Porteføljeplan for Landbasert mat, miljø og bioressurser

FNs bærekraftsmål, Horisont Europa og nordisk samarbeid

FNs bærekraftsmål utgjør en plattform for verdenssamfunnets samlede innsats for å sikre en langsiktig forsvarlig utvikling som tar vare på både mennesker og miljø. Bærekraftsmålene fungerer som en felles arbeidsplan og målsetting for land, næringsliv og sivilsamfunn i arbeidet for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene.

Bærekraftsmålene avløste FNs tusenårsmål fra 2000. For å sikre bærekraftig utvikling, må økonomisk vekst, sosial inkludering og bevaring av miljøet være i likevekt. Disse tre elementene påvirker hverandre og er avgjørende for å skape gode levevilkår for mennesker og natur og et godt samfunn. Det er viktig å sørge for mekanismer som tilrettelegger for forskning for å realisere bærekraftsmålene på tvers av sektorer. Internasjonalt forskningssamarbeid må ha en sentral plass i oppfølgingen av bærekraftsmålene.

Målene utgjør en helhet hvor alt henger sammen med alt: For å redusere potensielle målkonflikter og negative effekter på systemnivå, bør måloppnåelse innen ett område sees i sammenheng med de andre målene. Skal vi likevel fremheve noen av målene, peker noen av delmålene til FNs bærekraftsmål 2, 3, 6, 11, 12, 13 og 15 seg ut:  

Mål 2 handler om matsikkerhet, bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk. Mål 3 og 6 omhandler bekjempelse av forurensning og farlige kjemikalier.  Mål 11 handler om bærekraftige byer og samfunn. Mål 12 sikter mot å sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre/sirkulær økonomi. Mål 13 handler om å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem. Mål 15 handler om å beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av landbaserte økosystemene og tap av landbasert naturmangfold.

I Agenda 2030 (2015), gjør FN det klart at ny kunnskap, ny teknologi og nye, kunnskapsbaserte modeller for styring er avgjørende for å nå de 17 målene for global bærekraft. FN understreker at mye av forskningen og innovasjonsarbeidet vil måtte krysse ulike institusjoner, fag, temaer og sektorer. 

Forskningsrådets Strategi for forskning for bærekraftig samfunns- og næringsutvikling (2017-2020) definerer Forskningsrådet 10 prioriterte kunnskapsområder for bærekraftig utvikling. Av disse er særlig områdene (1) bærekraftig bioøkonomi, (2) sirkulær økonomi, (3) reduserte klimaendringer og tilpasningstiltak og (4) rikt naturmangfold, bevaring av økosystemtjenester og redusert miljøpåvirkning av stor relevans for denne porteføljen.  

I EUs nye rammeprogram for forskning, Horisont Europa, er det særlig klyngene 5 og 6 og dels 2, i rammeprogrammets andre pilar, "Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv", som er mest relevante for denne porteføljen. I klynge 5, Klima, energi og mobilitet, vektlegger EU betydningen av naturbaserte løsninger, sirkulær ressursbruk og bærekraftig arealbruk for at Europas byer skal bli mer bærekraftige.  Av EUs prioriterte utfordringer i klynge 6, Mat, bioøkonomi, naturressurser, jordbruk og miljø, er bevaring av naturmangfoldet, bærekraftig skog- og landbruk, sirkulær økonomi og bærekraftig arealbruk særlig sentrale for denne porteføljen. I klynge 2 Kultur og inkluderende samfunn, er bruk og vern av kulturminner og kulturmiljøer inkludert.  

EUs nye og ambisiøse strategi for grønn vekst i Europa, A European Green Deal, legger sterke føringer for bl. a Horisont Europa. Målet er et klimanøytralt Europa innen 2050 og vern av våre naturlige omgivelser, til gavn for mennesker, planeten og økonomien.  

Arbeidet med Fit4food2030 for implementering av Food 2030 rammeverket og den norske policy laben knyttet til prosjektet vil gi retning for utviklingen av bærekraftige matsystemer og en sterkere kobling mellom matproduksjon og ernæringssikkerhet.  

De nordiske landene er bundet sammen gjennom geografi, historie, språk, kultur, verdier og interesser. Nær 70 år med institusjonalisert samarbeid har bygget en nærhet og tillit mellom landene i Norden som er unik i verdenssammenheng. Nordisk FoUoI samarbeid er viktig med tanke på å møte felles samfunnsutfordringer. St. melding 23 (2019–2020) om Nordisk samarbeid fremhever tre strategiske prioriteringer: 1) Et grønt Norden, 2) Et konkurransedyktig Norden og 3) Et sosialt bærekraftig Norden.