Porteføljeanalyse for Muliggjørende teknologier

Statistikk over relevante prosjekter i porteføljen

Nasjonal MT-innsats 2020

NIFU har ansvar for å samle inn FoU-statistikk i Norge. Statistikken viser at samlet FoU-innsats i 2019 var på 74 mrd. kroner, en økning på 11 prosent siden 2017. Helse og omsorg og energi var klart største tematiske FoU-områder med hhv. 12 og 11 mrd. kroner. FoU-statistikken kartlegger også teknologiområdene. Figur 1.1 viser at IKT var det klart største teknologiområdet med over 22 mrd. kroner i driftsutgifter til FoU i 2019[1]. Næringslivet dominerer FoU-innsatsen på dette området med over 19 mrd. kroner, men figur 1.2 viser også at FoU-innsatsen, eksempelvis på IKT-feltet, i stor grad er dominert av utviklingsaktiviteter og i liten grad forskning. For bioteknologi og nanoteknologi/nye materialer var FoU-innsatsen på hhv. 5,3 og 3,5 mrd. kroner. Næringslivet er største sektor også på disse områdene, men sektorfordelingen er her mer balansert. Samlet var FoU-innsatsen innenfor de muliggjørende teknologier på 31 mrd. kroner. Dette utgjør over 40 prosent av total FoU i Norge.

Figur 1.1: Nasjonale driftsutgifter til FoU innenfor muliggjørende teknologier. Mill. kroner. 2019. 

Figur 1.1

Figur 1.2: Type forskning innenfor nasjonale FoU-tall for IKT* 2019.

Figur 1.2

* Summen av Data- og elektronisk industri, Utgivelse av programvare, Telekommunikasjon, IT tjenester og Informasjonstjenester

Muliggjørende teknologier har samlet sett hatt god vekst senere år. Fra 2017 til 2019 var det høyest prosentvis vekst for nye materialer (18 prosent), etterfulgt av IKT (16 prosent). Det var liten vekst innenfor nanoteknologi (4 prosent) og bioteknologi (1 prosent), noe som gir en realnedgang på disse områdene. Dersom vi ser nærmere på den samlede FoU-innsatsen i Universitets og høyskolesektoren (UoH) og instituttsektoren, er IKT og bioteknologi like store (ca. 3 mrd. kroner på hvert av teknologiområdene), mens nanoteknologi/nye materialer er noe mindre.

NIFU kan også dokumentere økende nasjonal rekruttering innenfor teknologifag. Av 1634 doktorgrader totalt i 2020 var 268 innenfor teknologifag. Andelen doktorgrader innenfor teknologi har økt fra 10 prosent i 2010 til 16 prosent i 2020.

SkatteFUNN[2] viser samme trend, med en sterk vekst i IKT og vekst i helsenæring og energi, hvor hhv. bioteknologi og nanoteknologi gjør seg sterkt gjeldende. I 2020 hadde SkatteFUNN en portefølje på over seks tusen prosjekter med samlede budsjetterte kostnader på over 30 mrd. kroner og budsjetterte skattefradrag på 5,4 mrd. kroner. Fra 2020 er det ikke lenger noe insentiv i SkatteFUNN- ordningen for samarbeid med FoU-institusjoner, men som i 2019 hadde likevel 40 prosent av bedriftene samarbeid med en FoU-institusjon eller et FoU-miljø utenfor bedriften. Den sterke veksten som har vært i SkatteFUNN gjennom mange år tyder på at forskningsbasert næringsliv øker. Antall søknader til SkatteFUNN gikk ned med 11 prosent fra 2019 til 2020, men det var kun 3,6 prosent nedgang i budsjetterte skattefradrag i samme periode. 

MT-porteføljen

Forskningsrådets MT-portefølje besto i 2020 av 2350 prosjekter med et samlet volum på 3,7 mrd. kroner. Dette utgjør 35 prosent av Forskningsrådets totalportefølje på 10,5 mrd. kroner. Dersom vi holder basisbevilgningene til 12 FoU-institusjoner utenfor, var volumet på 3,4 mrd. kroner.

Det har vært en god vekst i MT-porteføljen siste 5 år (se figur 2.1), som i stor grad reflekterer generell vekst i Forskningsrådets bevilgninger. Det er imidlertid store forskjeller mellom delporteføljene. IKT og nanoteknologi har økt med hhv. 92 og 14 prosent, mens bioteknologi har hatt 10 prosent nedgang i samme periode. Merkingen på RRI ble innført i 2018 og vi har derfor ikke tilsvarende tall for denne delporteføljen. Figur 2.2 viser den relative størrelsen på delporteføljene i 2020, der også avanserte produksjonsprosesser er tatt med.


Figur 2.1: Utvikling i MT-porteføljen inkl. EU, 2016-2020. Mill. kroner.

Figur 2.1

Figur 2.2: Relativ størrelse på underliggende MT-porteføljer (inkl. EU), 2020. Mill. kroner.

Figur 2.2

Målrettet og øvrig innsats: Forskningsrådets MT-portefølje består av både målrettede og øvrige aktiviteter/budsjettformål (se figur 3). Den målrettede (også kalt strategiske) MT-innsatsen er finansiert gjennom budsjettformålene IKTPLUSS, BIOTEK2021, NANO2021 (ofte omtalt som teknologiprogrammene) og gjennom SAMANSVAR. Ansvaret for disse budsjettformålene er lagt til Porteføljestyret for muliggjørende teknologier. I 2020 utgjorde den målrettede/strategiske innsatsen 766 mill. kroner, som tilsvarer 22 prosent av Forskningsrådets MT-portefølje på 3,4 mrd. kroner og 18 prosent av MT-porteføljen inkl. EU (4,3 mrd. kroner). Av den totale MT-innsatsen i Norge utgjør Forskningsrådets målrettede/strategiske MT-innsats rundt 2,5 prosent.

Øvrig MT-innsats i Forskningsrådet finansieres av andre porteføljestyrer eller Forskningsrådets styre, primært gjennom åpne (ikke-tematiske) arenaer for hhv. bedrifter og forskere og gjennom infrastrukturordningen og sentersatsinger (SFI, FME, SFF). MT-prosjekter har med andre ord stort gjennomslag i de åpne (ikke-tematiske) konkurransearenaene, men også en lang rekke tematiske porteføljer og budsjettformål bidrar til MT-porteføljen. De som bidrar mest er de som er innrettet mot fornybar energi, marin og maritim sektor, petroleum og helse. Øvrig MT-innsats utgjorde nesten 2,7 mrd. kroner i 2020, som tilsvarer 78 prosent av MT-porteføljen og 62 prosent av MT-porteføljen inkl. EU.

Figur 3: Aktiviteter/porteføljer som bidrar til Forskningsrådets MT-portefølje. 2020.

Figur 3

Internasjonal innsats: EU-bevilgningene relatert til MT-porteføljen utgjorde 900 mill. kroner i 2020 fordelt på 530 prosjekter. Dette er nær en dobling i prosjektinnsats sammenliknet med 2016. Det er EU-programmene innenfor IKT, transport, mat, energi, sikkerhet og helse som bidrar mest til MT-porteføljen. LEIT-programmene (Leadership in Enabling and Industrial Technologies) er de som likner mest på teknologiprogrammene i Forskningsrådet og det er egne programmer for IKT, bioteknologi og nanoteknologi. Tilsvarende har programmet SOCIETY mye overlappende tematikk med SAMANSVAR. LEIT-programmene og SOCIETY utgjør 23 prosent av EU-porteføljen innenfor muliggjørende teknologier.

En del av Forskningsrådets investeringer på MT-området er innrettet mot fellesutlysninger i regi av ERA-NET og andre partnerskap. Anslagsvis 20-30 prosent av prosjektene i teknologiprogrammene i Forskningsrådet (den strategiske MT-innsatsen) er ERA-NET, bilaterale samarbeid eller partnerskapsprosjekter. I 2020 omfatter dette blant annet internasjonale fellesutlysninger innenfor helse, marin bioøkonomi, industriell bioteknologi, materialer og nanoteknologi, digitale nøkkelteknologier, tungregning, kvanteteknologi og komponenter og systemer.

Det er i tillegg mye internasjonalt forskningssamarbeid som finner sted uten internasjonal finansiering. Vi har nylig gjennomført en analyse av publikasjoner fra prosjekter i MT-porteføljen som viser at over halvparten av artiklene som publiseres har medforfattere fra internasjonale institusjoner.

Søknadstyper: Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) er den dominerende søknadstypen i MT-porteføljen med et forbruk på 912 mill. kroner. Dette utgjør 64 prosent av Forskningsrådets totale IPN-portefølje. Forskerprosjekt er den nest mest brukte søknadstypen i porteføljen med et forbruk på 800 mill. kroner. Dette utgjør 25 prosent av Forskningsrådets totale portefølje av forskerprosjekter. Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP) har et samlet forbruk på 179 mill. kroner og dette utgjør 33 prosent av Forskningsrådets totale KSP-portefølje.

Innenfor søknadstypene forskningssentre og infrastruktur utgjør MT-porteføljen nær halvparten av Forskningsrådets totale portefølje og er på hhv. 390 mill. kroner og 350 mill. kroner. MT-porteføljen omfatter også søknadstypene Kommersialisering og Koordinerings- og støtteaktivitet.

I den målrettede/strategiske MT-porteføljen er også søknadstypen "Annet" blitt benyttet, blant annet til internasjonale samarbeidsprosjekter i ERA-nettverk og nasjonale samarbeidsprosjekter som IKT-Fyrtårn.

Fordeling på FoU-sektor: Figur 4.1 viser at MT-porteføljen inkl. EU fordeler seg nokså likt mellom UoH-sektor, næringsliv og instituttsektor. Dette kan indikere en god balanse i porteføljen mellom grunnleggende forskning, anvendt forskning og innovasjon. Økningen i porteføljen fra 2019 til 2020 har tilfalt næringsliv og instituttsektor. Det er betydelige forskjeller mellom delporteføljene. Figur 4.2 viser at for IKT og nanoteknologi er bildet nokså likt som for MT som helhet (nokså jevnt fordelt mellom sektorene), mens for bioteknologi og RRI er UoH klart største sektor.

Figur 4.1: MT-porteføljen inkl. EU fordelt på FoU-sektor. 2019-2020. Mill. kroner.

Figur 4.1

Figur 4.2: Underliggende MT-porteføljer (inkl. EU) fordelt på FoU-sektor. 2020. Mill. kroner.

Figur 4.2

Fordeling på bransjer og næringer: IKT-næringen har hatt sterk vekst siste ti år og er det største næringsområdet i MT-porteføljen inkl. EU (se figur 5). Bioteknologi og nanoteknologi/nye materialer kategoriseres ikke som egne næringsområder, men bidrar til anvendelser innenfor en rekke store vekstnæringer. For bioteknologi gjelder dette særlig helsenæringen og havbruksnæringen, og bioteknologi blir også i økende grad tatt i bruk innenfor prosess- og foredlingsindustrien. For nanoteknologi er blant annet energi og helse viktige næringsområder. Fordelingen av porteføljen på næringsområder speiler fordelingen i SkatteFUNN, der IKT er størst og helse, havbruk og energi er store næringsområder. Dette viser at bedrifter i disse bransjene henter penger gjennom et bredt sett av virkemidler.

Figur 5: MT-porteføljen inkl. EU fordelt på bransjer og næringer, 2020. Mill. kroner.

Figur 5

Fagområder: Teknologi er desidert største fagområde og utgjør 57 prosent av Forskningsrådets MT-portefølje på 3,7 mrd. kroner, etterfulgt av Matematikk og naturvitenskap (20 prosent) og Medisin og helsefag (12 prosent), se figur 6. Landbruks- og fiskerifag og Samfunnsvitenskap utgjør 5 prosent hver, mens Humaniora utgjør 1 prosent av porteføljen.

Figur 6: Andelsmessig fordeling av Forskningsrådets MT-portefølje på fagområder, 2020.

Figur 6

Tema: MT-porteføljen inkl. EU fordeler seg på et stort antall temaområder (som ikke er gjensidig utelukkende). Helse er det desidert største området i porteføljen med ca. 1,3 mrd. kroner, etterfulgt av Miljø og naturmangfold (ca. 800 mill. kroner) og Energi (ca. 600 mill. kroner). Deretter følger Bioøkonomi (ca. 570 mill. kroner) og Marin og Mat med i overkant av 400 mill. kroner hver. Også den målrettede MT-innsatsen er størst innenfor Helse (235 mill. kroner), etterfulgt av Bioøkonomi (104 mill. kroner), Marin (93 mill. kroner) og Samfunnssikkerhet (76 mill. kroner), se figur 7.1.

Figur 7.1: MT-porteføljen inkl. EU fordelt på temaområder, 2020. Mill. kroner.

Figur 7.1

Helse, Bioøkonomi, Samfunnssikkerhet, Miljøvennlig energi og lavutslipp og Klima er prioriterte tematiske områder i porteføljeplanen for muliggjørende teknologier. Med unntak for innsatsen innenfor Bioøkonomi, som har ligget på et stabilt nivå de siste årene, har det vært en økende innsats innenfor de MT-prioriterte temaområdene, se figur 7.2. For Miljøvennlig energi og lavutslipp har vi kun data fra 2018 og 2019.

Figur 7.2: Utviklingen i prioriterte temaområder i MT-porteføljeplanen. MT-porteføljen inkl. EU 2016-2020. Mill. kroner.

Figur 7.2

Figur 7.3 viser hvordan de ulike delporteføljene i Forskningsrådets MT-portefølje fordeler seg på de prioriterte temaene i porteføljeplanen. Innenfor Helse er bioteknologi størst, etterfulgt av IKT og RRI. Bioteknologi er også størst innenfor Bioøkonomi, mens IKT dominerer innenfor Samfunnssikkerhet og Klima. Innenfor både Miljøvennlig energi og Lavutslipp er IKT størst, etterfulgt av nanoteknologi.

Figur 7.3: Prioriterte temaområder i MT-porteføljeplanen per delområde i MT-porteføljen 2020

Figur 7.3

Finansiering: Figur 8 viser at departementene finansierer 97 prosent av MT-porteføljen. Den resterende finansieringen kommer fra diverse private og offentlige aktører. Hvis vi inkluderer de sektorovergripende midlene, som utgjør 18 prosent av MT-finansieringen, er Kunnskaps-departementet den største MT-finansiøren (40 prosent). Deretter følger Nærings- og fiskeri-departementet (32 prosent), Olje- og energidepartementet (10 prosent), Kommunal- og moderniseringsdepartementet (5 prosent), Landbruks- og matdepartementet (3 prosent) og Helse- og omsorgsdepartementet (3 prosent).Finansiering: Figur 8 viser at departementene finansierer 97 prosent av MT-porteføljen. Den resterende finansieringen kommer fra diverse private og offentlige aktører. Hvis vi inkluderer de sektorovergripende midlene, som utgjør 18 prosent av MT-finansieringen, er Kunnskaps-departementet den største MT-finansiøren (40 prosent). Deretter følger Nærings- og fiskeri-departementet (32 prosent), Olje- og energidepartementet (10 prosent), Kommunal- og moderniseringsdepartementet (5 prosent), Landbruks- og matdepartementet (3 prosent) og Helse- og omsorgsdepartementet (3 prosent).

Figur 8: Forskningsrådets MT-portefølje fordelt på finansierende departementer, 2020. 

Figur 8

[1] IKT ble i 2019 for første gang nærmere kartlagt gjennom en egen tilleggsundersøkelse. Nær halvparten av FoU-aktiviteten innenfor IKT er knyttet til forskningsområdet programvare, brukergrensesnitt og tjenester, etterfulgt av området elektronikk, maskinvare, smarte komponenter og kommunikasjonsteknologi (14 prosent) og digital transformasjon/digitalisering (12 prosent).

[2] SkatteFUNN er en ordning hvor bedrifter kan få støtte for 19 prosent av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekter. Støtten gis som skattefradrag eller som direkte utbetaling til selskaper som ikke er i skatteposisjon.