Porteføljeanalyse for Muliggjørende teknologier

Vurdering av porteføljen opp mot måloppnåelse

Målene for MT-porteføljen er nedfelt i Forskningsrådets porteføljeplan for muliggjørende teknologier som er forankret i Forskningsrådets strategi. MT-målene består av hovedmål og delmål, der hoved-målene er av typen samfunnsmål, mens delmålene er utformet som brukermål:

Samfunnsmål Brukermål

Bærekraftsmålene nås og samfunnsutfordringer løses med ansvarlig utvikling og bruk av teknologi:

i. Norsk teknologi-kompetanse har utspring i robuste forskningsmiljøer og er internasjonalt ledende på utvalgte områder

ii. Næringslivet er forskningsintensivt, teknologibasert og konkurransedyktig med minimale miljømessige fotavtrykk

iii. Offentlig sektor er teknologiintensiv og leverer smarte og bruker-sentriske tjenester

  1. Forskningsinstitusjoner, bedrifter, offentlige virksomheter og sivil-samfunnet adresserer forskningsutfordringer og problemstillinger hvor teknologi forventes å bidra positivt til bærekraftsmålene
  2. Sterke forskningsmiljøer utvikler ny kunnskap og nye metoder innenfor hver av teknologiene og i skjæringsfeltene mellom dem
  3. Aktører i forsknings og innovasjonssystemet videreutvikler og anvender prosesser som fremmer samfunnsansvarlig forskning og innovasjon
  4. FoU-svake bedrifter bruker teknologi offensivt for å styrke sin internasjonale konkurranseposisjon
  5. FoU-intensive bedrifter lykkes med å ta frem ny teknologi, produkter og tjenester til internasjonale markeder
  6. Offentlige virksomheter bruker digitale løsninger som kommuni-serer godt med hverandre og med brukerne
  7. Offentlige og private virksomheter samarbeider om å løse definerte utfordringer ved hjelp av teknologi
  8. Aktører i forsknings- og innovasjonssystemet utvikler nye teknologibaserte næringer og forretningsmodeller

Brukermål 1: Forskningsinstitusjoner, bedrifter, offentlige virksomheter og sivilsamfunnet adresserer forskningsutfordringer og problemstillinger hvor teknologi forventes å bidra positivt til bærekraftsmålene

FNs bærekraftsmål står høyt på agendaen i forsknings- og innovasjonspolitikken både nasjonalt og internasjonalt. Forskningsrådet har nylig innført bærekraftsmålene som del av prosjektmerkinger, som gjør at vi kan ta ut data på bærekraftsmål i MT-porteføljen inkl. EU. Resultatene viser at det i 2020 var en prosjektportefølje på 963 mill. kroner dette året merket med bærekraftsmålene, som utgjør 21 prosent av MT-porteføljen inkl. EU. Det er størst volum knyttet til bærekraftsmål 3 (God helse), mens det også er merket noe på bærekraftsmål 7 (Ren energi til alle), 12 (Ansvarlig forbruk og produksjon), 13 (Stoppe klimaendringer) og 14 (Livet under vann). Ettersom merkingen av bærekraft er relativt ny, er den foreløpig ikke systematisk innarbeidet i Forskningsrådet. Det er også høy usikkerhet om hvordan resultatene skal tolkes. Statistisk sentralbyrå har utviklet en rekke indikatorer knyttet til bærekraftsmålene [3], og det kan være nyttig for Forskningsrådet å knytte seg sterkere opp mot disse fremover.

Temamerkinger i MT-porteføljen gir også en indikasjon på hvilke samfunnsutfordringer som adresseres. Som vist i figur 7.1 i kapittel 2 adresserer MT-porteføljen en rekke temaområder knyttet til bærekraftsmålene. Helse og Miljø og naturmangfold er de største temaområdene. Den strategiske IKT-porteføljen har hatt en langsiktig satsing på samfunnssikkerhet, den strategiske nanoporteføljen har prioritering på fornybar energi, helse og miljø mens den strategiske biotekporteføljen har prioritert helse og bioøkonomi. Det generelle bildet er at en stor del av prosjektene i MT-porteføljen har tematikk som knytter seg opp til ett eller flere av FNs bærekraftsmål.

Det er de nasjonale sektorstrategiene innenfor hav, mat, industri og helse som definerer hva som er de viktigste bærekraftsmålene og utfordringene på disse områdene, og det er egne porteføljer og styrer i Forskningsrådet som følger opp disse. De muliggjørende teknologiene er generiske og sektorovergripende og spiller en viktig rolle for realisering av alle de nevnte strategiene. Det er viktig at Norge bygger generisk og sektorovergripende teknologikompetanse som kan bidra til å adressere et bredt spekter av bærekraftsmål og samfunnsutfordringer i tett samspill med sektorstrategiene.

Det er stor oppmerksomhet i fremtidsrettet forskningspolitikk om behovet for nye arbeidsmåter for å møte komplekse samfunnsutfordringer. Det arbeides med å utvikle rammer for såkalte samfunnsoppdrag (engelsk: missions) både i EU og i mange land [4]. Tenkningen handler blant annet om at innovasjonspolitikken i større grad må rettes inn mot å løse konkrete samfunnsutfordringer. Det er imidlertid økende forståelse for at dette krever grunnleggende endringer i forskningssystemet som helhet, inkludert i Forskningsrådet så vel som i forskningsmiljøene. Gjennom de strategiske budsjettformålene i MT-porteføljen har Forskningsrådet jobbet med denne problemstillingen i mange år og prioriterer læring og utvikling knyttet til såkalt "transformasjonssvikt", blant annet gjennom å styrke transdisiplinært samarbeid som bidrar til å møte samfunnsutfordringer.

Vurdering av måloppnåelse: 70 %

Brukermål 2: Sterke forskningsmiljøer utvikler ny kunnskap og nye metoder innenfor hver av teknologiene og i skjæringsfeltene mellom dem

Sterk teknologikompetanse er en forutsetning både når det gjelder forskningens bidrag til å løse store samfunnsutfordringer og for nasjonal verdiskaping og næringsutvikling. Norske næringer trenger ledende teknologikompetanse for å være konkurransedyktige og samarbeider med de fremste forskningsmiljøene. Ledende teknologikompetanse utvikles i gode forskningsmiljøer som driver forskning på høyt internasjonalt nivå. Norge kan ikke lede an på alle områder, og evne til å anvende teknologi som er utvikles andre steder er viktig.

Om lag 16 prosent av innsatsen i MT-porteføljen er knyttet til støtteformer som har høy kvalitet i forskning som mål. Dette omfatter forskerprosjekter og senterordninger for fremragende forskning og innovasjon (SFF, SFI, FME). Dette vurderes som et akseptabelt nivå, men det kan diskuteres om det er rom for å styrke innsatsen. FoU-budsjettene i UoH-sektoren har vokst senere år, som i høy grad er støtte til stipendiater, enkeltforskere og forskningsgrupper. Forskningsrådet bør fremover vurdere om større del av innsatsen bør rettes inn mot å bygge sterke samarbeid mellom nasjonale teknologimiljøer på tvers av institusjoner, sektorer og aktører. Senterordninger som bygger landslag mellom sterke forskningsmiljøer og industriaktører er eksempler på en type strategisk kompetansebygging.

Sterke forskningsmiljøer søker til og lykkes i konkurranser om EU-midler. LEIT-programmene i EU speiler teknologiprogrammene i Forskningsrådet. Oppdaterte analyser viser at 1,9 prosent av støtten fra LEIT-programmene er tilfalt norske miljøer, som er nært målet om 2,0 prosent. Nærmere analyser viser at søkingen fra norske miljøer er lav, mens suksessraten er høy. Dette indikerer at Norge har sterke teknologimiljøer.

Gode forskningsmiljøer blir hyppig sitert av andre forskere. Vi har nylig gjennomført en siteringsanalyse av publikasjoner fra MT-porteføljen som viser en relativ siteringsindeks på 1,3. Siteringene fra publikasjonene i MT-porteføljen har imidlertid gått noe ned senere år. Til sammenlikning utførte NIFU i 2017 en publikasjonsanalyse av norsk bioteknologisk FoU som helhet, som viste en relativ siteringsindeks på 1,64.[5] Samlet sett indikerer siteringsanalysen av MT-porteføljen at forskningen i gjennomsnitt holder god internasjonal standard, men at det er rom for forbedring. Det er viktig å fortsatt ha fokus på kvalitet for å sikre at Norge ivaretar behovet for å bygge sterke teknologimiljøer både i bredden (gjennom ordninger som SFI) og på strategisk viktige samfunnsområder for Norge. Den nye satsingen på teknologikonvergens er igangsatt for å styrke kvalitet og relevans i bredden av norske fagmiljøer innen teknologifagene.

Vurdering av måloppnåelse: 60 %

Brukermål 3: Aktører i forsknings og innovasjonssystemet videreutvikler og anvender prosesser som fremmer samfunnsansvarlig forskning og innovasjon

I Forskningsrådets merkesystem ble samfunnsansvarlig forskning og innovasjon (RRI) en egen kategori først fra 2019. RRI er her inndelt i hhv. utviklings- og prosessorientering og medvirkning. Førstnevnte dimensjon viser til eksperimentering, utviklingsarbeid og læring på tvers av etablerte grenser, sektorer og disipliner med sikte på å gjøre prosessene i forsknings- og innovasjonssystemet mer fremadskuende, refleksive, inkluderende og dynamiske/fleksible. Sistnevnte dimensjon viser til involvering av offentligheten/brukere/innbyggere i forskning og innovasjon. Utviklings- og prosessorientert RRI er i hovedsak basert på Forskningsrådets RRI-rammeverk, utviklet for den strategiske MT-porteføljen, der fire viktige elementer trekkes fram; se fremover, tenk gjennom, inviter med og jobb sammen. Involvering av offentligheten, brukere og innbyggere i forskning og innovasjon vil ikke nødvendigvis i samme grad være eksperimentelt orientert. Medvirkning og inkludering av stakeholdere er imidlertid også en viktig dimensjon ved utviklings- og prosessorientert RRI-arbeid.

RRI er typisk en flerfaglig/transdisiplinær aktivitet, ofte med utspring i samfunnsvitenskap, humaniora og teknologi. Det er derfor ikke overraskende at det er UoH- og instituttsektoren som har kommet lengst når det gjelder RRI. Forskningsrådets data viser at i disse sektorene har hvert sjette prosjekt RRI-relevans, mens bare hvert tjuende prosjekt i næringslivet er merket RRI. Norge har FoU-forskere og -miljøer som har ligget i front av RRI-forskningen i mange år, og som deltar aktivt både i internasjonale nettverk og FoU-samarbeid. Vi har også FoU-miljøer som jobber med samfunns-utfordringer på nye måter, både nasjonalt og internasjonalt; RRI-merkede EU-prosjekter utgjør 20 prosent av MT-porteføljen inkl. EU. Samtidig ser vi at det er store forskjeller både mellom og innad i FoU-institusjonene når det det gjelder å inkludere RRI i forsknings- og innovasjonsprosessene. Noe av dette handler om forskjeller mellom fag og tema, eksempelvis når RRI er mer fremtredende innenfor helse enn innenfor miljøvennlig energi. Men det handler også om institusjonaliserte hindre i FoU-sektoren for jobbing på tvers av fag, teknologier og sektorer, noe blant annet meritteringssystemet i UoH-sektoren er et eksempel på.

For å fremme utviklings- og prosessorientert RRI, har Forskningsrådet, gjennom den strategiske investeringsporteføljen, bidratt til etableringen av Senter for digitalt liv Norge (DLN) som nasjonal samarbeidsplattform, blant annet for pilotering av RRI. UiO, UiB og NTNU utgjør navet i senteret og SINTEF, OUS, NMBU og UiT er med som noder. I 2019 ble også Senter for ansvarlig forskning og innovasjon (AFINO) etablert som et nettverks- og læringssenter for ansvarlig innovasjon og bedrifters samfunnsansvar i Norge. Målet er å utvikle kompetanse og nye metoder for å sikre at innovasjon blir ansvarlig, bærekraftig og rettferdig. Navet til AFINO er bredt sammensatt og utgjøres av NTNU (prosjektleder), BI, UiB, OsloMet, UiS, Høgskolen på Vestlandet, NIFU og Genøk. Gjennom et nodeprosjekt deltar også Universitetet i Oslo og NORSUS i nettverket. Begge de to sentrene driver aktivt lærings- og utviklingsarbeid i forsknings- og innovasjonssystemet i møtet med samfunns-utfordringer. Både Forskningsrådet og andre policyaktører, forskere og FoU-institusjonene som samfunnsaktører utfordres gjennom dette arbeidet.

Forskningsrådet er med i det globale TIPC-konsortiet (Transformative Innovation Policy Consortium), der det ble etablert et nordisk nettverk i 2020 med Vinnova, Business Finland og Forskningsrådet som deltakere. I ERA-NET EuroNanoMed og EraCoBiotech står RRI sentralt og i det nye M-Era.Net3 har RRI også kommet på dagsorden. Forskningsrådet har en pådriverrolle i RRI-arbeidet i disse ERA-nettverkene. Norske FoU-miljøer deltar også aktivt i flere RRI-orienterte prosjekter i Swafs-programmet i Horisont 2020.

Samlet sett gir dette substansielle bidrag til måloppnåelsen på brukermål 3, men det er fortsatt en lang vei å gå før RRI er innarbeidet praksis i hele FoUoI-systemet.

Vurdering av måloppnåelse: 30 %

Brukermål 4: FoU-svake bedrifter bruker teknologi offensivt for å styrke sin internasjonale konkurranseposisjon

Vi vet fra både nasjonal statistikk fra NIFU (se figur 1.1 i kapittel 2) og Forskningsrådets egne tall fra den næringsrettede porteføljen at av bedriftene er de teknologibaserte bedriftene mest aktive når det gjelder å ta i bruk FoU-virkemidler, spesielt på IKT-feltet. Også i MT-porteføljen er nå næringslivet den største sektoren (se figur 4.1). Samtidig viser den nasjonale statistikken at hovedvekten av FoU-innsatsen ligger på utviklingsdelen og mindre på forskning (se figur 1.2). Forskningsrådets ambisjon er at FoU-svake bedrifter skal bli mer forskningsintensive. For at andelen forskning skal opp fra dagens nivå, og fordelingen mellom forskning og utvikling skal bli jevnere, har Forskningsrådet en samling virkemidler som skal styrke samarbeidsrelasjoner mellom næringsliv og forskningsmiljøer og støtte forskningsaktiviteter og forskningsbasert utvikling i prosjekter. De største er SkatteFUNN og åpen innovasjonsarena, men også Nærings-ph.d. og Forskerpool bidrar som mer målrettede tiltak.

Det er vanskelig å finne gode indikatorer på i hvilken grad brukermålet nås. På innsatssiden kan vi monitorere antall igangsatte bedriftsrettede prosjekter med forskingsaktiviteter og som også kan involvere forskningsaktører. Basert på statistikken kan vi si at innsatsen har bidratt til økt FoU-aktivitet i næringslivet. På resultatsiden må vi fremover koble nasjonale og egne indikatorer på at bedrifter som aktivt benytter teknologi lykkes internasjonalt med indikatorer på at prosjektene leverer resultater som kan omsettes i gode innovasjoner.

Vurdering av måloppnåelse: 70 %

Brukermål 5: FoU-intensive bedrifter lykkes med å ta frem ny teknologi, produkter og tjenester til internasjonale markeder

Gjennom MT-porteføljen skal Forskningsrådet sikre at Norge utvikler teknologisk kompetanse som næringslivet trenger, og som bidrar til næringsutvikling og verdiskaping. En FoU-intensiv bedrift har en høy grad av forskningsaktiviteter i egen regi eller i samarbeid med forskningsinstitusjoner og/eller andre bedrifter. Det er ingen eller få krav i Forskningsrådet om at prosjekter vi støtter skal ta fram tjenester for internasjonale markeder, men søknader om innovasjonsprosjekter må ha høy vurdering på kriteriet virkninger og effekter, noe som for de fleste vil innebære en tydelig og realistisk plan for internasjonal markedsutbredelse. 30 prosent av MT-porteføljen er knyttet til virkemidler som er rettet mot å styrke forskningsbasert innovasjon i næringslivet og 60 prosent av alle innovasjons-prosjekter (IPN) i Forskningsrådet er i MT-porteføljen. Innsatsen i MT-området fordeler seg på den åpne innovasjonsarenaen for næringslivet som er innrettet bottom up, og gjennom prioriteringer top down via aktiviteter med tematiske prioriteringer og i samarbeidsprosjekter mellom forsknings-aktører og næringsliv.

Resultatindikatorer som næringslivet i den strategiske MT-porteføljen selv rapporterer (se tabell 1 under), fordeler seg over kategorier som sier noe om innføring av nye metoder og teknologi i bedrifter og kommersielle resultater. Koronasituasjonen og at de årlige tallene for flere av kategoriene er små gjør det vanskelig å peke på tydelige trender nå, men det er en positiv utvikling i antall bedrifter som har innført og ferdigstilt nye eller forbedrede metoder og teknologi. Dette kan indikere at brukermålet understøttes og at Forskningsrådets innsats medfører økt verdiskaping i et næringsliv som også har internasjonale ambisjoner.

Tabell 1: Resultatindikatorer rapportert av næringslivet i den strategiske MT-porteføljen. 2018-2020. Antall.

Resultatindikator gruppe Resultatindikator 2018 2019 2020
Innføring av nye/forbedrede metoder/modeller/teknologi for økt verdiskaping Bedrifter som har innført nye/forbedrede metoder/teknologi 17 18 28
Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrede metoder/modeller/teknologi 11 20 22
Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrede metoder/modeller/teknologi 11 15 17
Kommersielle resultat med bidrag fra prosjektet Ferdigstilte nye/forbedrede produkter 11 43 9
Ferdigstilte nye/forbedrede prosesser 13 8 10
Ferdigstilte nye/forbedrede tjenester 5 10 3
Søkte patenter (samme patent søkt i flere land regnes som 1 patent) 27 33 18
Inngåtte lisensieringskontrakter (eksl. brukerlisenser for programvare) 1 2 3
Næringsrettede FoU resultater Ferdigstilte nye/forbedrede metoder/modeller/prototyper 78 98 105
Ny virksomhet Nye foretak som følge av prosjektet 3 4 3
Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet 8 19 10

Vurdering av måloppnåelse: 70%

Brukermål 6: Offentlige virksomheter bruker digitale løsninger som kommuni-serer godt med hverandre og med brukerne

Mens Forskningsrådets samlede digitaliseringsportefølje var på 1 mrd. kroner i 2020, var det bare 260 mill. kroner av innsatsen i MT-porteføljen som ble utført i offentlig sektor (se figur 4.1 i kapittel 2 der offentlig sektor utgjør det aller meste av kategorien Øvrige), og mer enn tre fjerdedeler av denne innsatsen var det Uninett Sigma2 og Direktoratet for e-helse som stod for.[6] Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (IPO) utgjorde 50 mill. kroner av MT-porteføljen i 2020 fordelt på 35 prosjekter, mens Offentlig sektor-ph.d. utgjorde 4 mill. kroner fordelt på 14 prosjekter. Over halvparten av IPO-innsatsen er helse- og omsorgs- og velferdsrelatert, ca. 20 prosent er koplet til transportsektoren og ca. 15 prosent til utdanningssektoren.

Dessverre har Forskningsrådet mangelfull statistikk og indikatorer for offentlig sektor, noe som gjør det vanskelig å vurdere måloppnåelsen på brukermål 6. Generelt kan vi likevel si at Forskningsrådets arbeid de senere årene for å samle og koordinere generisk og tematisk innsats mot offentlig sektor, har gitt resultater i form av økt forskningsbasert kunnskap og kompetanse hos ansatte i statlig og kommunal sektor. Et økt antall offentlige virksomheter er mobilisert til å delta i forskningsbasert innovasjonssamarbeid på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå, og mer enn før blir forskere involvert i kartlegging av offentlig sektors behov og mulighetsrom, og i utvikling og testing av nye løsninger. Selv om Forskningsrådets innsats rettet mot digitalisering i offentlig sektor fortsatt er liten, er den økende, og vår vurdering er at Forskningsrådet bidrar til å gjøre digitaliseringen mer forskningsbasert, spesielt på prioriterte områder som helse, digital sikkerhet og samfunnssikkerhet.

Vurdering av måloppnåelse: 40 %

Brukermål 7: Offentlige og private virksomheter samarbeider om å løse definerte utfordringer ved hjelp av teknologi

Forskningsrådet har tatt i bruk nye søknadstyper som legger til rette for økt samarbeid mellom private og offentlige aktører. Sentersatsinger som SFI åpner for dette og det gjør også kompetanse- og samarbeidsprosjektene (KSP) og innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) og i offentlig sektor (IPO). Også virkemidler som Forskningsrådet samarbeider med andre virkemiddelaktører om, som Pilot-E (energi/lavutslipp), Pilot-T (transport) og Pilot Helse, bidrar til styrket samarbeid mellom privat og offentlig sektor. I samarbeid med øvrig virkemiddelapparat mobiliseres det også til privat-offentlig samarbeid gjennom innovative offentlige anskaffelser. I 2019 lyste Forskningsrådet for første gang ut forprosjekter til førkommersielle anskaffelser (FKA) og har per 2020 etablert en håndfull FKA-hovedprosjekter i tillegg til det er bevilget flere nye FKA-forprosjekter.

Som for brukermål 6 mangler vi imidlertid data og indikatorer som kan belyse måloppnåelse på brukermål 7. Omfanget av privat-offentlig samarbeid i MT-porteføljen krever manuell telling, noe det ikke har vært ressurser til ved utarbeidelsen av denne porteføljeanalysen. Det vi imidlertid vet er at KSP, der søker er en FoU-institusjon, er det mest vanlig at FoU-institusjonen inngår samarbeid enten med bedrifter eller med offentlige aktører. I IPN er det noe privat-offentlig samarbeid, men det er mer vanlig at søkerbedriften samarbeider med andre bedrifter og med FoU-institusjoner. I IPO samarbeider den offentlige innovasjonsaktøren mest med FoU-institusjoner og andre offentlige virksomheter. Av totalt 74 IPO-prosjekter som Forskningsrådet finansierte i 2020 hadde 27 prosjekter næringslivssamarbeid. 15 av disse antas å inngå i MT-porteføljen; 10 av dem er innenfor transport og 5 er relatert til helse-, omsorgs- og velferdsfeltet. Ingen IPO-prosjekter innenfor utdanningsfeltet hadde offentlig-privat samarbeid. Det antas også at majoriteten av FKA-prosjektene er teknologiprosjekter som inngår i MT-porteføljen, om enn med en mindre andel av prosjektinnsatsen.

Vurdering av måloppnåelse: 40 %

Brukermål 8: Aktører i forsknings- og innovasjonssystemet utvikler nye teknologibaserte næringer og forretningsmodeller

Det er et stort og omfattende mål at det skal utvikles nye næringer og forretningsmodeller som ikke er kjente i dag. Ikke desto mindre har det historisk vist seg at det nettopp er i grenselandet mellom teknologier at næringer og brudd med eksisterende modeller oppstår. Innenfor MT-området har Forskningsrådet nå fått frem en satsing på teknologikonvergens som retter seg mot hele verdikjeden og samler alle aktørene i FoUoI-systemet. Siden denne satsingen er i oppstartsfasen er det for tidlig å si i hvor langt vi har kommet i å nå brukermålet, men et stykke av veien er tilbakelagt ved at satsingen er etablert og i gang. Det er også tidlig å konkludere på hvilke indikatorer som kan hjelpe oss i å vurdere måloppnåelsen, men det ligger muligheter i å monitorere i hvilken grad innsatsen bidrar til entreprenørskap og gründervirksomhet gjennom egenrapportering fra prosjektene.

Vurdering av måloppnåelse: 20 %

Andre vurderinger knyttet til måloppnåelse

Fag/teknologi

Figur 6 i kapittel 2 viser at MT-porteføljen er fullstendig dominert av fagområdet Teknologi, etterfulgt av Matematikk og naturvitenskap og Medisin og helsefag. Porteføljen bidrar følgelig sterkt til Forskningsrådets prioriterte strategiske område Teknologi og digitalisering. MT-porteføljen er svakest på humaniora og samfunnsvitenskap. Porteføljeplanen har under brukermål 3 ambisjon om å styrke samfunnsansvarlig forskning og innovasjon via økt samspill mellom ulike aktører i forsknings- og innovasjonssystemet. Denne prioriteringen forventes på sikt å bidra til å styrke de mindre representerte fagområdene i porteføljen.

Tema

Porteføljeplanen balanserer tematiske prioriteringer mot det faktum at muliggjørende teknologier anvendes innenfor svært mange samfunns- og teknologiområder. Av prioriterte temaområder (omtalt i porteføljeplanen) er det bare Helse og Bioøkonomi som sorterer blant de store temaområdene i porteføljen. Samfunnssikkerhet, Miljøvennlig energi og Klima er også prioritert, men utgjør foreløpig nokså små andeler av MT-porteføljen.

I hvor stor grad Forskningsrådets ulike porteføljer og aktiviteter/budsjettformål bidrar til MT-porteføljen (figur 3) avspeiler i hvilken grad MT-porteføljen er i tråd med Forskningsrådets strategi og andre føringer (se figur 9 i kapittel 5). Teknologi og digitalisering, Hav og Helse og velferd er løftet frem i strategien og her samsvarer MT-porteføljen godt ved at disse strategiske områdene har en fremtredende plass i porteføljen. Energi, som også er en stor innsatsfaktor, er viktig for det grønne skiftet, mens den åpne innovasjonsarenaen retter seg mot strategiens mål om bærekraftig omstilling i næringsliv og offentlig sektor. Målet om grensesprengende forskning og radikal innovasjon ligger innenfor den strategiske porteføljen og bæres primært av satsingen på teknologikonvergens som starter opp i 2021. Andre aktiviteter med betydelig innsats innenfor MT-porteføljen er senterordninger og infrastruktur. Begge disse strukturelle virkemidlene trekkes frem som viktige pilarer i MT-satsingen, senest blant flere deltakere på dialogmøtet som er en del av innspillsprosessen til ny porteføljeplan for muliggjørende teknologier.

Den strategiske MT-porteføljen bidrar i varierende grad til MT-porteføljen på de seks prioriterte temaene i porteføljeplanen. For tema Samfunnssikkerhet er bidraget hele 60 prosent, for temaene Medisin og helse og Bioøkonomi er bidraget 20 prosent, mens bidraget er 10 prosent på temaet Miljøvennlig energi og lavutslipp. Den strategiske MT-porteføljen bidrar relativt sett minst til Miljø, naturmangfold og klima og til Digital transformasjon av offentlig sektor. Tabell 2 under viser at det også er store forskjeller i hvordan de strategiske budsjettformålene i MT-porteføljen bidrar til de prioriterte temaene.

Tabell 2: Den strategiske MT-porteføljens bidrag til prioriterte tema i porteføljeplanen. 2020. Mill. kroner.

Prioriterte tema Muliggjørende teknologier IKTPLUSS BIOTEK2021 NANO2021 SAMANSVAR
Samfunnssikkerhet 76 - - -
Medisin og helse 73 96 63 4
Bioøkonomi - 85 12 7
Miljøvennlig energi og lavutslipp 4 2 31 -
Miljø, naturmangfold og klima 21 25 9 1
Digital transformasjon av offentlig sektor 4 [7] - - -

FoUoI-verdikjede

MT-porteføljen inkl. EU fordeler seg jevnt mellom UoH-sektoren, instituttsektoren og næringslivet. Innsatsen i helseforetakene utgjør under 5 prosent. Det er derimot interessante forskjeller mellom delporteføljene. IKT har en svak dominans av instituttsektor og næringsliv i forhold til UoH-sektoren, og har en betydelig andel innenfor "øvrige" som inkluderer offentlig sektor. Bioteknologi domineres av UoH-sektoren (50 prosent), mens nanoteknologi har en jevn fordeling mellom UoH-sektoren, instituttsektoren og næringslivet. RRI domineres også av UoH-sektoren (50 prosent) og har veldig lite innsats i næringslivet (5 prosent). Den relativt jevne innsatsen i FoUoI-verdikjeden innenfor MT-porteføljen vurderes å være bra, samtidig som det kan være grunnlag for å se nærmere på forskjellene i de underliggende delporteføljene.

Arbeidsdeling nasjonalt og internasjonalt

Veksten i EU-bevilgninger forsterker MT-porteføljen på prioriterte områder i porteføljeplanen. Sterke forskningsmiljø og bedrifter søker og lykkes i konkurransen om EU-midler. Det er god grunn til å tro at den økte nasjonale innsatsen på MT-området har styrket konkurranseevnen til norske søkere både fra FoU-sektoren og næringslivet. Teknologiprogrammene som forvalter den strategiske innsatsen i MT-porteføljen, har gjennom mange år prioritert strategisk deltagelse i internasjonale fellesutlysninger som ERA-nettverk og bilaterale samarbeid for å posisjonere søkere til også å lykkes bedre i EU-utlysninger.

Finansiering

Muliggjørende teknologier er sektorovergripende teknologier med et bredt spekter av anvendelses-områder. Det vurderes derfor som formålstjenlig at det er Kunnskapsdepartementet (KD) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) som er de største finansiørene av innsatsen i MT-porteføljen. KD har et særskilt sektoransvar for grunnleggende forskning, forskerrekruttering, forskningskvalitet og infrastruktur, i tillegg til å være forskningskoordinerende departement med ansvar blant annet for de sektorovergripende midlene til forskning (som finansierer over 60 prosent av budsjettet til Porteføljestyret for muliggjørende teknologier). NFDs overordnede mål er økt verdiskaping i næringslivet innenfor bærekraftige rammer, og departementet finansierer derfor næringsrettet FoU i bredt (med unntak for petroleumssektoren). I tillegg har NFD et særskilt ansvar for marin og maritim sektor. Basert på denne porteføljeanalysen er det vår vurdering at MT-porteføljen bygger godt opp under sektoransvaret til både KD og NFD.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har en tilsvarende rolle for offentlig sektor som NFD har for næringslivet. At KMD kun finansierer 5 prosent av innsatsen i MT-porteføljen vurderes som lite, ikke minst i lys av departementets ansvar for digitalisering og at digitaliseringsministeren nylig fikk overført alle de strategiske IKT-midlene som Forskningsrådet tidligere fikk fra NFD og Samferdselsdepartement. Med unntak for Olje- og energidepartementet vurderes finansieringen fra de øvrige sektordepartementene som beskjeden. Særlig gjelder dette Helse- og omsorgs-departementet (HOD); Helse er det desidert største tematiske området i porteføljen. Miljø og naturmangfold er nest største temaområde, så også Klima- og miljødepartementet (KLD) ser ut til å ha større nytte av MT-porteføljen enn deres finansiering skulle tilsi (1 prosent).

[3] Indikatorer for Bærekraftsmålene - SSB  

[4] Rapport "Governing Missions in the European Union", Mariana Mazzucato (2019)

[5] Bioteknologisk FoU 2015, NIFU rapport 2017;5 (2017)

[6] Kilde: Prosjektbanken

[7] Kilde: Prosjektbanken