Porteføljeplan Livsvitenskap

Andre prioriteringer

Attraktive karriereveier

En karriere i akademia må være attraktiv for de beste forskerne. Det må derfor være god finansiering i hele karriereløpet. Bare slik kan kvaliteten i forskningen opprettholdes og videreutvikles. Forskningskapasitet innenfor livsvitenskap må sikres gjennom attraktive karriereveier og utdanningsløp for unge forskertalenter og etablerte forskere. Forskningsrådets virkemidler skal stimulere institusjonenes arbeid med rekruttering og en karriereutvikling som fremmer kjønnsbalanse og mangfold i forskningssystemet.

Forskningsrådet skal videreutvikle sin satsing på FRIPRO som et virkemiddel for forskere i hele forskerkarrien. Forskningsrådet skal videreføre satsinger for unge forskere og bidra til å styrke forskerutdanningen gjennom nasjonalt samarbeid.

Samfunnsansvarlig forskning og innovasjon (RRI)

Nye teknologier og anvendelser som springer ut av livsvitenskapelig forskning, f.eks persontilpasset medisin og genmodifisert mat, vil potensielt få store konsekvenser for enkeltmennesket og for samfunnet. Derfor må anvendelsen av livsvitenskapelig forskning skje innenfor et rammeverk for ansvarlig forskning og innovasjon (responsible research and innovation) eller RRI. Det er viktig å sikre at ny vitenskap og nye teknologer utvikles i samsvar med samfunnets behov og verdier. RRI handler om utvikling av nye samarbeidsprosesser der forskere i samspill med andre aktører tar et større ansvar for at forskningsresultater og teknologi blir til langsiktig gavn for samfunnet og for fremtiden de er med på å skape. Forventningen er at prosessene i forsknings- og innovasjonssystemet i økende grad skal kunne karakteriseres som fremadskuende, refleksive, inkluderende og dynamiske/fleksible[13].

Forskningsetikk

De nasjonale forskningsetiske komiteene[14] har utarbeidet retningslinjer basert på kodifisering av normer utviklet av forskersamfunnet selv og av prinsipper nedfelt i internasjonale erklæringer og konvensjoner. Forskerne må kjenne til generelle og fagspesifikke retningslinjer, hvordan forskningsetiske problemstillinger skal håndteres, saksgang for behandling av uredelighetssaker, konsekvensene av forskningsfusk, herunder vitenskapelig uredelighet og behandling av personopplysninger og sensitive data.

Kjønnsperspektiver

Kjønnsperspektiver vil si at kjønn på en systematisk måte analyseres gjennom forskningsprosessen uten at det nødvendigvis er hovedfokus[15]. Kjønnsperspektivet har en etablert verdi som bakgrunnsinformasjon og forklaringsvariabel i forskningsprosjekter og er nødvendig for å forstå biologisk og sosialt mangfold. Kjønn som dimensjon i forskningen kan bidra til økt kvalitet på en rekke områder og øke den vitenskapelige kvaliteten og samfunnsrelevansen av den produserte kunnskapen, teknologien og/eller innovasjonen. I alle prosjekter bør det vurderes hvorvidt kjønn bør være en variabel. Forskningsrådet vil være en pådriver for å styrke arbeidet med å integrere kjønnsdimensjonen i forskning og innovasjon[16].

Åpen forskning

Digitaliseringen og ny teknologi skaper nye muligheter for å produsere og dele forskning effektivt og til å la flere aktører ta del i forskningsprosesser. Åpen forskning omfatter hele forskningsprosessen og endrer hvordan forskning læres og utføres, hvordan kunnskap deles (FAIR-prinsippet)[17], og hvordan forskning vurderes og meritteres[18]. Forskningsrådet vil være en pådriver for åpen forskning ut fra prinsippet om at forskning og forskningsprosesser skal være «så åpne som mulig, så lukkede som nødvendig». Egenarten til de ulike fagene fører til at forskere og forskningsinstitusjoner har ulike tradisjoner og muligheter for å bevege seg mot åpen forskning. Dette vil ligge til grunn for Forskningsrådets samarbeid med andre institusjoner for å nå målet om åpen forskning. Porteføljestyret vil gi råd om hvordan man kan håndtere ulike dilemmaer som oppstår i forbindelse med for eksempel håndtering av personsensitive data, patentering, lisensering av publikasjoner og brukermedvirkning for å tilrettelegge for åpen forskning innenfor livsvitenskap på en best mulig måte.

Internasjonalt samarbeid

Godt internasjonalt samarbeid er en forutsetning for utvikling av forskning og et velfungerende forskningssystem. Forskningsrådet vil stimulere til høy deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid ved å se på omfanget av internasjonalt samarbeid og kvaliteten til internasjonale samarbeidspartnere. For å legge til rette for at nasjonale og internasjonale finansieringskilder samspiller godt, inngår det internasjonale samarbeidet som en integrert del av alle deler av Forskningsrådets virksomhet.

Referanser

13 Samfunnsansvarlig innovasjon – et RRI-rammeverk for BIOTEK2021, NANO2021, IKTPLUSS og SAMANSVAR
14 etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Generelle-forskningsetiske-retningslinjer/
15 kjonnsforskning.no/sites/default/files/hva_er_kjonnsperspektiver_i_forskning_rogg_korsvik.pdf
16 forskningsradet.no/contentassets/ba53a2c74a2942f5b4234d7fea4a9bf8/policy-for-kjonnsbalanse-og-kjonns-perspektiver-i-forskning-og--innovasjon.pdf
17 Forskningsrådets policy for åpen forskning (FAIR: Findable, Accessable, Interoperable, Reusable)
18 The San Francisco Declaration on research Assessment (DORA)

 

Meldinger ved utskriftstidspunkt 2. desember 2021, 08.04 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.