Porteføljeanalyse for Muliggjørende teknologier

Forhold som påvirker investeringsvalg

Begrunnelser og prioriteringer for innretningen av dagens MT-portefølje har sitt utspring i de nasjonale teknologistrategiene og i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning:

  • Nasjonal strategi for bioteknologi 2011-2020 For framtidas verdiskaping, helse og miljø peker på at bioteknologi er en muliggjørende teknologi som er sentral for å møte samfunns-utfordringer, spesielt innenfor de fire sektorene landbruk, marin, industri og helse. I tillegg beskriver strategien fire strukturelle innretninger: Bioteknologi og samfunn, internasjonalt samarbeid, næringsutvikling og kompetanse og infrastruktur. Strategien legger opp til satsing i skjæringspunktet mellom samfunnsutfordringer, nasjonale fortrinn og bioteknologiens muligheter.
  • Regjeringens FoU-strategi for nanoteknologi 2012-2021 framholder at nanoteknologi skal bidra til økt konkurransekraft i norsk næringsliv og bedre håndtering av de globale samfunns-utfordringene, uten at det samtidig skapes uønskede effekter på helse, miljø og samfunn. Grunn-leggende kunnskapsutvikling, innovasjon og kommersialisering og ansvarlig teknologiutvikling trekkes frem som prioriterte områder for offentlig FoU-innsats. Prioriterte tematiske områder er energi og miljø, helse, mat, hav, IKT, bioteknologi og avanserte materialer.
  • Nasjonal strategi for IKT-forsking og -utvikling 2013-2022 peker ut tre innsatsområder for IKT-forsking og -utvikling: IKT-FoU av høy internasjonal kvalitet, næringsutvikling og verdiskaping og viktige samfunnsutfordringer. Blant alle samfunnsutfordringene løftes det frem tre områder hvor IKT-FoU vil spille en spesielt viktig rolle, og hvor Norge har spesielle nasjonale behov: informasjonssikkerhet, offentlig sektor og infrastruktur samt helse og omsorg.
  • Meld. St. 4 (2018-2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019-2028 har muliggjørende og industrielle teknologier (IKT, nanoteknologi, bioteknologi og avanserte produksjonsprosesser) som en av fem langsiktige prioriteringer som skal bidra til å nå langtidsplanens (LTPs) overordnede mål om styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, møte store samfunnsutfordringer og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet. Innsatsen skal også bygge opp under de øvrige langsiktige prioriteringene (hav, klima, miljø og miljøvennlig energi, fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester, samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden). Innsatsen skal rettes inn mot kapasitetsbygging, kompetanseutvikling og utbygging av forskningsinfrastruktur, verdiskaping, omstilling og avansert produksjon i næringslivet, konkrete samfunnsbehov (særlig med tanke på digitalisering, grønt skifte og fornyelse og bedre tjenester i offentlig sektor) og økt teknologikonvergens og samspill med andre fagdisipliner.

I tillegg til overnevnte dokumenter, har regjeringen kommet med flere nasjonale strategier og stortingsmeldinger de senere årene som også setter retning for MT-porteføljen. Blant disse er:

  • Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge — IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet fremhever behovet for flere tverrfaglige utdanninger der informatikk kombineres med andre fag. Slik kompetanse er viktig for at samfunnet skal være i stand til å utnytte IKT og lykkes med digitalisering i offentlig sektor, industri og næringsliv.
  • Digital21 fra 2018 anbefaler en satsing på fire teknologiområder: Kunstig intelligens, stordata, tingenes internett og autonome systemer og en bred satsing på digital sikkerhet.
  • Nasjonal strategi for digital sikkerhet fra 2019 fremhever samspillet mellom forebyggende tiltak, en robust digital infrastruktur, evnen til å håndtere digitale angrep, bekjempelsen av data- og IKT-relatert kriminalitet og tilstrekkelig digital sikkerhetskompetanse for å oppnå en helhetlig beskyttelse mot digitale hendelser. Blant målene i Nasjonal strategi for digital sikkerhets-kompetanse (2019) er å sørge for attraktive og kompetente forskningsmiljøer som tiltrekker seg gode forskere og doktorgradskandidater, og at antallet spesialister innenfor digital sikkerhet skal dekke behovet i arbeidslivet og ivareta hensynet til rikets sikkerhet.
  • Digitaliseringsstrategien for offentlig sektor 2019–2025 Én digital offentlig sektor fremhever at digitalisering av offentlig sektor skal gi en enklere hverdag for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor gjennom bedre tjenester, mer effektiv ressursbruk i offentlige virksomheter og ved å legge til rette for produktivitetsøkning i samfunnet.
  • Regjeringens bioøkonomistrategi Kjente ressurser – uante muligheter fra 2020 har som mål å fremme økt verdiskaping og sysselsetting, reduserte klimagassutslipp og mer effektiv og bærekraftig utnyttelse av de fornybare biologiske ressursene. Det skal bl.a. legges vekt på sektorovergripende muligheter som oppstår gjennom utvikling og bruk av kunnskap og teknologi. Satsingen skal derfor særlig fremme kunnskaps- og teknologiplattformer som kan utnytte fornybare biologiske ressurser fra ulike næringer og som har anvendelse inn mot forskjellige industrier.
  • Nasjonal strategi for kunstig intelligens fra 2020 sier at Norge skal satse på KI der vi har særskilte fortrinn, slik som helse, hav, offentlig forvaltning, energi og mobilitet. Det skal satses både på grunnleggende og anvendt IKT-forskning og strategien foreslår blant annet senterordninger som gode verktøy for å stimulere til satsing rundt sterke miljøer. Etikk og ansvarlighet og tverrfaglig tilnærming trekkes frem som viktige og tverrgående komponenter i all utvikling på feltet.
  • Meld. St. 30 (2019-2020) En innovativ offentlig sektor. Kultur, ledelse og kompetanse har digitalisering og ny teknologi som ett av ti hovedgrep for å nå målet om en effektiv offentlig sektor som leverer gode tjenester til innbyggerne, har høy grad av tillit i befolkningen og finner nye løsninger på samfunnsutfordringer i samarbeid med innbyggerne, næringslivet, forsknings-miljøer og sivilsamfunnet. Regjeringen vil arbeide for én digital offentlig sektor på tvers av forvaltningsnivåene, utnytte mulighetene kunstig intelligens gir for å løse oppgavene på nye måter og legge til rette for datadrevet innovasjon.

I Forskningsrådet er det strategien Idékraft verden trenger som setter retning for MT-porteføljen, og som MT-porteføljen skal levere på:

Figur 9: Mål og strategiske områder i Forskningsrådets strategi 2020-2024.

Figur 9

Strategien gjelder for perioden 2020-2024 og her er de muliggjørende teknologiene særlig omtalt under det strategiske området Teknologi og digitalisering. Her framheves det at Forskningsrådet skal investere i forskning og innovasjon for å oppnå:

  • Verdiskaping og omstilling basert på informasjonsteknologi, nanoteknologi og bioteknologi
  • Teknologiutvikling som rettes inn mot å løse de globale samfunnsutfordringene
  • Næringsutvikling og omstilling av offentlig sektor basert på kobling av teknologi- og domenekunnskap, og på nye forretningsmodeller
  • Forskningsbasert digital transformasjon og teknologiutvikling

Tilsvarende som for LTP er det i strategien en forventning om at MT-porteføljen skal bidra også til de overordnede målene i strategien og til de øvrige strategiske områdene. I dette ligger også å bidra til:

  • etisk og samfunnsansvarlig innovasjon

Allerede i 2015 utarbeidet Forskningsrådet et rammeverk for samfunnsansvarlig forskning og innovasjon (Responsible Research and Innovation − RRI) som MT-porteføljen har et særskilt ansvar for oppfølgingen av.

Trender og utviklingstrekk

Under oppsummeres en håndfull trender og utviklingstrekk som bør vurderes/hensyntas ved kommende investeringsvalg i MT-porteføljen:

Digitalisering: Utviklingen innenfor IKT har bidratt til en akselererende digitalisering av produkter, tjenester og prosesser innenfor de fleste samfunnsområder. Robotikk, trådløs kommunikasjon, smarttelefoner, skytjenester, stordata, maskinlæring og kunstig intelligens er alle gode eksempler på dette. Digitalisering er vår tids største samfunnstransformerende prosess, og griper i raskt tempo om seg i både privat og offentlig sektor. Digitaliseringsbølgen er driver for omstilling og verdiskaping på de fleste områder i samfunnet, og påvirker også forskningen selv.

Konvergens: Fag og teknologier utvikles og anvendes i samspill med hverandre, og nye teknologiområder vokser frem i grenselandet mellom dem. Det er høy oppmerksomhet internasjonalt om teknologikonvergens, og en sjette industrielle revolusjon vil kunne skje på grunnlag av en sammensmelting av nanoteknologi, bioteknologi, kvantedatamaskiner og kunstig intelligens. Dette medfører at forskningen raskt må kunne endre fokus, og at nye metoder, angrepsmåter og tenkemåter må kunne utvikles hurtig. For Norge er det også viktig å kunne ha riktig kompetanse til å møte endringene, både kompetanse for å kunne utvikle teknologiske løsninger og ta dem i bruk og kompetanse til å forstå den samfunnsmessige betydningen av teknologien og bruken av den.

Bærekraft: Bærekraftsmål har blitt en mer integrert del av mange lands politiske agendaer, noe som igjen påvirker forsknings- og innovasjonspolitikken slik at den bidrar til å endre utviklingsspor og teknologisk utvikling til noe som er mer bærekraftig. OECDs komite for forskning har satt dette på dagsorden med utveksling av erfaringer om hvordan ulike land fremmer bærekraft generelt i forsknings- og innovasjonspolitikken.

Transformasjon og systeminnovasjon: En videre implikasjon av en mer utfordringsdrevet politikk er en tydeligere dreining mot tredje generasjons forsknings- og innovasjonspolitikk med vekt på forskning og innovasjon for bredere transformasjoner og systeminnovasjon, samt bedre integrasjon av etterspørselssiden. I praksis betyr det sannsynligvis at forsknings- og innovasjonssystemet vil bli oppfattet som en viktigere arena for å utvikle samfunnet enn før, og at forsknings- og innovasjonspolitikken blir del av et samfunnsoppdrag som favner bredere enn det dette politikkområdet tidligere har gjort. OECDs nye STI Outlook for 2021 konkretiserer hvordan behovene for transformasjon og systeminnovasjon stiller nye krav til kunnskap, ferdigheter, ledelse og organisering i forskning og innovasjon. Gjennom deltakelsen i TIPC-konsortiet (Transformative Innovation Policy Consortium) og eksperimenteringen i pilotene Digitalt Liv Norge og AFINO er Forskningsrådet med på å prøve ut hva tredjegenerasjons forsknings- og innovasjonspolitikk kan innebære i praksis, og å lære av erfaringene.

Tverrfaglighet og transdisiplinaritet: OECD (STI Outlook 2021) har pekt på viktige trender og endringer innenfor forskningssystemet, og i en rapport fra 2020 retter OECD oppmerksomheten mot hvordan transdisiplinær forskning kan brukes i møtet med komplekse samfunnsutfordringer.[8] Transdisiplinaritet omfatter samarbeid og integrasjon mellom akademiske disipliner og ikke-akademiske aktører og kunnskap med sikte på å oppnå bestemte mål. Det trekker på erfaringsbasert kunnskap, tradisjoner og verdier, og har som hensikt å tilpasse eller transformere vitenskapelig kunnskap til noe som er mer relevant og nyttig.

[8] Addressing societal challenges using transdisciplinary research. OECD, 2020.