Porteføljeanalysen for Livsvitenskap

Vurdering av porteføljen mot måloppnåelse

Målene for LV-porteføljen er nedfelt i Forskningsrådets porteføljeplan for livsvitenskap (høringsutkast) som er forankret i Forskningsrådets strategi.

Samfunnsmål:

  1. Norsk livsvitenskapelig forskning er grunnleggende, grensesprengende og av høy vitenskapelig kvalitet
  2. Livsvitenskapelig forskning leverer kunnskap som muliggjør fornyelse i næringsliv og offentlig sektor
  3. Livsvitenskapelig forskning bidrar til å løse store bærekrafts- og samfunnsutfordringer

De tre hovedmålene er spesifisert i åtte delmål som sier noe om forventede virkninger av forsknings- og innovasjonsinnsatsen. Delmålene kalles også brukermål fordi de beskriver ønskede framtidige tilstander for målgruppene.

Da porteføljeplanen er under revisjon gjøres det i denne omgang ingen omfattende vurdering av måloppnåelsen for alle brukermålene.

Brukermål 1: Forskningsmiljøene utfører forskning som bidrar til å flytte forskningsfronten

Grunnleggende forskning av høy vitenskapelig kvalitet innenfor livsvitenskap er en viktig forutsetning for fremtidig kunnskapsberedskap og forskningens bidrag til å løse store samfunnsutfordringer og for nasjonal verdiskaping og næringsutvikling. Ledende kompetanse innen livsvitenskapsfagene utvikles i gode forskningsmiljøer som driver forskning på høyt internasjonalt nivå.

En stor del av innsatsen i LV-porteføljen er knyttet til støtteformer som har høy kvalitet i forskning som mål. Dette omfatter forskerprosjekter (50 prosent) og senterordninger for fremragende forskning, innovasjon og pasientbehandling (SFF/SFI/FME/FKB). Dette vurderes som et akseptabelt nivå, men det kan diskuteres om innsatsen innenfor senterordningene som utgjør syv prosent av LV-porteføljen er for lav.

Sterke forskningsmiljøer søker og lykkes i konkurranser om EU-midler. ERC i EU speiler Banebrytende forskning (tidligere FRIPRO) i Forskningsrådet. Oppdaterte analyser viser at i perioden 2014-2020, mottok norske forskere innen livsvitenskap 20 prosent av støtten fra ERC til Norge (19 prosjekter), som tilsvarer litt i underkant av andelen søknader sendt inn til ERC fra de samme miljøene i perioden. Det er søknader til Life Science panelene "Applied Medical Technologies, Diagnostics, Therapies and Public Health" og "Ecology, Evolution and Environmental Biology" som henter inn mest penger i ERC, i hovedsak hhv. Starting Grants og Consolidator Grants. Det sendes få søknader til ERC innen molekylær biologi/strukturbiologi/molekylær biofysikk og genetikk/omics/bioinformatikk og systembiologi. Det sendes også få søknader til Advanced Grants.

Gode forskningsmiljøer blir hyppig sitert av andre forskere. Forskningsrådet har nylig gjennomført en siteringsanalyse av publikasjoner fra LV-porteføljen i perioden 2014-2020 som viser en relativ siteringsindeks på 1,77 i perioden. Innenfor Banebrytende forskning, er siteringsindeksen klart høyere på 2,22. Til sammenlikning viser de nyeste nasjonale tallene fra NIFU at Norge som helhet har en siteringsindeks på 1,46 basert på publikasjoner i perioden 2017-2018. Tallene fra NIFU viser også at Norge har en siteringsindeks på linje med Sverige (1,45), lavere enn Nederland (1,6) og Danmark (1,57), men høyere enn Finland (1,43) og Østerrike (1,42). Forskningsrådet har utført en publikasjonsanalyse av FoU i perioden 2017-2019 innenfor MRS-mål 1 Økt vitenskapelig kvalitet-Verdensledende fagmiljøer, som viser en relativ siteringsindeks nasjonalt og i Forskningsrådet på 1,55 innenfor fagområdet medisin og helse og 1,45 innenfor landbruk og fiskeri. Samlet sett indikerer siteringsanalysen av LV-porteføljen at forskningen i gjennomsnitt holder god internasjonal standard, særlig prosjekter bevilget i Banebrytende forskning, men det er rom for forbedring. Det er viktig å fortsatt ha fokus på kvalitet for å sikre at Norge ivaretar behovet for å bygge sterke LV-miljøer både i bredden (gjennom ordninger som SFF) og på strategisk viktige samfunnsområder for Norge.

Brukermål 2: Talentfulle forskere har attraktive og forutsigbare karriereveier

For at unge forskere skal lykkes i å gjøre en forskerkarriere, er det viktig å legge til rette for at yngre forskere når opp i konkurransen om forskningsmidler. En gjennomgang av ordningen Unge forskertalenter i perioden 2013-2018[1], viser at ordningen får inn gode søknader og hvert år har 30 prosent av søknadene fått toppkarakterer. Fra en innvilgelsesprosent på 20 prosent de to første årene, har antall innvilgede prosjekter og innvilgelsesprosenten vært synkende de siste årene. Hele 90 prosent av prosjektene som blir innvilget er innenfor Banebrytende forskning/FRIPRO og UH-sektor har vært mottaker av de fleste bevilgningene. Kvinneandelen var i underkant av 43 prosent i perioden 2013-2018. Tall for 2020 viser en andel på 42 prosent kvinnelige prosjektledere.

Analysene viser at de som fikk Unge forskertalenter har veiledet flere doktorgradsstipendiater og postdoktorer, opparbeidet seg større forskningsgrupper og en større andel av dem har blitt professor enn søkere med avslag. Det er en økning i antall søknader til og innvilgelse av støtte i ERC blant de som har lagt bak seg en Unge forskertalent-periode og disse utgjør også en økende andel av de som søker og får innvilget ERC Starting Grant og Consolidator Grant. De får høyere karakterer og når lengre i ERC-søknadsprosessen sammenlignet med søkerne som fikk avslag i Unge forskertalenter. Det er verdt å merke seg at stadig færre norske forskere søker om midler fra Unge forskertalenter; mens hovedandelen av de som fikk bevilgning i 2013 var norske (70 prosent), var hovedandelen av de som fikk bevilgning i 2020, utenlandske (72 prosent). En høy andel av de utenlandske prosjektlederne oppga å ha fast ansettelse (69 prosent) ved tidspunkt for undersøkelsen (november 2019). Universitetsledelsen ved de seks universitetene anser Unge forskertalenter som en viktig ordning som gir mulighet for unge, talentfulle forskere til å bygge en selvstendig, akademisk karriere og for å bygge fremtidens fremragende forskningsmiljøer. Gjennomgangen viser at Forskningsrådet bør se nærmere på fremtidige behov for ordningen, følge nasjonalitet og kjønnsbalanse i bevilgningene og vurdere om intervju skal gjeninnføres. For å utnytte ordningen på best mulig måte bør det også vurderes om ordningen bør brukes bredere i Forskningsrådet utover Banebrytende forskning.

Forskningsrådets mobilitetsstipend, med to år utenfor Norge og ett år returfase i Norge, er inspirert av det individuelle postdoktorstipendet til MSCA (MSCA IF). Forskningsrådet har nylig foretatt en gjennomgang av ordningen og en rapport vil publiseres i løpet av høst 2021.

Det er et mål å fortsette arbeidet med å utvikle og styrke Banebrytende forskning som virkemiddel for å fremme unge talenter og grensesprengende forskning i tråd med målsetningen i Forskningsrådets strategi og ordninger i ERC og MSCA.

Brukermål 3: Forskningssystemet har finansieringsordninger for grensesprengende forskning

Forskningsrådet har to målrettete budsjettformål rettet mot grensesprengende forskning: Banebrytende forskning (tidligere FRIPRO) og Sentre for fremragende forskning (SFF). Formålet med investeringene er å fremme forskning som kan flytte forskningsfronten og bidra med vesentlig nyskaping innenfor sine fagfelt. Grensesprengende forskning er et hovedmål i Forskningsrådets strategi og er dermed en ambisjon også for de øvrige deler av porteføljen. Det betyr at vi bør ha som mål at en betydelig andel av Forskningsrådets totale portefølje skal regnes som grensesprengende og være kjennetegnet av høy risiko og potensial for høy gevinst.  

En satsing på grensesprengende forskning og radikal innovasjon krever åpenhet for alle fagfelt og insentiver til tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid. Radikale og grensesprengende prosjekter kan ofte oppfattes som for risikable, og det må forventes at en del ikke vil lykkes i å nå sine mål.

Et sentralt spørsmål er om det er behov for egne tiltak for å stimulere grensesprengende forskning i Forskningsrådet. I evalueringen av Forskningsrådet i 2012 ble det etterlyst virkemidler for nye, innovative og risikofylte ideer. En av anbefalingene fra denne evalueringen var derfor at Forskningsrådet burde etablere mekanismer som kan fremme og utvikle virkemidler for grensesprengende forskning, både innen grunnforskning og anvendt forskning. Til tross for at det er nesten konsensus om at forskning med høy risiko er en viktig del av den nasjonale FoU- porteføljen, har det vært få studier som ser på effekten og mekanismene for å finansiere slik forskning, og hvordan man bør håndtere slike forskningsprogrammer. Forskningsrådets strategi tar utgangspunkt i to overordnede utfordringer: Samfunnet må bli mer innovativt, både i privat og offentlig sektor, og samfunnet må bli mer bærekraftig på alle områder. Disse samfunnsutfordringene må mestres blant annet gjennom sterke og nyskapende forskningsmiljøer som i større grad må konkurrere og utvikles innenfor en internasjonal og global ramme. For å møte disse utfordringene er det behov for mer grensesprengende forskning og sterkere vekt på forskningens rolle i å løse de store samfunnsutfordringene. 

OECD publiserte nylig en rapport[2] som peker på at nåværende finansieringsprosesser har blitt for konservative og at det er vanskelig for særlig kreativ og grensesprengende forskning med "ut av boksen ideer", å vinne fram i konkurranse med mer inkrementelle prosjekter. På bakgrunn av dette har det blitt etterlyst en endring i finansieringsprosesser og økt finansiering for å støtte forskning med stort potensial for radikale fremskritt.

Forskningsrådets nye satsning på teknologikonvergens som starter opp i 2021 har som mål å støtte grensesprengende forskning, nye metoder og radikale innovasjoner som møter sentrale samfunnsutfordringer nasjonalt og internasjonalt. Satsingen skal blant annet følge opp internasjonale teknologitrender og teknologiens betydning for å løse samfunnsutfordringer. 

Brukermål 4: Forskningsmiljøene følger beste praksis innenfor åpen forskning

Åpen forskning er en omfattende endring i måten forskningen utføres, deles og vurderes på. Utviklingen er kommet lengst innenfor åpen publisering. Tall basert på norske vitenskapelige publikasjoner registrert i Cristin for perioden 2013 til 2020, viser at en stadig større andel av norske publikasjoner nå er åpent tilgjengelige.[3] Mens 39 prosent av norske vitenskapelige publikasjoner var åpent tilgjengelige i 2013, var dette steget til 82 prosent i 2020.

Forskningsrådet har nylig gjennomført en analyse av andel åpen publisering i LV-porteføljen i perioden 2014-2020. Denne viser at andel all åpen publisering har vært stabilt høy på i overkant av 60 prosent i perioden med en noe høyere andel for prosjekter med bevilgning fra Banebrytende forskning (70 prosent). Andel "gull" åpen publisering (åpen-tilgang-tidsskrifter) har økt betraktelig i perioden, fra i underkant av 20 prosent i 2014 til i overkant av 40 prosent i 2020. Andel hybrid publisering ("frikjøp" av enkeltpublikasjoner) har også hatt en sterk økning i perioden; fra en andel på 10-20 prosent i 2014 til i overkant av 35 prosent i 2020.

Det arbeides nå med å utvikle indikatorer for å kunne måle andre deler av åpen forskning-praksis, i tråd med tiltaksområdene i Forskningsrådets policy for åpen forskning[4]. Aktuelle områder for å utvikle indikatorer er:

  • datasett, kildekode, programvare, lisenser, innovasjoner
  • Antall kunnskapsoppsummeringer
  • Anvendelse av forskning i undervisning, politikkutforming
  • Grad av brukermedvirkning i prosjekter

Brukermål 5: Forskningsmiljøene har relevant, oppdatert og bredt tilgjengelig forskningsinfrastruktur

Forskningsrådets nasjonale satsing på forskningsinfrastruktur ble nylig evaluert[5]. Hovedkonklusjonen fra evalueringen er at satsingen er en suksess som har stor betydning for det norske forskningssystemet. Evalueringen konstaterer også at satsingen har gitt norsk forskning nye eller oppgraderte forskningsinfrastrukturer av høy internasjonal standard. Det anbefales at ordningen videreføres som den viktigste mekanismen for investeringer i nasjonale forskningsinfrastrukturer og norske noder i internasjonale forskningsinfrastrukturer. 

Fagområdene naturvitenskap og teknologi samlet mottok den klart største andelen av Forskningsrådets midler til nasjonale infrastruktur i perioden 2009 til 2018. De største andelene gikk til tematiske områder som klima og miljø, helse, og ulike teknologiområder (se figur 1, s. 15 i evalueringen).

Gitt konklusjonen i evalueringen vurderes måloppnåelsen som god.

Brukermål 6: Livsvitenskapelige forskere bidrar aktivt til bærekraftig omstilling på viktige samfunnsområder

FNs bærekraftsmål står høyt på agendaen i forsknings- og innovasjonspolitikken både nasjonalt og internasjonalt og LV-porteføljen har et særskilt ansvar for å bidra til bærekraftsmålene. Forskningsrådet har nylig innført bærekraftsmålene som del av prosjektmerkinger, som gjør at vi kan ta ut data på bærekraftsmål i LV-porteføljen inkl. EU. Resultatene viser at det i 2020 var en prosjektportefølje på 701 mill. kroner merket med bærekraftsmålene, som utgjør 25 prosent av LV-porteføljen inkl. EU. Det er størst volum knyttet til bærekraftsmål 3 (God helse). Ettersom merkingen av bærekraft er relativt ny, er den foreløpig ikke systematisk innarbeidet i Forskningsrådet. Det er også høy usikkerhet om hvordan resultatene skal tolkes. Statistisk sentralbyrå har utviklet en rekke indikatorer knyttet til bærekraftsmålene[6], og det kan være nyttig for Forskningsrådet å knytte seg sterkere opp mot disse fremover.

Det er sektorstrategiene innenfor helse, hav, mat og industri som definerer hva som er de viktigste bærekraftsmålene og utfordringene på disse områdene, og det er egne porteføljer og styrer i Forskningsrådet som følger opp disse. Livsvitenskapelig grunnforskning er sektorovergripende og spiller en viktig rolle for realisering av alle de nevnte strategiene.

Det er stor oppmerksomhet i fremtidsrettet forskningspolitikk om behovet for nye arbeidsmåter for å møte komplekse samfunnsutfordringer. Det arbeides med å utvikle rammer for såkalte samfunnsoppdrag (engelsk: missions) både i EU og i mange land[7]. Tenkningen handler blant annet om at innovasjonspolitikken i større grad må rettes inn mot å løse konkrete samfunnsutfordringer. Det er økende forståelse for at dette krever grunnleggende endringer i forskningssystemet som helhet, inkludert i Forskningsrådet så vel som i forskningsmiljøene.

Brukermål 7: Det er stor grad av kunnskaps- og kompetanseoverføring mellom miljøer som driver grunnforskning og miljøer som driver med anvendt forskning og innovasjon

Kapasiteten i forskningsmiljøene som driver grunnleggende forskning bør utnyttes bedre for å understøtte forskning på sentrale samfunnsutfordringer. Den målrettede kompetanseoverføringen som tar resultater fra grunnleggende forskning i den åpne arenaen over til tidlig fase kommersialisering og grunnforskning i samspill med anvendt forskning i målrettede satsninger er en viktig del av forskning innen livsvitenskap.  

Det bør støttes opp om insentiver til tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid, nye og uvante kombinasjoner av kunnskap som bidrar til fag- og samfunnsutvikling og til innovasjoner. Det er behov for i større grad å se fremragende grunnleggende forskning, anvendt forskning, innovasjon og verdiskaping i sammenheng. I lys av dette kan det nevnes at det er kommet en rapport[8] som ser på restkapasiteten i laboratorier og infrastruktur for testing og pilotering med relevans for helsenæring og livsvitenskap. Rapporten viser at private virksomheter som regel får tilgang til offentlige laboratoriefasiliteter ved behov og Norge har fått flere skreddersydde institusjoner rettet mot private brukere av forskningslaboratorier, testproduksjon og testfasiliteter de senere årene.

Et blikk på grad av samarbeid mellom forskningsmiljøer i LV-porteføljen, er å se på andel av porteføljen som benytter søknadstypene KSP (kompetanse og samarbeidsprosjekt), KoS (koordinering og støtteaktivitet), IP-O og IP-N (innovasjonsprosjekter i næringslivet og offentlig sektor), nærings-phd og off.sektor-phd samt kommersialiseringsprosjekt. Da det er ulikt i hvilken grad det merkes på fag for alle søknadstyper i Forskningsrådet, er dette usikre tall, men et ca. anslag er at disse til sammen utgjør ca. 20 prosent av porteføljen. Det er en økt satsning på utlysninger rettet mot samarbeidsprosjekter i Forskningsrådet. Det forventes derfor økt andel av samarbeidsprosjekter i LV-porteføljen i årene som kommer.

Det er vanskelig å vurdere måloppnåelse for dette målet basert på de data som foreligger. I neste porteføljeanalyse vil vi blant annet se nærmere på sektorsamarbeid i porteføljen.

Brukermål 8: Utfordringer og behov i forskning, samfunn og næringsliv er utgangspunkt for tverrfaglig samarbeid og konvergens mellom livsvitenskapsfag- og teknologiområder og humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag ved forskningsinstitusjonene

Det er viktig å sikre at ny vitenskap og nye teknologer utvikles i samsvar med samfunnets behov og verdier. RRI (responsible research and innovation) handler om utvikling av nye samarbeidsprosesser der forskere i samspill med andre aktører tar et større ansvar for at forskningsresultater og teknologi blir til langsiktig gavn for samfunnet og for fremtiden de er med på å skape. I Forskningsrådets merkesystem ble samfunnsansvarlig forskning og innovasjon (RRI) en egen kategori først fra 2019. RRI er her inndelt i hhv. utviklings- og prosessorientering og medvirkning. Førstnevnte dimensjon viser til eksperimentering, utviklingsarbeid og læring på tvers av etablerte grenser, sektorer og disipliner med sikte på å gjøre prosessene i forsknings- og innovasjonssystemet mer fremadskuende, refleksive, inkluderende og dynamiske/fleksible. Sistnevnte dimensjon viser til involvering av offentligheten/brukere/innbyggere i forskning og innovasjon. I LV-porteføljen utgjør RRI-merket i overkant av 6 prosent av porteføljen (158 mill. kroner i 2020). Det forventes at denne andelen vil øke i årene som kommer ved økt bevissthet rundt temaet, utenfor og innenfor Forskningsrådet.

Forskningsrådet utførte en kartlegging av tverrfaglighet for mottatte og innvilgede søknader i Banebrytende forskning/FRIPRO for søknadsårene 2015-2017. Hensikten med kartleggingen var å undersøke om det er noen systematiske forskjeller i innvilgelsesprosent mellom tverrfaglige og monofaglige prosjekter. Kartleggingen fant at om lag 60 prosent av søknadene var av tverrfaglig karakter, i betydningen prosjekter med samarbeid på tvers av fagområder (nivå 1) og faggrupper (nivå 2), og at andelen var tilsvarende for de innvilgede søknadene. I perioden 2016-2020, har det vært en tydelig nedgang i prosjekter merket innenfor ett fagområde, og tilsvarende oppgang i prosjekter merket med flere fagområder, i samme periode.

Andel prosjekter i Forskningsrådet fordelt på antall fagområder per prosjekt (prosent) 2016-2020

Det meste av den tverrfaglige forskningen i LV-porteføljen er innenfor fagområdet medisin og helsefag hvor mye av tverrfagligheten er mellom faggrupper (nivå 2) og disipliner (nivå 3). En mindre andel av forskningen går på tvers av fagområdene.

Det er behov for mer kunnskap om metodikken for å vurdere kvaliteten på tverrfaglige søknader. Det er satt i gang et prosjekt i Forskningsrådet som skal utvikle kunnskapsgrunnlaget på dette området. Systematiske evalueringer av tverrfaglige satsinger vil i tillegg gi økt kunnskap om tverrfaglig forskningssamarbeid.

Andre vurderinger knyttet til måloppnåelse

Fag/teknologi

Innsatsen i LV-porteføljen er i hovedsak i tråd med prioriterte områder i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Innsatsen er klart størst innenfor medisin og helsefag. Porteføljen bidrar følgelig sterkt til Forskningsrådets strategiske område Helse og velferd.

Tema

En stor andel av fagporteføljen innenfor livsvitenskap ligger innenfor tematiske porteføljer (se figur, kapittel 2). Overlappet er klart størst med helseporteføljen. De fem største temaene det forskes på er helse, bioøkonomi, mat, miljø og naturmangfold og havbruk.

Tall for 2020

Mill.kroner

Samlet innsats(2500 mill. kr)%

Helse

1651

66

Bioøkonomi

609

24

Mat

532

21

Miljø og naturmangfold

446

18

Havbruk

279

11

Anvendelsesområde

Porteføljen bidrar til anvendelser innenfor en rekke store vekstnæringer i særdeleshet helsenæringen, fiskeri og havbruksnæringen og landbruksnæringen. Bioteknologi blir også i økende grad tatt i bruk innenfor prosess- og foredlingsindustrien. Næringsmiddelindustrien er også representert i porteføljen.

FoUoI-verdikjede

Det er utfordrende å gi en god oversikt over andelen grunnleggende vs. anvendt forskning i hele porteføljen. Alle prosjekter merkes med fagområde(r) og forskningsart, men et prosjekt kan inneholde flere fagområder og både grunnleggende og anvendt forskning. Sammenhengen mellom dem er imidlertid ikke definert i merkesystemet. Eks.: Et prosjekt kan være merket med 60% livsvitenskap og 40% teknologi, og samtidig 70% grunnleggende og 30% anvendt forskning. Merkesystemet sier imidlertid ikke noe om hvor mye av den grunnleggende og anvendte forskningen som er livsvitenskap eller teknologi. For å kunne si noe nærmere om forskningsart, må vi avgrense til å se på andelen innenfor hvert fagområde. Det er en tydelig profil på hvordan forskningsarten fordeler seg på fagområdene i Forskningsrådets portefølje. Innenfor fagområdene matematikk og naturvitenskap og humaniora er andelen grunnleggende forskning på ca. 70 prosent. Innenfor landbruks og fiskerifag, samfunnsvitenskap, teknologi og medisin og helsefag ligger andelen grunnleggende forskning mellom 27 og 35 prosent, og det må vurderes om andel grunnforskning bør styrkes innenfor disse fagområdene.

Ved å avgrense til kun å se på tall for fagområdene (nivå 1) og faggruppene (nivå 2) definert i LV-porteføljen (kap. 1), finner vi at andelen grunnforskning er på 41 prosent og andel anvendt forskning 54 prosent i LV-porteføljen i 2020. Innenfor den målrettede innsatsen i Banebrytende forskning er andelen grunnforskning i overkant av 80 prosent.

Arbeidsdeling nasjonalt og internasjonalt

Forskningsrådet bidrar til arbeidsdeling nasjonalt bl.a. gjennom sentersatsingene SFF, SFI og FKB. SFFs og SFIs har et tyngdepunkt innenfor naturvitenskap og teknologi.

Følgende SFFs er relatert til livsvitenskap:

  • Centre for Cancer Biomarkers (CCBIO)
  • Centre of Molecular inflammation Research (CEMIR)
  • Centre for Biodiversity Dynamics (CBD)
  • Centre for Neural Computation (CNC)
  • Centre for Intervention Science in Maternal and Child Health (CISMAC)
  • NORMENT; Norwegian Centre for Mental Disorders Research
  • Hybrid Technology Hub (Senter for hybridteknologi)
  • Centre for Cancer Cell Reprogramming (CanCell)
  • Centre for Fertility and Health (Senter for fruktbarhet og helse)

Følgende SFIs er relater til livsvitenskap:

  • C3: Centre for Connected Care; Accelerating adoption and diffusion of patient-centric innovation
  • Foods of Norway
  • Centre for Closed-containment Aquaculture (CtrAQUA)
  • CRIMAC: Centre for research-based innovation in marine acoustic abundance estimation and backscatter classification
  • Centre for Industrial Biotechnology
  • SFI Harvest-Technologies for sustainable biomarine value creation
  • SmartForest: Bringing Industry 4.0 to the Norwegian forest sector
  • ProCardio- Precision Health Center for optimized cardiac care
  • Dsolve- Biodegradable plastics in marine applications

EU-bevilgninger til prosjekter relatert til livsvitenskap forsterker LV-porteføljen på prioriterte områder i porteføljeplanen. Sterke forskningsmiljø og bedrifter søker og lykkes i konkurransen om EU-midler. Programmene som forvalter den strategiske innsatsen i LV-porteføljen, har gjennom mange år prioritert strategisk deltagelse i internasjonale fellesutlysninger som ERA-nettverk og bilaterale samarbeid for å posisjonere søkere til også å lykkes bedre i EU-utlysninger.

Finansiering

Flere departementer bidrar i å finansiere LV-porteføljen. De største bidragsyterne er Kunnskapsdepartementet (KD), Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Landbruks og matdepartementet (LMD) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Den målrettede satsningen i Banebrytende forskning er finansiert over KDs budsjettpost for langsiktig, grunnleggende forskning.

[1] Rapport Unge forskertalenter
[2] https://www.oecd.org/sti/effective-policies-to-foster-high-risk-high-reward-research-06913b3b-en.htm
[3] Open Science | Overgang til åpen publisering i Norge: Status for åpen publisering og kartlegging av kostnader
[4] nfr-policy-apen-forskning-norsk-ny.pdf (forskningsradet.no)
[5] https://www.forskningsradet.no/siteassets/publikasjoner/2021/infrastruktur-evalueringsrapport.pdf
[6] Indikatorer for Bærekraftsmålene - SSB
[7] Rapport "Governing Missions in the European Union", Mariana Mazzucato (2019)
[8] https://osloeconomics.no/wp-content/uploads/Kartlegging-av-restkapasitet-i-laboratorier-og-infrastruktur-for-testing-og-pilotering-1.pdf

Meldinger ved utskriftstidspunkt 7. oktober 2022, 00.48 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.