Porteføljeanalysen for Livsvitenskap

Vedlegg til porteføljeanalyse 2019 – statistikk

Statistikken består av tre deler. Den første omfatter hele fagporteføljen for livsvitenskap, den andre omfatter porteføljestyrets investeringsportefølje FRIMEDBIO, den tredje omfatter livsvitenskap i Horisont 2020 og ERC.

Del 1: Fagporteføljen for livsvitenskap

FoU-ressursene i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren klassifiseres etter fagområder som igjen kan deles inn i faggrupper og fagdisipliner[1]. I denne analysen definerer vi livsvitenskap som å omfatte alle vitenskapsdisipliner som studerer oppbygning, struktur og funksjon av levende organismer. Fagporteføljen for livsvitenskap omfatter fagområdene landbruks- og fiskerifag, medisin og helsefag, samt basale biofag og zoologiske og botaniske fag (fra fagområdet matematikk og naturvitenskap) og bioteknologi (fra fagområdet teknologi). Biologi og medisin utgjør kjernen i livsvitenskap, støttet av kjemi, fysikk og matematiske fag.

Hvor mye midler går til livsvitenskap nasjonalt?

Fig.1.1 Nasjonale driftsutgifter til forskning 2013–2017

  • De nasjonale tallene utarbeides av NIFU annet hvert år, og siste oppdatering er for 2017.
  • Merk at figuren ikke inneholder tall fra næringslivet fordi næringslivet ikke fordeler sin innsats på fagområder.
  • I 2017 gikk 26 prosent av de samlede nasjonale driftsutgiftene til forskning innen medisin og helse og 7 prosent til landbruk og fiskeri.
  • Tall og kommentarer fra Indikatorrapporten 2019:
  • Alle fagområdene har hatt realvekst i FoU i perioden 1997–2017, men noen fagområder har økt mer enn andre.
  • Medisin og helsefag var det største fagområdet i universitets- og høgskolesektoren i 2017, med rundt en tredjedel av FoU-utgiftene.
  • Mens andelen medisin har ligget noenlunde stabilt, er samfunnsvitenskap det fagområdet som har hatt størst vekst i FoU-utgiftene det siste tiåret (74 prosent realvekst siden 2007).

Hvor mye midler går til livsvitenskap i Forskningsrådet?

Fig.1.2 Forskningsrådets bevilgninger fordelt på fagområder (mill kr)

  • Merk at figuren inneholder tall for alle sektorer inklusive næringslivet.
  • I 2019 går 11,6 prosent av Forskningsrådets bevilgninger til medisin og helsefag og 9,6 prosent til landbruks- og fiskerifag.
  • Tildelingene til medisin og helsefag har økt fra 840 mill. kr i 2015 til 1159 mill. kr i 2019 (en vekst på 38 prosent).

Fig.1.3 Forskningsrådets bevilgninger til livsvitenskap fordelt på fag (mill kr)

  • Næringslivets innsats innenfor livsvitenskapsfagene i 2018: 215,4 mill. kroner.
  • Medisin og helsefag har hatt en vekst på 23 prosent i bevilgninger fra Forskningsrådet i perioden 2016-2018.
  • Tallene for 2019 er tilnærmet like som tallene for 2018:
    • Med og helse: 1,1 mrd kroner
    • Landbr. og fiskeri: 952 mill kroner
    • Basale biofag: 205 mill kroner
    • Zoolog. og botaniske fag: 244 mill kroner
    • Bioteknologi: 344,5 mill kroner

Bioteknologi i Forskningsrådet i 2019

Bioteknologiporteføljen omfatter Forskningsrådsfinansierte prosjekter som er teknologimerket Bioteknologi (delportefølje under Muliggjørende teknologier).

  • Total innsats: 875 mill. kroner
  • 631 prosjekter hvorav 93 prosent også inngår i porteføljen for Livsvitenskap.
  • UH sektor > Næringsliv > Instituttsektor
  • Medisin største temaområde
  • God uttelling på åpne arenaer (FRIPRO (12,5 prosent FRIMEBIO), BIA) og tematiske programmer innen helse, hav og bionæringer
  • BIOTEK2021 programmet er største aktivitet og utgjør 23 prosent av totalen
  • Digitalt Liv Norge er en satsing under BIOTEK2021:
    • Syv FoU institusjoner
    • Pilot for å addressere samfunnsutfordringer av teknologiutviklingen
    • 25 challenge-drevne prosjekter (stor-skala)
    • Nettverk prosjekter – plattform for nasjonalt samarbeid:
      • Forskerskoler (PhD/postdocs)
      • Innovasjonsprogram
      • Koordinering av data og infrastruktur
      • Responsible Research and Innovation (RRI)
      • 500 mill. NOK investering (Forskningsrådet)

Hvordan er fagporteføljen innenfor livsvitenskap fordelt på utførende sektor?

Fig.1.4 Fagporteføljen fordelt på utførende sektor 2015–2018 (mill kr)

  • Porteføljen i UoH-sektor er størst og har hatt den største veksten i perioden 2015–2018.
  • Aktiviteten i Instituttsektoren reflekterer i hovedsak prosjekter innen landbruks- og fiskerifag og bioteknologi.

Hvordan bidrar livsvitenskap til de andre porteføljene i Forskningsrådet?

Figur 1.5 Forskningsrådets bevilgninger innenfor livsvitenskap fordelt på porteføljene til de andre porteføljestyrene i Forskningsrådet i 2019

  • Figuren viser andel av fagporteføljen for livsvitenskap (2,5 mrd kroner i 2019) som overlapper/inngår i andre porteføljer.
  • Det er størst overlapp med porteføljen innenfor helse, muliggjørende teknologier (hvor bioteknologi utgjør den største andelen), industri og tjenestenæringer, landbasert mat og bioressurser og hav.

Helseporteføljen fordelt på Porteføljestyre og Styrets budsjettformål (2019)

Helseporteføljen (1,5 mrd kroner i 2019) omfatter Forskningsrådsfinansierte prosjekter som er merket med temaet helse. Den rommer grunnleggende forskning og flere former for anvendt forskning inkludert forskningsbasert innovasjon for næringsliv og offentlig sektor. Prosjekter med relevans for medisin og helsefag blir hvert år kategorisert i henhold til det internasjonale klassifiseringssystemet Health Research Classification System (HRCS)[2].

Figur 1.6 Forskningsaktivitet (HRCS) innen medisin og helsefag fordelt på porteføljestyrer i 2019.

Figur 1.7 Styrer med betydelig andel helse i sin portefølje

Styre Merket beløp (HRCS) 2019 (rev. budsjett) Andel av totalen
Helse 371 688 871 25,3%
Livsvitenskap 364 920 028 24,8%
Muliggjørende teknologier 216 007 923 14,7%
Styret 202 085 392 13,7%
Industri og tjenestenæringer 199 068 194 13,5%
  • Tallene for PS-livsvitenskap representerer porteføljestyret for livsvitenskaps budsjettformål (investeringsportefølje): FRIMED: 203 mill, FRIBIO: 148 mill, NCMM: 13 mill
  • Forskningsaktiviteten i FRIMEDBIO innenfor helse i 2019 hovedsaklig innenfor HRCS forskningskategorien underbyggende forskning (20 prosent) og årsaksforhold (47 prosent) innenfor helsekategoriene generell helserelevans (17 prosent), hjernen og nervesystemet (17 prosent), kreft (15 prosent) etterfulgt av mental helse (11 prosent), infeksjon (10 prosent) og betennelse og immunsystem (9 prosent).
  • Livsvitenskapsporteføljen omfatter også prosjekter i helseprogrammer, BIOTEK2021, SFF/SFI/FORINFRA og BIA/FORNY representert i hhv porteføljestyret for helse, muliggjørende teknologier, Styret og industri og tjenestenæringer.

Hvor henter livsvitenskap penger i Forskningsrådet?

Fig.1.8 Bevilgninger til livsvitenskap 2019 (2,5 mrd) fordelt på hovedaktivitet

imageppqgb.png

  • Store programmer utgjør det største bidraget (24 prosent) til livsvitenskapsporteføljen(BIOTEK2021, HAVBRUK, HELSEVEL, KLIMAFORSK).
  • Fri prosjektstøtte (FRIPRO/FRIMEDBIO) står for 20 prosent av finansieringen til forskning innen livsvitenskap. Prosjekter i FRIMEDBIO er i hovedsak grunnleggende forskning (80 prosent) hovedsakelig i UoH-sektor.
  • Handlingsrettede programmer (BEHANDLING, MARINFORSK, BEDRE HELSE, MILJØFORSK og GLOBVAC) utgjør 16 prosent av porteføljen.
  • Helseprogrammene BEDRE HELSE og BEHANDLING finansierer den største porteføljen i Helseforetakene.
  • Brukerstyrte innovasjonsprogrammer utgjør 11 prosent av porteføljen og finansierer den største porteføljen i næringslivet (BIA+BIONÆR).
  • Finansiering av forskningsinfrastruktur (FORINFRA) utgjør 9 prosent av porteføljen i 2019.
  • SFF/SFI er Forskningsrådets senterordninger, Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og utgjør hhv 5 prosent og 2 prosent av porteføljen.
  • Finansiering av tidlig fase kommersialiseringsprosjekter (FORNY20) utgjør 1 prosent av porteføljen i 2019.
  • HAVBRUK, MARINFORK, BIONÆR/FFL-JA finansierer den største porteføljen i instituttsektor

Hvordan er Forskerprosjektporteføljen* innen livsvitenskap fordelt på budsjettformål og porteføljestyrer i 2019?

Fig.1.9 Budsjettformål som benytter søknadstypen innen livsvitenskap i 2019 (over 20 mill).

imagepkdc.png

*Formålet med søknadstypen Forskerprosjekt er å fremme fornyelse og utvikling i forskningen innenfor alle fag og tematiske områder. Prosjektene skal bidra til viktig ny innsikt i den internasjonale kunnskapsfronten, og kan være med eller uten ambisjoner om anvendelse på lang eller kort sikt. FRIMEDBIO benytter kun denne søknadstypen og varianter under denne (Unge forskertalenter, mobilitetsstipend).

  • Forskerprosjektporteføljen innen livsvitenskap omfatter 700 prosjekter med en bevilgning på 1,1 mrd kroner i 2019 fordelt på 550 prosjekter i UoH sektor, 403 prosjekter i instituttsektor og 117 prosjekter i helseforetak
  • Investeringsporteføljen til PS-Livsvitenskap, FRIMEDBIO, er den klart største aktiviteten i Forskerprosjektporteføljen (22 prosent) (hvorav 70 prosent i UoH-sektor)
  • BIONÆR, MIILJØFORSK, FFL-JA[3]= PS Landbaserte mat, miljø, bioressurser
  • HAVBRUK og MARINFORSK= PS HAV
  • HELSEVEL-H, BEDRE HELSE, BEHANDLING= PS Helse
  • BIOTEK2021= PS Muliggjørende teknologier
  • GLOBVAC= PS Global utvikling
  • HELSEVEL-V= PS Velferd, kultur og samfunn
  • KLIMAFORSK = PS Klima- og polarforskning

Livsvitenskap i FORINFRA/SFF/SFI

Styret har ansvar for bevilgninger til forskningsinfrastruktur (FORINFRA) og senterordningene SFF (Sentre for fremragende forskning) og SFI (sentre for fremragende innovasjon). Revidert budsjett i 2018 innenfor livsvitenskap:

  • FORINFRA: 134 mill kr hvorav de største midlene går til
    • Nasjonal helseanalyseplattform (36.8 mill)
    • Biobank Norway (33.4 mill) 
    • Elixir Norway (16 mill)
    • Norwegian Clinical Research Infrastructure (9 mill)
    • Helseregistre til forskning (8.6 mill)
    • Norwegian Molecular Imaging Infrastructure, 7.4 mill
    • Arctic ABC development, 6.1 mill
    • Marin Biotek Tromsø (6 mill)
  • SFF: 120 mill
    • CISMAC (Centre for intervention science in maternal and child health) (23 mill)
    • CCBIO (Centre for cancer biomarkers) (17.2 mill)
    • CanCell (Centre for cancer cell reprogramming) (16.1 mill)
    • CNC (Centre for neuronal computation) (15.8 mill)
    • CEMIR (Centre for molecular inflammation research) (13.2 mill)
    • CBD (Centre for biodiversity dynamics) (11.6 mill)
    • Hybrid Tech Hub (10.7 mill)
    • NORMENT (Norwegian centre for mental disorders) (9.3 mill)
    • Centre for fertility and health (6.9 mill)
  • SFI: 54 mill
    • Foods of Norway (18,4 mill)
    • Sea Lice Research Centre (9,8 mill)
    • Centre for cardiological innovation (CCI) (6,5 mill)
    • Centre for closed-containment aquaqulture (50% livsvit; 6,4 mill)
    • Centre for connected care (34% livsvit; 5 mill)
    • Centre for reasearch based innovation in sustainable fish capture and processing (2,5 mill)

Hvor mange doktorgrader avlegges i Norge innenfor livsvitenskapsfagene?

Fig.1.10 Avlagte doktorgrader per år i Norge fordelt på fagområder

imageylqd.png

  • Det avlegges flest doktorgrader innenfor medisin og helsefag.
  • Samfunnsfag har passert naturvitenskap og teknologi og er i 2018 det fagområdet hvor det avlegges nest mest doktorgrader.

Fig.1.11 Avlagte doktorgrader per år i Norge fordelt på fagområder og kjønn

image78725.png

  • Innenfor medisin/helse, samfunnsvitenskap og humaniora er det flest kvinner som avlegger doktorgraden.
  • Det er ennå en stor overvekt av menn som avlegger doktorgraden innenfor naturvitenskap og teknologi.

Fig. 1.12 Disputasalder for avlagte doktorgrader i Norge fordelt på fagområder

 

imageunzep.png

  • Gjennomsnittlig disputasalder er lavest innenfor teknologi fulgt av naturvitenskap.

Del 2: Porteføljestyrets investeringsportefølje FRIMEDBIO

Den målrettede porteføljen som porteføljestyret har investeringsansvar for består av prosjekter i FRIMEDBIO.

Hvordan fordeler FRIMEDBIO seg på fagområder?

Fig.2.1 FRIMEDBIO-porteføljen fordelt på faggrupper 2015–2018

imagehy3ba.png

  • Innenfor FRIMEDBIO gikk 31 prosent av budsjettet i 2018 til prosjekter innen basale medisinske fag og 27 prosent til biologiske fag. Resten var i all hovedsak fordelt på zoologiske og botaniske fag (18 prosent), klinisk medisinske fag (16 prosent) og helsefag (7 prosent).
  • Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag inkluderer fagdisiplinene medisinsk molekylærbiologi, -immunologi, -genetikk, -mikrobiologi og human og veterinærmedisinsk fysiologi.
  • Basale biofag har hatt den største veksten (primært molekylær biologi, cellebiologi, genetikkog genomikk og bioinformatikk) (150 prosent) i perioden 2015–2018.
  • Tverrfaglig forskning har økt betydelig i perioden 2015-2018, spesielt innen medisin og helse.

Fig.2.2 FRIMEDBIO-porteføljen fordelt på faggrupper i 2019

  • image79hhq.png
  • Budsjettfordelingen mht faggrupper i FRIMEDBIO er tilnærmet lik i 2019 som i 2018:
    • Basale medisinske fag: 34,5 prosent/klinisk medisinske fag: 13 prosent/helsefag: 6,3 prosent/med og helsefag-tverrfaglig: 18 prosent
    • Basale biofag: 25 prosent
    • Zoologiske og botaniske fag: 16,5 prosent av FRIMEDBIO-porteføljen

Hvordan fordeler den totale livsvitenskap fagporteføljen seg på fagdisipliner[4] i 2019?

Figur 2.3 Bevilgninger til livsvitenskap fordelt på fagdisipliner totalt i NFR og i FRIMEDBIO i 2019

image9oaav.png

Screenshot 2020-09-16 at 15.02.55.png

imagezirgf.png

Landbruks- og fiskerifag er i liten grad representert i FRIMEDBIO-porteføljen:

  • Landbruksfag 410 mill kr i 2019 hvorav største andel er basisbevilgninger (211.4 mill) inkludert NOFIMA-FFL (75.1 mill) og primærnæringsinstituttene (13.8 mill). En stor andel erforskningsprosjekter innenfor jordbruk og matindustri (FFLA-JA) (97.6 mill) og i BIONÆR programmet (97,6 mill kroner). Kun et prosjekt i FRIMEDBIO (990.000 kr innen planteforedling, hagebruk, plantevern og plantepatologi).
  • Fiskerifag 355 mill kr i 2019 hvorav største andel er basisbevilgninger (162,4 mill) i hovedsak til primærnæringsinstituttene (116.6 mill) og bevilgninger til HAVBRUK-programmet (akvakultur; 140 mill).
  • Tverrfaglig/flerfaglige prosjekter innenfor landbruk og fiskeri (93,7 mill i 2019) og landbruk og fiskeri og andre fagområder (56,4 mill i 2019); største andel i BIONÆR-programmet (henholdsvis 44+ 35 mill kroner) i 2019.

Hvordan fordeler FRIMEDBIO seg på søknadstyper?

Fig.2.4 FRIMEDBIO-porteføljen innenfor livsvitenskap fordelt på søknadstype 2016–2018 (mill kr)

image9dy28.png

  • Veksten i FRIMEDBIO har primært gått til søknadstypene Unge forskertalenter, TOPPFORSK og mobilitetsstipend.
  • Dette gjenspeiler en bevisst satsning på å bygge forskerkarrierer og utvikle fremragende forskningsmiljøer i tråd med målene for FRIPRO
  • Fordelingen på søknadstyper er tilnærmet lik i 2019 (FP:252 mill, UFT: 106 mill og "Annen støtte" (TOPPFORSK+Mob.stip): 86 mill kroner
  • På initiativ fra Kunnskapsdepartementet er det etablert et internt prosjekt i Forskningsrådet hvor hensikten er å få et kunnskapsgrunnlag for videreutvikling av kategorien unge forskertalenter. Resultater fra prosjektet vil foreligge høsten 2020.

Hvem henter penger fra FRIMEDBIO?

Fig.2.5 Bevilgninger per sektor og per institusjon (mill.kr)

image1rybt.png

  • UoH sektor er den klart største sektoren
  • UiO er den klart største aktøren i FRIMEDBIO porteføljen
  • De nye universitetene er dårlig representert i porteføljen
  • Tall og fordeling på sektor i 2019 er tilnærmet lik som 2018

Hvordan er kjønnsfordelingen blant prosjektlederne i FRIMEDBIO?

Fig.2.6 Fordeling av prosjektledere i FRIMEDBIO porteføljen fordelt på kjønn i 2018

Screenshot 2020-09-16 at 15.15.07.png

  • Tallene viser fordeling på kjønn prosjektledere i pågående prosjekter i 2018.
  • For søknadstypene "Forskerprosjekt" og "Unge forskertalenter", er andel kvinnelige prosjektledere på henholdsvis 31 og 37 prosent.
  • Tallene kan tyde på at selv om det er like mange kvinner som menn som fullfører en PhD innenfor livsvitenskapsfagene (flere kvinner innenfor medisin og helsefagene, se Fig 1.11), er det færre kvinner enn menn som tar steget til selvstendig forsker og gruppeleder.
  • I Forskningsrådets policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon står det blant annet: "Forskningsrådet skal systematisk vurdere kjønnsdimensjonen i Forskningsrådets investeringer i forskning og innovasjon". "Forskningsrådet skal tilse at kjønnsfordelingen blant prosjektledere og blant seniorforskerne i prosjektene ikke er skjevere enn i rekrutteringsfasen". "Et overordet mål er at kjønnsfordelingen i våre tildelinger ikke er skjevere enn 40/60. Samtidig er det store variasjoner mellom fagområder og sektorer, og mål og tiltak må tilpasses ulike utfordringer".

Hvor omfattende er det internasjonale samarbeidet i FRIMEDBIO og hvem foregår det med?

Fig.2.7 Land det samarbeides mest med i FRIMEDBIO

Screenshot 2020-09-16 at 15.15.22.png

  • Det er et omfattende og økende samarbeid mellom prosjektledere og forskningsmiljøer i andre land. Samarbeid med USA, Storbritannia, Tyskland og Danmark har økt betydelig de siste årene.

Del 3: Livsvitenskap i Horisont 2020 og ERC

Hvor stor andel av midlene fra Horisont 2020 i kontrakter signert i 2019 går til livsvitenskap?

Figur 3.1 Horisont 2020 kontrakter signert i 2019 fordelt på fagområder

image8vya.png

  • Før 2019 ble Horisont 2020 prosjektene ikke merket med fagkoder i merkesystemet.
  • Fagporteføljen er definert av fagkodemerkingen, derfor inneholder denne og de følgende figurene bare data fra kontrakter inngått i 2019.
  • Tallene i figuren angir budsjett til norske deltakere i mill euro for hele kontraktsperioden. For livsvitenskap er beløpet på 81,8 mill euro.
  • Tallet for Livsvitenskap er svært høyt pga ett prosjekt på 36 mill euro der hele beløpet kanaliseres gjennom den norske koordinatoren.

Hvor henter livsvitenskap midler fra Horisont 2020?

Fig. 3.2 Horisont 2020 kontrakter signert i 2019 fordelt i pilarene i Horisont 2020

Screenshot 2020-09-16 at 15.36.37.png

  • Beløpene er angitt i mill euro.
  • I kontraktene signert i 2019 kom det største bidraget fra utlysninger i pilar 3 – Societal Challenges. Bare 19 prosent kommer fra Excellent Science.

Figur 3.3 Midler til livsvitenskap fra programmene i Horisont 2020, kontrakter signert i 2019

Screenshot 2020-09-16 at 15.36.56.png

  • ERC (European Research Council) og MSCA (Marie Skłodowska-Curie actions) tilhører pilar 1.
  • LEIT-ADVMAT (Advanced Materials), LEIT-BIOTECH, LEIT-ICT og INNOSUPSME (Innovation in SMEs) tilhører pilar 2. LEIT står for leadership in enabling and industrial technologies.
  • De neste tre søylene, fra HEALTH til Environment tilhører pilar 3
  • De siste tre søylene tilhører de mindre programmene Spreading Excellence, Science for Society og EIC (European Innovation Council). Disse er lagt i kategorien "Other" i forrige figur.
  • Midlene som kommer fra de ulike programmene i pilar 2 og 3 vil variere fra år til år. Det er tematiske utlysninger og ikke alle passer nødvendigvis like godt for norske miljøer. Beløpene som utlyses vil også variere mellom utlysningene.
  • I pilar 1 har ERC og MSCA faste årlige utlysninger av ulike søknadstyper hvor det ikke er tematiske bindinger.

Hvilke sektorer får midler til livsvitenskap fra Horisont 2020?

Figur 3.4 Midler til livsvitenskap fordelt på sektorer, kontrakter signert i 2019 (foreløpige tall)

Screenshot 2020-09-16 at 15.37.17.png

  • Offentlig sektor, som inngår i kategorien "Øvrige" er største mottaker av midler med 37,7 mill euro (46 prosent).
  • UoH-sektoren er nest størst med 23 prosent og 19 mill euro.
  • Næringslivet mottar 12,5 mill euro (15 prosent) og instituttsektor (10,4 mill euro, 13 prosent
  • Laveste mottaker er helseforetakene (1,3 mill euro, 2 prosent).

Hvilke norske institusjoner mottar mest midler fra Horisont 2020 til livsvitenskap?

Fig 3.5 De ti norske institusjonene som mottar flest midler fra Horisont 2020 til livsvitenskap i kontrakter signert i 2019.

Screenshot 2020-09-16 at 15.37.36.png

  • 76 norske organisasjoner er deltakere i prosjektene med signert kontrakt i 2019.
  • De ti organisasjonene med størst bevilgning får 63,3 mill euro som utgjør 77,3 prosent av totalt innvilget beløp.
  • Den organisasjonen som har fått mest er CEPI, (Coallition for Epidemic Preparedness Innovation). Dette er en internasjonal organisasjon med sete i Norge. Organisasjonens mål er å utvikle vaksiner mot sykdommene Lassa-feber, MERS, Nipah, tre sykdommer som har potensiale til å bli store epidemier. Det utgjør hele 44 prosent av totalen for livsvitenskap.

Hvor stor andel av tildelingene fra ERC til Norge går til livsvitenskap?

Fig.3.6 Norske søknader og tildelinger fra ERC 2014–2019

Screenshot 2020-09-16 at 15.38.05.png

  • EU-midlene fra det europeiske forskningsrådet (ERC; Horisont 2020 rammeprogram) går til grunnleggende forskning innenfor fagområdene Life Sciences, Physical Sciences and Engineering og Social Sciences and Humanities der vitenskapelig kvalitet er det avgjørende kriteriet.
  • Det er totalt innvilget 121,3 mill euro fra ERC til Norge fra 2014 til 2019.
  • Livsvitenskap sender inn i underkant av en tredjedel av de norske søknadene til ERC og mottar i underkant av samme andel av tildelingen som andelen søknader skulle tilsi.
  • Vanlig panelstruktur benyttes ikke for Synergy grants og inneholder alle fagområder.

Fig.3.7 Søknader og tildelinger fra ERC innenfor de enkelte panelene i Life Science 2014-2019*

Screenshot 2020-09-16 at 15.38.40.png

*Se panelinndeling side XX

  • Det er bevilget 16 prosjekter fra ERCs Life science panel til norske institusjoner i 2014-2019.
  • Største mottaker er Universitetet i Oslo (8 prosjekter) etterfulgt av Universitetet i Bergen (3 prosjekter). Et prosjekt til hver av institusjonene UiT, Uni Research, OUS, NTNU og Nord universitet.
  • Prosjekter i panel LS7 (Molecular Biology, Biochemistry, Structural Biology and Molecular Biophysics)) og LS8 (Ecology, Evolution and Environmental Biology) henter inn mest penger i ERC, i hovedsak Starting Grants (StG) i LS7 og Consolidator Grants (CoG) i LS8.
  • Innvilgelsesprosenten for StG i LS7 i perioden 2014-2019 var på 20 prosent (5 av 24 søkere); 9 prosent for Advanced Grants (AdG) (1 av 11 søkere).
  • Innvilgelseprosenten for CoG i LS8 i perioden var på 23 prosent (3 av 13 søkere). På tross av at 24 StG-søknader ble sent inn til LS8 i samme periode, ble ingen innvilget.
  • Det sendes få søknader inn til panel LS1 (Molecular Biology, Biochemistry, Structural Biology and Molecular Biophysics) og LS2 (Genetics, 'Omics', Bioinformatics and Systems Biology).

Tabell 2.1 Panelinndelingen innenfor Life Science i ERC.

Screenshot 2020-09-16 at 15.39.39.png

Hvordan fordeler midler fra MSCA Individual Fellowship seg på fagporteføljene?

Figur 3.8 Norske søknader til MSCA IF fordelt på søknadspanel for 2014–2019

image38qo.png

  • MSCA Individual fellowship gis til forskere som i hovedsak er på postdoktornivå og ordningen skal fremme mobilitet og karriereutvikling.
  • Dette er søknader med norsk vertsinstitusjon. Antallet søknader har hatt en jevn økning fra 85 søknader i 2014 til 273 søknader i 2019.
  • Tallene i figuren angir antall søknader, og den prosentvise fordelingen på panelene.
  • Careeer Restart, Reintegration og Society and Enterprise panelene har som formål å henholdsvis støtte forskere som har hatt et opphold i forskerkarrieren, støtte forskere som flytter tilbake til Europa, og støtte forskere som vil ha en postdoktorperiode i privat eller offentlig sektor.
  • Alle de andre sender søknadene sine til et fagpanel.
  • agpanelene, med unntak av Environment panelet, har sin innlysende tilhørighet i en av de tre fagporteføljene i Forskningsrådet. Environment panelet tar for seg fagområdene "Environment and society", "Earth system science", "Evolutionary, population and environmental biology" og "Food Science, Agriculture, Forestry and Non-Medical Biotechnology". Søknadene i dette panelt kan derfor tilhøre alle fagporteføljene, men først og fremst naturvitenskap og teknologi og livsvitenskap.

Figur 3.9 Innvilgede søknader fra MSCA IF for 2014–2019

Screenshot 2020-09-16 at 15.46.31.png

  • Prosjekter innstilt til finansiering har økt fra 10 prosjekter i 2014 til 40 i 2019

Hvordan gjør Norge det totalt i MSCA?

  • MSCA har fem ulike søknadstyper. MSCA IF har rundt 30 prosent av det årlige utlyste budsjettet.
  • MSCA ITN (Innovative Training Networks) har rundt 50 prosent av budsjettet, tall for dette vil bli inkludert i neste utgave av fagporteføljeanalysen.
  • Så langt i Horisont 2020 er det signert MSCA kontrakter for 80,6 mill euro (eCorda nov 2019). Dette inkluderer 2018 utlysningene og noen av 2019 prosjektene.

Referanser

1 https://www.nifu.no/fou-statistiske/fou-statistikk/om-fou/definisjoner-og-klassifiseringer/fagomrader/
2

https://hrcsonline.net/

3 https://www.landbruksdirektoratet.no/no/fou-midler/jordbruks-og-matforskning/hva-er-ffl-ja
4

Tallene for fagdisiplinene er usikre da det er ulik praksis for merking av prosjekter på dette nivået i Forskningsrådet