakelig med UoH-sektoren og UoH-sektoren samarbeider med både instituttsektoren og næringslivet. Helseforetakene har relativt omfattende samarbeid med institusjoner i utlandet, mens denne typen samarbeid er lavt for næringsliv og instituttsektoren. Det trengs ytterligere data og analyser for å se hvordan samarbeidskonstellasjonen utvikler seg i de enkelte prosjekter og i porteføljen som helhet.

Trekk ved de store og næringsrettede porteføljene SkatteFUNN og BIA

Det er et gjennomgående trekk at IKT-feltet står for en stor andel av nasjonal FoU, og næringslivets innsats er fullstendig dominerende sammenlignet med UoH- og instituttsektoren. De siste tallene fra 2017 viser at 27 prosent av nasjonal FoU er på IKT-feltet, og næringslivet står for 86 prosent av denne innsatsen. For UoH- og instituttsektoren er andelen henholdsvis 9 og 5 prosent. I Forskningsrådet er bildet annerledes ved at UoH-sektoren er størst med 31 prosent, næringslivet står for 28 prosent og instituttsektoren står for 27 prosent. De siste 14 prosentene er helseforetak, kommuner, frivillighet, osv. Denne fordelingen reflekterer at UoH-sektoren generelt er en dominerende aktør i forskningssystemet, og den høye andelen fra næringslivet speiler tallene for samlet nasjonal FoU innsats.

Som for den samlede nasjonale FoU-innsatsen er IKT også det største feltet i Forskningsrådets næringsrettede portefølje. I SkatteFUNN står IKT-næringen for 23 prosent av totalt budsjettert skattefradrag (omtrent 1,4 mrd. kroner). Samme tendensen ser vi i den åpne næringslivsarenaen (BIA), hvor 33 prosent av de innsendte søknadene i 2019 hadde en tematikk der IKT er avgjørende i FoU-utfordringen og for resultatet av prosjektet. I tillegg hadde 25 prosent av de innsendte søknadene en tematikk der utvikling og bruk av IKT er essensielt for å ta fram prosjektresultatene. Dette viser at en betydelig andel av søknadene omfatter forskjellige former av digitalisering av bransjer og sektorer. I Forskningsrådet utgjør porteføljen av digitaliseringsprosjekter omtrent 600 mill. i forbruk i 2019 og fordeler seg med 64 prosent innenfor privat sektor, 22 prosent innenfor offentlig sektor og 11 prosent innenfor digitalisering av forskningen selv.

Porteføljens bidrag til andre sektorer og næringsområder

En indikator på hvordan IKT-satsingen bidrar til andre felt og sektorer, er i hvilken grad delporteføljen av IKT-prosjekter inngår i Forskningsrådets øvrige porteføljer. Naturlig nok inngår hele IKT-satsingens portefølje i Muliggjørende teknologier, og over 90 prosent inngår i porteføljen til MNT-fagene. 60 prosent av IKT-porteføljen bidrar til Industri og tjenestenæringer. Innenfor porteføljene Helse, Energi, Livsvitenskap, Demokrati og Hav er andelen IKT rundt 20 prosent. Tallene samsvarer relativt godt med hvilke områder og sektorer som har hatt prioritet i IKT-satsingen så langt. Videre arbeid med porteføljen skal sikre at utviklingen fortsetter i en ønsket retning.

EU

Det er av interesse å følge med på hvordan norske miljøer lykkes innenfor forskjellige fag og disipliner i EU for å kunne analysere i hvilken grad det er sammenhenger mellom hvordan vi prioriterer i Forskningsrådet og graden av suksess i Europa spesielt. Vi begynner å få en oversikt over resultatene for 2019 i de forskjellige programmene, men ytterligere statistikk må settes sammen og det store bildet er ikke klart enda. For øyeblikket har vi oversikt over forskningsprogrammet ICT LEIT (Leadership in Enabling and Industrial Technologies) per november 2019. Utslagene for de nasjonale prioriteringene på kunstig intelligens og digital sikkerhet skiller seg ad ved at norske miljøer har lavere suksessrate enn snittet innenfor digital sikkerhet, mens suksessen er på linje med snittet innenfor kunstig intelligens. For begge disiplinene er suksessraten (antall bevilgete per antall innsendte) på 12 prosent. Det er et relativt lavt antall innsendte søknader til begge disiplinområdene, noe som innebærer at antallet innvilgede søknader blir lavt. Det er verdt å analysere disse tallene videre, ikke minst fordi utlysningen på kunstig intelligens hadde stort volum og den norske returen var på 0,7 prosent. Innenfor den største utlysningen i ICT LEIT, kalt Next Generation Internet, er den norske suksessraten 18 prosent, noe som gir en returandel på 2 prosent. Resultatene på 5G er ikke tatt med i NGI-tallene. Her er returandelen på hele 18 prosent.