Porteføljeplan Livsvitenskap

Prioriterte forskningsarter (FoUoI-verdikjede)

For å sikre god dynamikk innenfor forskning og innovasjon er det viktig med en god balanse mellom grunnleggende forskning, anvendt forskning og innovasjon i totalporteføljen til Forskningsrådet. Det er et mål å sikre høy kvalitet i grunnleggende og anvendt forskning i hele livsvitenskap porteføljen. Den forskerinitierte forskningen er viktig, ikke bare innenfor den åpne arenaen, men også innenfor store forskningsprogrammer som gjennom strategisk bruk av ulike finansieringsformer kobler grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon.

For å sikre langsiktig kunnskapsutvikling må en betydelig andel av Forskningsrådets bevilgninger gå til grunnleggende forskning. I 2019 var andelen grunnleggende forskning om lag 45 prosent i Forskningsrådets totalportefølje av prosjekter. Porteføljestyret mener en rimelig målsetning for andelen grunnleggende forskning i totalporteføljen skal være 50 prosent.

Grensesprengende forskning

Forskningsrådet har to målrettete budsjettformål rettet mot grensesprengende forskning: Banebrytende forskning (FRIPRO) og Sentre for fremragende forskning (SFF). Formålet med investeringene er å fremme forskning som kan flytte forskningsfronten og bidra med vesentlig nyskaping innenfor sitt fagfelt. I tillegg er det grensesprengende forskning i andre deler av totalporteføljen.

Porteføljestyret vil gi råd om tiltak og aktiviteter som kan bidra til å flytte forskningsfronten. Dette kan være råd om utlysninger i tilgrensende porteføljestyrer, nye fellesløft i samarbeid med UH- og instituttsektoren som bidrar til forskningspolitiske prioriteringer. Det kan også være å utvikle strategier for å fremme særlig dristig forskning med stort potensiale. Forskningsrådet bør vurdere å sette av egne midler til særlig dristig forskning. Grensesprengende forskning er et hovedmål i Forskningsrådets strategi og er dermed en ambisjon også for de øvrige deler av porteføljen. Porteføljestyret mener Forskningsrådet bør sette et måltall for andelen grensesprengende forskning i sin totalportefølje. En forutsetning for å sette et måltall er å etablere mekanismer og indikatorer som kan identifisere andelen av prosjekter som har potensiale for å kunne være grensesprengende.

Banebrytende forskning (FRIPRO)

De tre fagporteføljestyrene (porteføljestyrene for livsvitenskap, naturvitenskap og teknologi og humaniora og samfunnsfag) har investeringsansvar for Forskningsrådets målrettede satsing på grensesprengende forskning. FRIPRO er et målrettet virkemiddel for banebrytende forskning og skal fremme vitenskapelig kvalitet i internasjonal forskningsfront, særlig dristig forskning og karriere for unge forskertalenter. Det er en nasjonal konkurranse­arena som favner alle fag og tema. FRIPRO skal også bidra til økt mobilitet for forskere tidlig i deres karriere. FRIMEDBIO-porteføljen er livsvitenskapsprosjekter i FRIPRO. I 2019 var 80 prosent av FRIMEDBIO-porteføljen merket grunnleggende forskning.

Fagevalueringen innenfor biologi, medisin og helseforskning publisert i 2011 pekte på at den lave andelen midler i Forskningsrådet til åpen arena og forskerinitiert forskning ikke gir forskningsmiljøene stort nok spillerom til å bli den motoren i norsk biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning som den kunne vært. Indikatorrapporten 2019 viser at andel bevilgninger til forskerinitierte prosjekter i FRIPRO har vært stabil siden 1997 og utgjorde 12 prosent av Forskningsrådets bevilgninger i 2018. FRIPRO mottar langt flere søknader med høy kvalitet enn det er ressurser til å innvilge[10]. Det er et prioritert mål å fortsette arbeidet med å videreutvikle og styrke FRIPRO som et virkemiddel for å oppnå grensesprengende forskning og kvalifisere for deltagelse på internasjonale arenaer. Et viktig mål er å jobbe for økte investeringer til grensesprengende og grunnleggende forskning basert på åpen konkurranse på tvers av fag og tema. For å bidra til å øke innvilgelsesprosenten i FRIPRO og utløse mer ressurser fra institusjonene selv eller andre finansieringskilder, bør Forskningsrådet vurdere å redusere den maksimale budsjettrammen for forskerinitierte prosjekter (søknadstypen Forskerprosjekt for fornyelse).

Sentre for fremragende forskning (SFF)

SFF-ordningen skal bidra til å gi Norges fremste vitenskapelige miljøer mulighet til å organisere seg i sentre der ambisiøse vitenskapelige mål nås gjennom fokusert innsats, samarbeid og langsiktig grunnfinansiering. Forskningen ved sentrene skal ha stort potensial for banebrytende resultater som flytter den internasjonale forskningsfronten. Internasjonalt forskningssamarbeid er en forutsetning for dette. En SFF skal også utdanne morgendagens fremragende forskere gjennom undervisning og forskningsveiledning fra bachelor- til postdoktor-nivå.

Innovasjonssystemet for samarbeid mellom akademia og næringsliv har gode virkemidler som blant annet SFI/FME- ordningen, som støtter opp om kunnskapsoverføringen mellom næringsliv og forskningsmiljø. Universitetenes viktigste bidrag til omstilling er gjennom samarbeid med arbeidslivet og gjennom utdanning av kandidater med fremtidsrettet kompetanse og kunnskap.

Det forventes at de fleste av de fremste livsvitenskapsmiljøene vil være representert i SFF/SFIer. Det bidrar til å understøtte langsiktig forskning og utdanning av høyeste vitenskapelig kvalitet som er viktig for kompetanse-, fag- og næringsutvikling og for å løse de store samfunnsutfordringene.

Kommersialisering

Andelen utviklings-, innovasjons- og kommersialiseringsprosjekter er lav i porteføljen.  Forskningsrådet bør prioritere økt utnyttelse av resultater fra den banebrytende frie forskningen vi finansierer i form av oppfølging i innovasjons- og tidlig fase kommersialiseringsprosjekter i tråd med  ERCs Proof of Concept, UKRIs Follow-on og det Sveitsiske Bridge programmet. Det bør legges til rette for økt mobilitet mellom akademia og næringsliv for å øke forskningsbasert innovasjon i norske firma som driver med kommersiell virksomhet innenfor livsvitenskap. Det finske PoDoCo-programmet som støtter strategisk fornyelse av private selskaper gjennom ansettelse av unge ph.d'er, kan være til inspirasjon for et "fellesløft" mellom Forskningsrådet, universitet, forskningsinstitusjoner, stiftelser og næringsliv. Porteføljestyret vil prioritere å legge til rette for talenter, entreprenørskap fra FoU og gjennombrudd for næringsutvikling, i tråd med råd fra Forskningsrådets International Advisory Board [11].

Referanser

10 Technopolis; A Good Council? Evaluation of The Research Council of Norway, 2012
11 Policy Brief on Radical Innovation

 

Meldinger ved utskriftstidspunkt 2. desember 2021, 08.09 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.