Porteføljeanalysen for Livsvitenskap

Vurdering av porteføljen mot måloppnåelse

Da arbeidet med porteføljeplan ikke er fullført gjøres det i denne omgang ingen omfattende vurdering av måloppnåelsen. I neste porteføljeanalyse vil dette bli utført mot de mål som er definert i porteføljeplanen.

Fag/teknologi

Fagporteføljen for livsvitenskap har sitt tyngdepunkt innenfor medisin og helsefag, landbruk og fiskerifag og bioteknologi i store- og handlingsrettede programmer og FRIMEDBIO. Den største andelen prosjekter i den målrettede porteføljen for banebrytende forskning (FRIMEDBIO) er innenfor basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag etterfulgt av basale biofag som har hatt størst vekst i perioden 2015-2019. Livsvitenskap er et fag som i stor grad benytter bioteknologi.

Norge leder an i marin biologisk forskning og innenfor nisjer som (onco)immunologi og nevrovitenskap.

Tema

En stor del av fagporteføljen for livsvitenskap er innenfor de tematiske satsningene og bidrar til innsatsen der. Overlappet er størst med porteføljen innenfor helse (60 prosent), muliggjørende teknologier (hvor bioteknologi utgjør den største andelen; 32 prosent), industri og tjenestenæringer (28 prosent), landbasert mat og bioressurser (24 prosent) og hav (22 prosent) (Figur 3).

Figur 3 Andel av fagporteføljen for livsvitenskap som overlapper/inngår i andre porteføljer.

Anvendelsesområde

Store deler av fagporteføljen for livsvitenskap er rettet mot de tematiske satsningsområdene Medisin og helse, Landbasert mat og bioressurser, Muliggjørende teknologier og Hav og vil bidra til forskningen der.

Forskningen som finansieres gjennom den åpne arenaen (FRIMEDBIO) er hovedsakelig av grunnleggende karakter og vil særlig bidra til å styrke vår nasjonale kunnskapsberedskap og evne til å kunne løse framtidige samfunnsutfordringer.

FoUoI verdikjede

Det er utfordrende å gi en god oversikt over andelen grunnleggende, anvendt forskning og utviklingsarbeid i hele fagporteføljen. Alle prosjekter merkes med fagområde(r) og forskningsart, men et prosjekt kan inneholde flere fagområder og merket som grunnleggende forskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. Sammenhengen mellom dem er imidlertid ikke definert i merkesystemet. Eks.: Et prosjekt kan være merket med 60 prosent livsvitenskap og 40 prosent teknologi, og samtidig 70 prosent grunnleggende og 30 prosent anvendt forskning. Merkesystemet sier imidlertid ikke noe om hvor mye av den grunnleggende og anvendte forskningen som er livsvitenskap eller teknologi.

I 2019 var 80 prosent av FRIMEDBIO-prosjektene merket grunnleggende forskning. Dette skiller seg markant fra BIONÆR-programmet (20 prosent grunnleggende forskning) og handlingsrettede programmer der 25 prosent var merket grunnleggende forskning (20 prosent BEDRE HELSE, 16 prosent BEHANDLING, 35 prosent MARINFORSK, 39 prosent MILJØFORSK, 7 prosent GLOBVAC). Med unntak av HELSEVEL-programmet, er forskningsarten mer jevnt fordelt i store programmer og her er 42 prosent merket grunnleggende forskning i 2019 (52 prosent BIOTEK2021, 43 prosent Havbruk, 32 prosent KLIMAFORSK, 3.1 prosent HELSEVEL). Innenfor livsvitenskap der FRIMEDBIO, SFF og store programmer (BIOTEK2021) er størst er grunnleggende forskning dominerende. Andelen prosjekter merket som utviklingsarbeid/verifisering, pilot og demonstrasjon er lav i porteføljen.

Disse tallene er basert på skjønnsmessig merking og med usikkerheter knyttet spesielt til hva som er vurdert å være grunnforskning, anvendt forskning eller utviklingsarbeid.

Forskning innenfor bedriftene utgjør en ikke ubetydelig innsats (BIA; 76 mill kroner i 2019). Porteføljen inneholder også liten andel tidlig fase kommersialiseringsprosjekter i FORNY20 (35 mill kroner i 2019) og BIOTEK20221 programmet (ca 47 mill kroner i 2019). Samlet skattefritak for forsknings- og utviklingsarbeid i bedrifter (SkatteFUNN) innen sentrale fagområder i porteføljen utgjør i overkant av 2 mrd kroner i 2019.

Arbeidsdeling nasjonalt og internasjonalt

Forskningsinfrastruktur ordningen (FORINFRA) og sentersatsingene SFF og SFI er godt integrert i og bidrar til viktig arbeidsdeling i livsvitenskapsporteføljen og utgjør samlet 14,5 prosent av porteføljen.

Det er totalt innvilget 1,1 mrd kroner fra ERC til Norge fra 2014 til 2019. I perioden 2014–2019 har norske fagmiljøer innenfor livsvitenskap sendt inn 27 prosent av de norske søknadene til ERC og mottatt 21 prosent av tildelingene. Av 16 innvilgede ERC prosjekter innenfor livsvitenskap i perioden

2014–2019 er syv gitt til miljøer innenfor klinisk medisin, medisinsk teknologi, epidemiologi og folkehelse (panel LS7, i hovedsak Starting Grants). Disse sammen med miljøer innen økologi og utviklingsbiologi (panel LS8, i hovedsak Consolidator Grants), utgjør et tyngdepunkt i tildelingene fra ERC til norske miljøer innenfor livsvitenskap. Universitetet i Oslo er største mottaker av ERC midler i perioden (8 prosjekter) etterfulgt av universitetet i Bergen (3 prosjekter). (Se statistikkvedlegget for figurer og kommentarer.) Det har vært tildelt to Proof-of Concept prosjekter til norske livsvitenskapsmiljøer i perioden (ingen til norsk næringsliv).

Finansiering

Den investeringsporteføljen (FRIMEDBIO, ISPBIOMED, NCMM, SARS) er finansiert fra Kunnskapsdepartementet (KD).

Den totale fagporteføljen for livsvitenskap (FRIMEDBIO, BIOTEK2021, BIONÆR, helse- og marinprogrammene) er finansiert via KD, landbruk og matdepartementet (LMD), helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og nærings- og fiskeridepartementet (NFD).