Porteføljeplan for Landbasert mat, miljø og bioressurser

Strukturelle perspektiver og prioriteringer

I kapittel 2.1–2.5 har porteføljeplanen omtalt hva som er faglige og tematiske prioriteringer. I dette avsnittet omtales kort noen utvalgte strukturelle prioriteringer, altså mer hvordan det skal satses.

Forskning og innovasjon som svarer på samfunnets behov

Tap av naturmangfold, effekten av klimaendringene, økt forurensing og globalisering av produksjon og forbruk har ført til økt global bevissthet om behovet for nye styringsmodeller - både organisatorisk og økonomisk. De nye modellene må balansere kortsiktige, økonomiske gevinster opp mot langsiktige, bærekraftige løsninger. Denne porteføljen vil ivareta behovet for forskning som kan føre til nye, kunnskapsbaserte styringsmodeller innenfor sine ansvarsområder. Forskning knyttet til sirkulær økonomi og bioøkonomi og hvordan dette kan utvikles og operasjonaliseres vil være aktuelle temaer, likeså utforskning av alternativer til dagens vekstbaserte økonomi  

Samfunnsansvarlig forskning og innovasjon (RRI) innebærer at forsknings- og innovasjonsprosessene inviterer til nytenkning, utviklingsarbeid, eksperimentering og ikke minst læring på nye måter på tvers av etablerte grenser, sektorer, aktører og disipliner.  Det er behov for en mer helhetlig tilnærming til utfordringene. Det forutsetter at de ulike kunnskaps- og politikkområdene spiller bedre sammen og deler innsikt og kunnskap på tvers.  

Etter år med målrettet forskningspolitisk arbeid for å åpne opp forskningsprosessene og invitere de ulike miljøene til å lære av hverandre og jobbe sammen, ser vi nå mer tverr- og transfaglig forsknings- og utviklingssamarbeid enn tidligere. Men fortsatt er det behov for mer samarbeid mellom nye konstellasjoner av fagområder og sektorer. For å gjøre dette mulig, må denne porteføljen samarbeide med andre porteføljer og vektlegge brukerinvolvering. Det er derfor en viktig prioritering i porteføljen å legge til rette for: 

  • en sterk fortolkning av bærekraft, hvor planetens tåleevne setter grenser for sosial og økonomisk aktivitet
  • helhetlig tilnærming til utfordringene
  • samfunnsansvarlig forskning og innovasjon  
  • tiltak som øker gjennomføringshastigheten fra forskning til implementering av resultater 
  • mer grensesprengende forskning og teknologiutvikling der det åpnes for FoU-prosjekter med høy risiko. 
  • at offentlig og privat sektor samarbeider om å utvikle styringsmodeller for et bærekraftig samfunn 

Behov for en solid rekrutteringsbase 

Stadig påfyll av ny kunnskap er en nøkkelfaktor for å realisere bioøkonomien, den sirkulære økonomien og det grønne skiftet i Norge, både i offentlig og privat sektor. Tilgangen på nyutdannede kandidater med relevant og oppdatert kunnskap er avgjørende for å sikre dette. Like sentralt er det å utdanne kandidater som evner å jobbe tverrfaglig i forskningsmiljøer som krysser faggrensene og kobler ulik typer kunnskap. For å løse viktige samfunnsproblemer bør dette samarbeidet utvides til å inkludere aktører utenfor akademia. Tilsvarende er det viktig å understøtte privat og offentlig sektors behov for kandidater som kan utfylle de monofaglige disiplinkunnskapene med bred og sammensatt kompetanse. Denne type kandidater er stadig mer etterspurt, både innenfor og utenfor tradisjonelle næringer. Som et eksempel ser vi at finanssektoren nå i økende grad etterspør kandidater med kompetanse innenfor bærekraft/økologi/biologi. Vi erfarer at rekrutteringsgrunnlaget for områdene dekket av porteføljen viser en positiv trend, med variasjoner. Mens tilgangen på kandidater innenfor grøntsektoren er på et kritisk lavt nivå, er bildet mer positivt innenfor for eksempel skog- og trenæringene, agronomi- og matfag. Rekrutteringen til miljøfag er også rimelig god.  Følgelig er det en viktig prioritering i porteføljen å understøtte:  

  • Rekruttering av nye kandidater ved utdanningsinstitusjoner, med "State of the art" kunnskap innenfor bredden av porteføljen, kombinert med øye for og evne til å sette sammen kunnskap og neste praksis, beste praksis fra i dag retter mot morgendagens behov, fra alle relevante fagområder, i samhandling med andre. 
  • Læringsarenaer der kandidater/studenter gjennom eksperimentering og nye former for samspill med andre tilegner seg kunnskap og ferdigheter som gjøre dem i stand til å møte de store globale utfordringene, som blant annet FNs bærekraftsmål peker mot, på nye og djerve måter.   

Samfunnsnytte og dialog

Forskning og høyere utdanning står sentralt i utviklingen av et bærekraftig samfunn – miljømessig, sosialt, kulturelt, økonomisk og politisk. Regjeringen peker i sin Langtidsplan for forskning på at forskning tradisjonelt har hatt høy troverdighet, men at dette ikke lenger kan tas for gitt.   

For at samfunnets investeringer i forskning skal gi avkastning og komme samfunnet til gode, må resultatene av prosjektene nå frem til de som skal bruke den. Forskningsinstitusjonene må derfor kommunisere godt med sine interessenter i et nytt medie- og samfunnslandskap. Forskningsrådet vil sikre at dette blir gjort gjennom å stille presise og kunnskapsbaserte krav til kommunikasjon i prosjektene det investeres i.  Det vil i økende grad utvikles ny kunnskap der forskerne involverer brukerne mer direkte i både utvikling og gjennomføring av forskningen. Dette vil også styrke både relevans og grunnlag for at resultatene tas raskt i bruk. Brukermedvirkning vil være avgjørende for å lykkes med å nå mange av planenes brukermål.  

Gjennom å inkludere kommunikasjon som en del av virkningene som skal oppnås, gir vi de som skal utvikle den nye kunnskapen et tydelig ansvar. Forskerne kan også oppnå betydelige fordeler ved å involvere og engasjere de som kan dra nytte av forskningsresultatene deres. Forskningen blir dermed mer relevant og sannsynligheten for at resultatene blir tatt i bruk øker betraktelig.  

Forvaltningen, næringslivet og allmennheten vil ha stor nytte av at forskningsmiljøene kan utarbeide gode kunnskapsoppsummeringer og -synteser og bidra til at nasjonal og internasjonal forskning blir tilgjengelig i en form som gjør den relevant og forståelig for alle relevante brukergrupper. Det er derfor en viktig prioritering i porteføljen å legge til rette for:  

  • Styrket kommunikasjon av forskningsresultater 
  • Sterkere brukermedvirkning i prosjektene

Dilemmaer krever nye grep

Kunnskapsproduksjonen må våge å ta opp (mål)konflikter og gi retning og råd for krevende (politiske) veivalg og prioriteringer.  I en verden med miljø- og klimaendringer, migrasjonsbølger og raske teknologiskifter trengs det utvidet forståelse og ny innsikt i utfordringene. Humaniora i samspill med andre fag og disipliner bør styrkes, for å få frem de gode løsningene samfunnet trenger.

Dilemmaer mellom ulike former for bruk og vern av ressurser, flerbruksinteresser og avveininger mellom ulike nærings- og samfunnsinteresser, krever samarbeid mellom ulike kunnskapsmiljøer og aktuelle brukergrupper. Det er derfor en viktig prioritering i porteføljen å legge til rette for:  

  • prosjekter som tar opp i seg målkonflikter, dilemmaer og krevende prioriteringer 
  • prosjekter som inviterer til samarbeid på tvers av fag, sektorer og aktører 
  • humanistisk forskning i teknologi og utfordringsdrevne prosjekter 

Bygge en FoU-portefølje

Avhengig av hvilke utfordringer FoU skal løse, vil porteføljen søke en balanse mellom enkeltprosjekter som adresserer mer spisse faglige problemstillinger, til større integrerte prosjekter som trekker inn mange ulike aspekter fra omlandet av utfordringene i ett og samme prosjekt.  Ambisjonen er å bygge en godt sammensatt portefølje av forskning og innovasjon som samlet kan svare ut utfordringene. På enkelte områder kan det være aktuelt å bygge langs en “senterakse”, enten ved at porteføljen plukker opp og finansierer gode SFI-søknader, store integrerte prosjekter med betydelig finansiering over lengre tid, kunnskapsplattformer eller at det bygges opp egne senterstrukturer med et nav i bunnen, som koordinerer og kopler et sett tilhørende prosjekter slik at prosjekteten kan sees på som en samlet enhet. Det er følgelig en viktig prioritering for porteføljen å legge til rette for: 

  • å bygge et forsknings- og innovasjonssystem som samlet sett svarer ut utfordringene på en best mulig måte, gjennom et bredt spekter av virkemidler og søknadstyper
  • å balansere porteføljen ut fra definerte målbilder og verdikjeder, der kunnskap om ressursene, kunnskap om endringer og kunnskap om løsninger for samfunn og næringsliv til sammen skal oppnå porteføljens samfunnsmål