Porteføljeplan for Landbasert mat, miljø og bioressurser

Faglige og teknologiske prioriteringer

For å møte behovene for kunnskap og løsninger som prioriteringene til Porteføljen Landbasert mat, miljø og bioressurser krever, må den inkludere hele bredden av fag- og teknologiområder.Det overordnede samfunnsperspektivet om betydningen av kunnskap, styring og løsninger for et mer bærekraftig samfunn ligger til grunn for porteføljens problemforståelse og målbilde.

I dette ligger behovet for forskning som undersøker de politiske og sosiale dimensjonene ved et grønt skifte og bærekraftig utvikling av samfunnet, hvilke muligheter skiftet innebærer for næringsliv og offentlig sektor og hvilke rammebetingelser som kan gjøre det mulig. Samfunnsvitenskapelig forskning er avgjørende for å kunne veie ulike hensyn knyttet til et slikt skifte opp mot hverandre.

Humaniorameldingen peker på at de humanistiske fagene må være med i det tverrfaglige samarbeidet om å få til det grønne skiftet. "Environmental humanities" − forskning på samspillet mellom mennesker og miljø, på verdier og natursyn − vil gi verdifulle bidrag til en bærekraftig omstilling av samfunnet. Porteføljeplanen legger derfor opp til å nå Forskningsrådets mål om minimum fem prosent humaniora i porteføljen.

Kunnskap om miljø og naturmangfold skal utvikles i et fler- og tverrfaglig samarbeid, på tvers av fagområder innenfor naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora, for å møte de komplekse utfordringene miljøforskningen står overfor. Forskning på enkeltområder vil i mange tilfelle også være nødvendig og danne grunnlaget for tverrfaglig forskning. Et grønt skifte forutsetter endringer i vår kollektive mentalitet hva forbruk og atferd angår. Hvordan vi designer og utvikler produksjon, forbruk og tjenester og planlegger livsløpene våre, vil også påvirke næringslivet og samfunnets evne til omstilling.

Tverrfaglig og tversektoriell forskning på tvers av landbruks- og fiskerifag, samfunnsfag og muliggjørende teknologier er sentrale for å innfri porteføljens mål om en effektiv, bærekraftig og konkurransedyktig mat- og landbruksproduksjon. Forskning på enkeltområder vil av og til også være nødvendig og danne grunnlaget for tverrfaglig forskning. Noen av porteføljens mål knyttet til helseforebyggende tiltak inngår i denne forskningen, supplert av klinisk medisin, helsefag og veterinærmedisin.

Teknologi og digitalisering blir viktig for å løse de utfordringene vi nå ser tydeligere enn før, for å øke matproduksjonen lokalt, regionalt og nasjonalt. Store endringer vil komme og kreve omstilling når det gjelder, særlig i arbeidsintensive deler av landbruket og byggindustrien. Alt tilsier at vi vil oppleve en radikal økning i teknologiske løsninger som vil påvirke arbeidskraft, mobilitet, sosiale forhold og hygiene i betydelig grad.  Det samme vil utviklingen av nye kostnadseffektive metoder for å følge utviklingen i miljøet og tilgjengeliggjøre og syntetisere store mengder miljødata. Slike data vil være viktig for å følge utviklingen, synliggjøre denne og for å gi råd til besluttende myndigheter om veien videre. Utvikling av nye teknologier og økt digitalisering er også viktig for utviklingen av en sirkulær økonomi, eksempelvis ved å synliggjøre “ledige” ressurser for neste bruker.

Muliggjørende teknologier er viktige for denne porteføljen. De kan bidra i utviklingen av nye løsninger som styrker sporbarhet, effektivitet og robuste verdikjeder i matsystemet. Genteknologi og spesielt CRISPR har stort potensiale i utvikling av nye robuste og motstandsdyktige arter. Gjennom genteknologi kan produkter basert på fornybart biologisk materiale erstatte så godt som alle petroleumsbaserte produkter, i tråd med bioøkonomiske prinsipper. 

Av teknologi-investeringene som gjøres innen landbruksporteføljen, utgjør bioteknologi, den største delen, fulgt av tverrfaglig teknologi, kjemisk teknologi, materialteknologi, næringsmiddelteknologi, bygningsfag og IKT. I tillegg kommer miljøteknologi, maskinfag, industri og produktdesign og medisinsk design og teknologi. 

Datadrevne IKT-plattformer og digitale løsninger blir stadig mer sentrale for bærekraftige landbruks- og matsystemer, for å følge utviklingen i økosystemene og miljøet generelt, for å redusere miljøbelastninger og utvikle sirkulærøkonomi.

Nye teknologiske løsninger og data fra hele næringskjeden, som Big Data, robotisering og maskinlæring, vil gjøre bønder og matindustri i stand til å tilpasse seg nye utfordringer og sikre transparente matsystemer. Dermed vil de også kunne gi forbrukerne kunnskapsbasert informasjon som lar dem ta smarte, bærekraftige, sunne og personlige valg av matvarer og kosthold. 

Utvikling og integrering av nye digitale teknologier for presisjonsbruk og smart jordbruk, logistikk, matforedling, ledelse av forsyningskjeder, sporbarhet og forretningstransaksjoner skal fokusere på åpenhet og sporbarhet for alle interessenter, fra bønder helt fram til forbrukere og, ikke minst, politikere og beslutningstakere.