Porteføljeplan for Landbasert mat, miljø og bioressurser

Internasjonalt kunnskapsgrunnlag

Det er behov for ny kunnskap for å kunne løse globale utfordringer. Det forutsetter internasjonalt forskningssamarbeid på tvers av et mangfold av disipliner. De norske forskningsmiljøene må styrkes og være proaktive for å kunne delta i internasjonalt samarbeid, slik at morgendagens kunnskapsbehov og rekruttering til feltet sikres. Det må utvikles mer systematiske mekanismer for strategisk dialog om og bruk av forskning med globale perspektiver som grunnlag for politikkutforming.

De tre FN-panelene (Klimapanelet IPCC, Naturpanelet IPBES og Ressurspanelet IRP) har i sum bidratt med en serie rapporter som utvetydig påpeker de svært store, og økende utfordringene på miljø-, klima- og ressursområdet:  

Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) viser gjennom sine rapporter med all tydelighet at løsningene på klimautfordringen er tett sammenvevde med forvaltning av areal og påpeker behovet for å finne en helhetlig balanse mellom potensielt konkurrerende hensyn som karbonfangst, biologisk mangfold og matproduksjon.    

The Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES)-rapporten om tap av biologisk mangfold og økosystemtjenester (2019) peker på at det ikke er mulig å snu de observerte trendene med økt tap av biologisk mangfold i en verden med fortsatt økonomisk vekst. Skal vi redusere dette enorme presset på de globale naturressursene, må vi forstå de underliggende årsakene til tap av naturmangfold og hvilke faktorer som skal til for å oppnå de nødvendige endringene.  

The International Resource Panel (IRP) dokumenterer i rapporten ‘Emissions Gap Report-serien’ sammenhengene mellom klimagassutslipp, ressurseffektivitet og forbruksmønstre. Rapporten fremhever den langsiktige betydningen av ressurseffektivitet for materialer og energi, og behovet for fundamentale strukturelle endringer for å dekarbonisere den globale økonomien.  

I 2019 ble FN- rapporten Global Chemicals Outlook II lansert. Rapporten slår fast at omsetningen av kjemikalier vil dobles innen 2030, med særlig sterk vekst i kjemikalie-intensive sektorer, som bygg, elektronikk og landbruk.  Rapporten fremhever betydningen ikke bare av å redusere dagens utslipp, men også å unngå fremtidige forurensing gjennom utvikling av blant annet bærekraftige materialer og sirkulære forretningsmodeller. Og ikke minst fremheves betydningen av både internasjonale forpliktende avtaler og frivillige rammeverk, og viktigheten av å tette kunnskapshullene globalt.   

I sum utgjør dette kunnskapsgrunnlaget en sentral plattform for denne porteføljens virksomhet.  

FN-rapporten om matsikkerhet og ernæring i verden, The State of Food Security and Nutrition in the World (del av serien The State of The World 2019), viser til at det globale antallet mennesker som sulter igjen er på vei opp og at det vil kreve en inkluderende og sektoriell transformasjon for å nå FNs bærekraftsmål nr. 2 − Null Sult.  Sult har økt i mange land der den økonomiske veksten er i ferd med å stagnere. Rapporten påpeker at majoriteten av landene dette skjer ikke er lavinntekts-, men mellominntektsland og land som er avhengige av internasjonal handel.

Stockholm Resilience Centre identifiserte i det analytiske rammeverket Planetary Boundaries (2009) ni grenser for hva planeten vår kan tåle. Analysene viser at menneskelig aktivitet har overskredet tålegrensen for klimaendringer, for tapt biologisk mangfold, og for endringer i det globale nitrogenkretsløpet. Planetary Boundaries har inspirert til utvikling av bredere modeller som inkluderer et samfunnsfaglig perspektiv og sosiale aspekter, som økonomen Kate Raworths The Doughnut of social and planetary boundaries (2017). Rammeverket har hatt stor påvirkning på politikk og næringsliv globalt. Et Planetary Boundaries 3.0 er under utvikling.