Porteføljeanalyse for Muliggjørende teknologier

Statistikk over relevante prosjekter i porteføljen

I 2019 finansierte Forskningsrådet 455 mill. kroner til prosjekter merket med relevans for nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer. Samlet nivået på investeringene i forskning og innovasjon har vært relativt stabil i perioden 2017-2019. Nedgangen fra 520 mill. kroner i totalinnsats i 2018 skyldes i stor grad lavere investeringer i forskningsinfrastruktur i 2019. Utover dette forekommer det mindre variasjoner i volum på i innsats fra år til år i flere aktiviteter. Figur 1 viser innsatsen fordelt på ulike budsjettformål. I 2019 ble det i tillegg gjennom EU finansiert en portefølje av prosjekter med verdi på 119 mill. kroner i tilskudd til norske partnere.

Forskningsrådets strategiske satsing på teknologiområdet har frem til 2020 vært NANO2021. Investeringsmålene i NANO2021 har vært å utvikle fremragende kunnskap, bærekraftige løsninger og innovasjoner som møter samfunnets behov. Satsingen har særlig hatt som mål å bidra til kunnskaps- og teknologiutvikling innenfor fornybar energi, miljø- og klima og bedre helse og medisinsk teknologi. Programmet har også prioritert forskning for økt verdiskaping og innovasjon basert på nasjonale naturressurser, og å bidra til økt kunnskap om effekter av nanomaterialer på mennesker og økosystemer. NANO2021 har i tillegg et særlig ansvar for følgeforskning knyttet til utnyttelse av norsk medlemskap ved European Synchrotron Radiation Facility (ESRF), inkludert Swiss Norwegian Beam Line (SNBL) og European Spallation Source (ESS).

Porteføljeanalysen for 2019 er strukturert etter de prioriterte investeringsmålene som har vært gjeldende for NANO2021 frem til 2020.

Porteføljen på 455 mill. kroner, fordeler seg på følgende tema:

  1. Fornybar energi og lavutslipp (26 %)
  2. Bærekraft, miljø og klima (15 %)
  3. Helse – medisinsk teknologi (12 %)
  4. Helse – nanomedisin (6 %)
  5. Naturressurser (8 %)
  6. Ansvarlig forskning og innovasjon - RRI (1 %)
  7. Annet (32 %)

Figur 2 viser hvordan Forskningsrådets innsats fordeles på temaene. Innsatsen i Forskningsrådet delt opp i NANO2021 og FR-andre. Finansiering fra EU er inkludert etter samme prinsipp for merkingen. I den videre porteføljeanalysen er hvert prosjekt merket kun med ett tema etter "mest-prinsippet".

Figur 3 viser Forskningsrådets innsats pr. tema og fordeling av finansieringen i de ulike sektorene; UoH, institutt, næringsliv og helseforetak. Fordelingen pr. sektor er basert på hvilken sektor institusjonen som er prosjekteier tilhører.

Fornybar energi og lavutslipp omfatter i denne analysen i hovedsak materialer for batteri, solceller, teknologi for H2-produksjon og bruk, energieffektivisering og karbonfangst og lagring (CCS). Forskningsrådets innsats er på ca. 118 mill. kroner med størst bidrag fra aktivitetene NANO2021, ENERGIX, Climit, FMETEKN og FRINATEK (Klimaforliket). NANO2021 bidrar med ca. 18 prosent av Forskningsrådets innsats innenfor dette temaet. UoH- og instituttsektoren utgjør hhv. 39 og 42 prosent, og aktørbildet på FoU-siden er dominert av NTNU, UiO, SINTEF og IFE. Fra næringslivet er det en rekke (15-20) innovative og forskningsintensive SMBer som deltar i prosjekter innenfor temaet. På næringsområdet fornybar energi er det mange større norske bedrifter som er aktive, men i prosjekter hvor disse er sentrale aktører, utgjør nanoteknologi og avanserte materialer ofte kun en liten del av prosjektet. Prosjekter hvor disse større bedriftene deltar bidrar derfor i liten grad til denne porteføljen, men de vil være sentrale deltagere i porteføljen tilhørende porteføljestyret for energi, transport og lavutslipp. Finansiering fra EU er 11 mill. kroner på tema fornybar energi og bærekraft innenfor dette teknologiområdet.

Bærekraft, miljø og klima omfatter i denne analysen teknologier som gir reduserte utslipp til luft og vann, overvåkning av utslipp, miljøvennlige og bærekraftige materialvalg, mer miljøvennlige og energieffektive framstillingsprosesser. Prosjektene inkluderer mye forskning på bedre membraner, katalysatorer, sensorer med mer. Katalyse og grunnleggende forståelse av katalytiske prosesser er f.eks. helt sentral kompetanse for store aktører i norsk, landbasert industri innenfor bl.a. kjemiske prosesser som forsyner viktige deler av det globale markedet knyttet til kjemikalier, gjødsel, plast, drivstoff, etc. Når det gjelder sensorer har det de siste ti årene vært en rask utvikling bl.a. innenfor trådløsteknologi og dette har ført til en voldsom utvikling innen sensorer. Her ser vi også at betydningen av nanoteknologi og avanserte materialer vil bli større også for IoT som er viktig for digitalisering og kunstig intelligens. Forskningsrådets totale innsats er på 70 mill. kroner. Den målrettede innsatsen via NANO2021 utgjør ca. 40 prosent. Aktiviteter som bidrar mest til innsatsen er NANO2021, BIA, FRINATEK, MAROFF, SFI m.fl. I UoH-sektoren bidrar mange aktører fra UiO, NTNU, USN, UiT, OUS, UiB med flere. I instituttsektoren er særlig SINTEF og RISE PFI representert i porteføljen. I næringslivet er en rekke (15-20) innovative forskningsintensive SMBer særlig aktive innenfor sensorutvikling, optikk og nanomaterialer. I denne porteføljen er det også en del større bedrifter. Finansiering fra EU er på ca. 30 mill. kroner.

Helse er delt opp i to undertema; helse-teknologi og helse-nanomedisin. Forskning relatert til kreft har utgjort det største enkelttemaet i helseporteføljen i NANO2021 med ca. 40 prosent av innsatsen.

Helse-teknologi omfatter i denne analysen sensorer, mikrofluidikk inkl. lab-on-a chip, diagnosesystemer, implantater og regenerativ medisin. Porteføljen omfatter for eksempel sensorer for måling av blodsukker og CO2 og strålingsdoser, nanomaterialer og mikroteknologi for bedre ultralyd for diagnostikk og terapi, sårheling med nanocellulose- og biokompatible nanomaterialer for implantater. Forskningsrådets innsats er på 56 mill. kroner. Den målrettede innsatsen via NANO2021 utgjør ca. 55 prosent. Aktiviteter som bidrar mest til innsatsen er NANO2021, BIOTEK2021, FRINATEK, FORNY, BIA, SFI med flere. I UoH-sektoren bidrar særlig aktører fra NTNU, UiB, UiT, UiO, USN og i instituttsektoren RISE PFI og SINTEF. I næringslivet et det en interessant portefølje av 15-20 innovative forskningsintensive SMBer som er søkere til Forskningsrådet. Det er også noen større bedrifter aktive i porteføljen. Finansieringen fra EU er i underkant av 30 mill. kroner.

Helse-nanomedisin er bruk av nanoteknologi i medisinske formål. Dette omfatter f.eks. målstyrt medisinering og behandling (drug delivery), kombinasjon av påvisning/diagnostikk og terapeutisk behandling i tillegg til underbyggende forskning for disse områdene. Forskningsrådets innsats på 27 mill. kroner er dominert av finansiering fra NANO2021 med 74 prosent. Innsatsen er relativt jevnt fordelt i de fire sektorene UoH, institutt, næringsliv og helseforetak. EUs finansiering er på ca. 10 mill. kroner. Forskningsrådet deltar ved NANO2021 i et målrettet ERA-net innenfor nanomedisin, inkludert medisinsk teknologi.

Naturressurser omfatter utnyttelse av nasjonale naturressurser som olje, gass (inkludert CO2), mineraler og biomasse. Norge har for eksempel store industriaktører som utnytter biomasse bl.a. i produksjon av miljøvennlige biomaterialer. Nanofibrilær cellulose er ett slikt produkt. Grunnleggende forståelse av nanocellulose er viktig for å utvikle avansert bruk av dette unike biomaterialet. Forskningsrådets innsats er på ca. 40 mill. kroner. Den målrettede innsatsen via NANO2021 utgjør litt i underkant av halvparten. Aktiviteter som bidrar mest til innsatsen er NANO2021, BIOTEK2021, BIONÆR, PETROMAKS, BIA med flere. Innsatsen i denne porteføljen domineres av aktivitet i UoH- og instituttsektoren. Næringslivets innsats kommer fra få, men store bedrifter. Finansieringen fra EU er på ca. 13 mill. kroner.

Ansvarlig forskning og innovasjon (RRI) dekker tema som governance (styring), forskningsunderlag for reguleringer og standarder, toksisitet av nanomaterialer, safer-by-design prinsipper, livssyklusanalyser, risikovurderinger, metodikkvalg og etikk, og involvering av brukere og andre interessenter. Porteføljen som er med i dette dataunderlaget, dekker kun prosjekter som har RRI-tema som hovedmål. Forskningsrådets portefølje er på kun ca. 4 mill. kroner. Finansiering fra EU er ca. 5 mill. kroner. I tillegg til denne porteføljen har alle forskerprosjekter og innovasjonsprosjekter finansiert i NANO2021, krav om å implementere relevante tiltak for å ivareta prinsipper om ansvarlig forskning og innovasjon i sine respektive prosjekter. Denne type RRI-aktivitet utgjør typisk 5-10 prosent av finansieringen i hvert prosjekt (ca. 8 mill. kroner totalt) og kommer i tillegg til det som er referert her til å være Forskningsrådets innsats.

Annet inneholder grunnbevilgninger til forskningsinstitutter (RBGRUNNTEK), infrastruktur og følgeforskning mot infrastruktur og forskningsinnsats på alle andre tema og anvendelsesområder enn de angitte temaene. For NANO2021 ligger forskningsinnsatsen for oppfølging av synkrotron- og nøytronforskning under Annet. Bidrag til Forskningsrådets innsats kommer fra BIA, FRINATEK, SFF, FORINFRA, EUROSTARS, PES med flere.

Effekt av de nye bevilgningene fra utlysninger 2019 på porteføljen
Tildeling av 38 nye prosjekter fra NANO2021 som resultat av utlysningene i 2019, beløp seg totalt til 272 mill. kroner (fordelt over hele prosjektperioden). Tabell 1 viser hvordan disse nye prosjektene vil bidra i NANO2021 og Forskningsrådets totale portefølje. Det er særlig innsatsen på temaene helse-medisinsk teknologi og RRI som får en relativ økning.

Tabell 1: Fordeling av prosjektporteføljen pr. tema


Tema

Forskningsrådets innsats

(prosent)

NANO2021 innsats

(prosent)

Nye bevilgninger NANO2021 2019

(prosent)

Fornybar energi og lavutslipp

26

16

11

Bærekraft, miljø og klima

15

22

13

Helse – medisinsk teknologi

12

25

32

Helse – nanomedisin 

6

16

14

Naturressurser

8

12

11

Ansvarlig forskning og innovasjon - RRI 

1

3

11

Annet

32

6

9

FoUoI verdikjede

Forskningsrådets finansiering går til sektorene UoH, institutt, næringsliv og helsesektor. I tillegg er det en kategori "øvrige" som inkluderer bidrag til forskningsinfrastruktur utenfor Norge. Tabell 2 viser hvordan porteføljen pr. 2019 fordeler seg pr. sektor. Innsatsen er omtrent like stor til UoH- og instituttsektor (hhv. 36 og 34 prosent). Næringslivet mottar 24 prosent av Forskningsrådets finansiering. Fordelingen av den løpende porteføljen i NANO2021 skiller seg ikke vesentlig fra Forskningsrådets. Bevilgningen gjort i NANO2021 som resultat av utlysningene i 2019, styrker særlig innsatsen i UoH-sektoren og det er en nedgang i andelen prosjekter med instituttsektoren som prosjekteier. Prosjekter som gjennomføres med næringslivet som prosjekteier involverer i mer enn 90 prosent av prosjektene også en eller flere norske FoU-partnere. Instituttsektoren er partner i ca. 50 prosent av innovasjonsprosjektene i næringslivet. Dette betyr at institutt- og UoH-sektoren reelt sett har større innsats enn tallene i tabell 2 viser.

Tabell 2: Fordeling av prosjektporteføljen pr sektor.

 


Sektor

Forskningsrådet total

(prosent)

NANO2021 løpende

(prosent)

Nye bevilgninger NANO2021 i 2019 (prosent)

UoH

36

36

62

Institutt

34

29

14

Næringsliv

26

29

22

Helse

2

6

2

Øvrig

3

-

-

Internasjonalt samarbeid

Finansieringen fra EU på temaet har økt jevnt fra 91 mill. kroner i 2017 til 119 mill. kroner i 2019. Næringslivet mottar 43 prosent av EUs finansering, instituttsektoren 32 prosent og UoH-sektoren 22 prosent. Figur 4 viser at finansieringen fra EU både forsterker de prioriterte tematiske områdene og komplementerer den nasjonale innsatsen på teknologiområdet.

Forskningsrådet deltar i tre ERA-nettverk som finansierer internasjonale samarbeidsprosjekter med stor relevans for nanoteknologi og avanserte materialer. I disse prosjektene samarbeider norske partnere i hovedsak med europeiske forskningspartnere. I figur 5 er det vist en oversikt over hvilke land som prosjekter i NANO2021-porteføljen har registrerte samarbeidspartnere fra. Spania, Frankrike, Portugal og Tyskland er de landene det er samarbeid med i flest prosjekter.

Figur 5: Land som prosjekter i NANO2021 samarbeider med.