Porteføljeanalyse for Muliggjørende teknologier

Statistikk over relevante prosjekter i porteføljen

Nasjonal innsats (NIFU, 2019). Samlede driftsutgifter til bioteknologisk FoU i Norge i 2017 var på 5,2 milliarder kroner, som tilsvarer 7,8 prosent av landets totale FoU innsats. Næringslivet og UoH-sektoren er største utførende sektorer og sto for om lag 40 prosent hver, mens siste femtedel ble utført i instituttsektoren. Medisinsk bioteknologi var det største forskningsområdet og utgjorde nær halvparten av totalomfanget. Det var om lag 3900 personer involvert i bioteknologisk FoU i UoH- og instituttsektoren, inkludert over 1400 stipendiater (PhD og postdoktorer).

NIFU gjennomførte i 2017 en siteringsanalyse av norsk bioteknologisk FoU. Den viste bl.a. at Norge i 2015 publiserte 1350 artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter, som utgjorde ca. ti prosent av total norsk publisering. Norsk bioteknologisk forskning er høyt sitert med en siteringsindeks på 164, som betyr 64 prosent mer enn verdensgjennomsnittet. Dette tyder på høy kvalitet. Siteringsindeksen er særlig høy for forskning som omfatter anvendelse av bioteknologisk metode og kompetanse til forskning innenfor andre områder.

Forskningsrådets bioteknologiportefølje. I 2019 besto den av 631 prosjekter med et samlet forbruk på 875 mill. kroner. Til sammenlikning mottok norske partnere 147 millioner fra EU-finansierte bioteknologiprosjekter, fordelt på 142 prosjekter. Bioteknologiporteføljen i Forskningsrådet vokste frem til 2016 (hvor samlet innsats var 1,079 mill. kroner), men har gått ned etter det. Uttelling fra EU har økt i samme periode, noe som delvis kompenserer for nedgangen i Forskningsrådets innsats.

UoH-sektoren er største mottaker av Forskningsrådets bioteknologinnsats og mottar om lag halve innsatsen. Næringslivet mottar om lag en fjerdedel, mens instituttsektor og helseforetak samlet er mottaker av siste fjerdedel.

Andelen til næringslivet inkluderer TTO-kontorene, som eies av offentlige forskningsinstitusjoner. Dersom en ser bort fra TTO-kontorene og fokuserer på prosjekter fra øvrig næringsliv, inkluderer porteføljen 98 bedrifter som til sammen mottok 175 mill. kroner i 2019 fordelt på 140 prosjekter.
Halvparten av bedriftene jobbet med prosjekter innenfor medisinsk bioteknologi. Den andre halvparten fordelte seg likelig mellom landbruk, marin og industriprosesser. Nesten halvparten av bedriftene har 0-10 ansatte (data hentet fra proff.no), og omtrent like mange hadde 11-100 ansatte. Fire av ti bedrifter var etablert siden 2010.

En analyse av Forskningsrådets bioteknologiportefølje som helhet viser at nær halve innsatsen er knyttet til medisinsk bioteknologi, mens marin bioteknologi, landbruksbioteknologi og industriell bioteknologi utgjør 10-20 prosent hver. En sammenlikning med fordelingen nasjonalt viser at marin bioteknologi er lavere i Forskningsrådet, mens industriell bioteknologi er høyere enn nasjonal fordeling skulle tilsi (se tabell 1). Det kan derfor diskuteres om Forskningsrådets innsats mot marin bioteknologi er underdimensjonert, både ut fra Norges ledende posisjon på feltet internasjonalt og potensial for nasjonal verdiskaping. På dette området har Norge et velutviklet næringsliv som har vist at de lykkes med å omdanne forskning til innovasjon. Blant EU-finansierte prosjekter er marin bioteknologi størst, men alle områdene er godt representert.

Tabell 1: Fordeling av bioteknologiporteføljen på forskningsområder, og sammenlikning med nasjonal innsats og EU-porteføljen.

§ Viser fordeling av nasjonalt driftsutgifter til bioteknologisk FoU i 2017 basert på nasjonal FoU statistikk (NIFU, 2019)

Anvendelsen av bioteknologi spenner vidt og flere av Forskningsrådets budsjettformål bidrar til porteføljen. Figur 2 under viser at bioteknologi har godt gjennomslag i åpne arenaer (FRIMEDBIO, BIA, FORNY, INFRA og SFF/SFI) og tematiske satsinger (BIONÆR/FFL-JA, HAVBRUK, BEHANDLING). Ulik innsats treffer ulike sektorer og aktører og det er store forskjeller i FoUoI-økosystemet for de ulike områdene. Innenfor landbruk og marin sektor samarbeider instituttsektoren godt med næringene.

Innenfor helse er det en svak instituttsektor (se figur 1). Dette kan være en utfordring med tanke på å få tilstrekkelig volum på anvendt forskning og translasjonsforskning som gjør det utfordrende å lykkes med å få frem nye innovasjoner. Vår vurdering er at helseforetakene i stor grad vil dekke opp behovet for anvendt medisinsk forskning. Når det gjelder samarbeidet mellom forskningsmiljøene og helsenæringen er det mer usikkert om helseforetakene kan utfylle rollen som instituttsektor og bidra til et hensiktsmessig innovasjonsøkosystem.

Samlet sett for bioteknologisk FoU tegnes et bilde av et sterkt forskningsfundament, god rekruttering (NIFU) og god innsats i bedriftene. Det er imidlertid et potensial for tettere aktørsamarbeid.

Internasjonal innsats. Uttellingen fra EU-programmet har økt senere år. Programmet FOOD er klart største bidragsyter til finansiering av norsk bioteknologi. Deretter følger MSCA, INNOSUPSME og LEIT-BIOTEC. Fra LEIT-BIOTEC, som har mange likheter med BIOTEK2021, har norske aktører en returandel på 4,5 prosent.

En nasjonal publiseringsanalyse fra NIFU viste internasjonalt samarbeid i 70 prosent av publikasjonene på feltet. Dette viser at kunnskapsutviklingen på området i stor grad foregår gjennom internasjonalt samarbeid.

For å styrke samarbeidet internasjonalt, er en del av Forskningsrådets innsats innrettet mot fellesutlysninger i regi av ERA-NET. En rekke ERA-NET-prosjekter inngår i Forskningsrådets portefølje. For eksempel er omtrent en tredjedel av prosjektene i BIOTEK2021 ERA-NET-prosjekter.

Som en del av Forskningsrådets innsats inngår også støtte til Sars senter for marin molekylærbiologi og Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM), som begge er knyttet til Europeisk molekylærbiologisk laboratorium (se figur 2).

Muligheter og utfordringer fremover

Nye teknologier har stor samfunnsendrende kraft, og kan bidra til å løse så vel som forsterke samfunnsutfordringer. Det knytter seg ureduserbar usikkerhet til de langsiktige effektene av teknologiutvikling. Dermed blir prosessuelle dimensjoner viktige for å sikre at forskning og innovasjon er til langsiktig gavn for samfunnet. Dette er bakgrunnen for Forskningsrådets engasjement for det som omtales som RRI. RRI handler bl.a. om å utvikle nye arbeidsformer hvor teknologier utvikles på brede samspillsarenaer der ulike interessenter er med og styrer innovasjonsprosessen. Denne typen tenkning omtales også som transformativ (3. generasjons) innovasjonspolitikk. Gjennomgripende utfordringer krever nye gjennomgripende virkemidler samt stiller nye krav til nye kompetanser og ferdigheter hos aktørene i FoUoI-systemet, inkludert i Forskningsrådet. Et felles RRI-rammeverk, som er utarbeidet for teknologiprogrammene og SAMANSVAR, definerer sentrale dimensjoner i dette utviklingsarbeidet. Det er viktig at denne typen lærings- og utviklingsarbeid styrkes fremover for å få bedre grep om effektene av Forskningsrådets FoU-investeringer og at innovasjonsprosessene vil styres på bakgrunn av brede samfunnsinteresser.

Forskningspolitiske ambisjoner for bioteknologisk FoU legger vekt på at det sterke forskningsfundamentet skal utnyttes i enda større grad og komme til nytte for norsk næringsliv og offentlig sektor. Det er behov for å styrke forskningsmiljøenes arbeid med innovasjon for å lykkes med disse ambisjonene. Dette handler bl.a. om å styrke kompetansen for både innovasjon og samfunnsansvar, og å identifisere faktorer som hemmer og fremmer innovasjon, samt få bedre grep om hvordan utvikling av en ny teknologi samspiller med samfunnsinteresser for et bredt lag av interessenter (direksjonalitet).

Bioteknologien utvikler seg i samspill med andre muliggjørende teknologier. Det er derfor nødvendig med en styrket innsats mot fagutvikling og teknologikonvergens. Videre utvikling og bruk av muliggjørende teknologier fordrer en tverrfaglig tilnærming og dialog med relevante samfunnsaktører.

Det er egne sektorstrategier på temaområdene hav, mat, industri og helse som definerer hva som er de viktigste utfordringene på områdene, og det er egne porteføljer i Forskningsrådet som følger opp disse. Sektorstrategiene påpeker at bioteknologi er viktig for næringsutvikling og for å møte utfordringer som de forskjellige områdene står ovenfor, og trekker frem områder med nasjonale fortrinn. For porteføljestyret for muliggjørende teknologier er det viktig å sikre at Norge bygger nødvendig generisk og sektorovergripende bioteknologisk kompetanse som bidrar til at sektorstrategiene kan oppfylles. Kompetansebyggingen bør bygge på at de fremste kunnskapsmiljøene samarbeider med relevante brukere og interessenter nasjonalt og internasjonalt. Videre innsats må tilpasses det kunnskapsfundament som eksisterer på ulike områder:

  • Utvikling av bioøkonomien. Bioteknologi har naturlige forutsetninger til å bidra til en ansvarlig naturforvaltning og omstilling til en sirkulær og bærekraftig produksjon og foredling av biologiske ressurser. Det er dette som omtales som "bioøkonomien". Bioøkonomien må utvikles parallelt med at den oljebaserte økonomien trappes ned for å møte klimamål. Det er behov for å styrke innsatsen mot den bioteknologien som prosessindustrielle aktører kan dra nytte av. Dette innebærer å ta i bruk mikroorganismer og enzymer som kan erstatte kraftkrevende prosesstrinn samt å fange opp og gjenbruke klimagasser. Marin bioteknologi, landbruksbioteknologi og industriell bioteknologi sees i økende grad i sammenheng knyttet til omstilling til bioøkonomien. Det er viktig at FoU-innsatsen rettes mot utvikling av nye produkter og tjenester. Det har imidlertid vist seg vanskelig for dette området å konkurrere med helsesøknader i åpne utlysninger om midler til forskningsdrevet kommersialisering.

    Når det gjelder anvendelser av bioteknologi innenfor spesifikke sektorer, er det noen særtrekk det er viktig å bygge på:
    • Innenfor marin sektor leder Norge an forskningsfronten internasjonalt. Norge har sterke næringsaktører og det er stort potensial for å bidra til innovasjon og verdiskapning.
    • Innenfor landbrukssektorer har Norge flere gode forsknings- og innovasjonsmiljøer som bør videreutvikles gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid.
    • Innenfor industriproduksjon vil bioteknologi sammen med andre teknologier bidra til å utvikle nye produksjonsteknologier. Det er stort behov for verdiskapning, men det er behov for å bygges opp et sterkere forskningsfundament
  • Utvikling av helsesektoren. Med anvendelser som spenner fra forebygging og diagnostikk til nye behandlinger, har bioteknologi, og særlig i samspill med informasjonsteknologi og nanoteknologi, stort potensial for banebrytende forskning og innovasjoner. Norge har sterke forskningsmiljøer på helseområdet som utvikler og anvender bioteknologi. Bruk av genetisk informasjon gir store muligheter innenfor persontilpasset forebygging og behandling. Bioteknologi er også sentral for utvikling av nyskapende helsetilbud basert på avansert celleterapi og immunterapi. Norge har også flere innsatsfaktorer som er viktige for å lykkes i å utvikle norsk helsenæring; et godt fungerende helsevesen, verdensledende biobanker og helsedata. Forskningsrådet har bidratt godt på alle områdene. Kombinert med en sterk bioteknologisk infrastruktur utgjør dette et solid fundament. Det er nødvendig at Forskningsrådets innsats fokuseres på at forskningsresultatene kommer til anvendelse og bidrar til samfunnsmessig og økonomisk verdiskaping. Det må legges til rette for et helhetlig forsknings- og innovasjonssystem, med nødvendige rammebetingelser og insentiver. Næringen har bl.a. behov for tilgang til kompetanse, forskningsinfrastruktur og kliniske studier.


Bioteknologi har stort behov for investeringer i forskningsinfrastruktur, spesielt knyttet til datalagring og datahåndtering. Datamengden som genereres fra sekvensering og andre omics-teknologier er eksplosivt økende, og det er kostbart å utvikle og vedlikeholde infrastruktur som sikrer deling og god utnyttelse av dataene. Samtidig er det behov for å kontinuerlig ruste opp datagenererende infrastrukturer. Forskningsrådet har bidratt til å etablere flere nasjonale infrastrukturer på feltet. Det er imidlertid behov for kontinuerlig oppgradering og utvikling, og det er svært høy konkurranse om midler fra Forskningsrådets satsing på forskningsinfrastruktur.

Samarbeidet innenfor bioteknologi internasjonalt, spesielt på den europeiske arena er godt. Det er imidlertid behov for mer strategisk samspill mellom Forskningsrådets innsats og europeiske ordninger.

Den målrettede innsatsen gjennom BIOTEK2021 utgjorde om lag tjue prosent av Forskningsrådets investeringer til bioteknologi i 2019. Denne andelen vil antakelig synke etter hvert som forbruket kommer på nivå med inntektene til budsjettformålet. Siden bioteknologi er en moden teknologi som har god støtte gjennom mange budsjettformål i Forskningsrådet, har strategien bak den målrettede innsatsen vært å utvikle nye tiltak knyttet til å utvikle samfunnsansvarlige innovasjoner, fremtidsperspektiver og nye aktørsamarbeid i møte med bærekraftsutfordringene.

Hensikten med satsingen på digitalt liv er at kompetanse- og kapasitetsbygging skal skje gjennom et institusjonelt samarbeid. Senter for Digitalt liv Norge (DLN) er etablert som nasjonal samarbeidsplattform. UiO, UiB og NTNU utgjør navet i senteret og SINTEF, OUS, NMBU og UiT er med som noder. DLN har vært en viktig plattform for pilotering av RRI. Første fase i satsingen avsluttes 2021, og neste fase er i utvikling og lyses ut våren 2020 for å videreutvikle det nasjonale forskningssystemet rundt konvergerende teknologier. Satsingen sees også i sammenheng med AFINO-senteret for RRI/CSR (finansiert av SAMANSVAR), og det legges opp til samarbeid mellom satsingene.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 2. desember 2021, 08.37 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.