Porteføljeanalysen for Landbasert mat, miljø og bioressurser

Vurdering av porteføljen mot måloppnåelse

Porteføljen for mat, miljø og bioressurser skal utløse forskning og innovasjon for verdiskaping i norske biobaserte næringer og økt kunnskap om sentrale miljøutfordringer. Innsatsen skal lede frem til kunnskapsbaserte råd og løsninger for grønn omstilling av samfunn og næringsliv, og utvikle bioøkonomien i Norge og globalt.

Det er definert fire samfunnsmål for porteføljen landbasert mat, miljø og bioressurser;

  • Norge forvalter naturen innenfor dens tålegrenser
  • Samfunnet er grønt og bærekraftig
  • Mat- og landbruksverdikjedene er bærekraftige, effektive og konkurransedyktige
  • Forebyggende innsats gir god folkehelse og livskvalitet

Det er 10 brukermål for porteføljen:

  1. Fagmiljøer i forskningsfronten leverer kunnskap for bærekraftig mat, biobasert produksjon og økosystembasert forvaltning.
  2. Næringsliv og offentlig sektor har kunnskap til å bruke arealer, naturmangfold og -ressurser innenfor planetens tålegrenser.
  3. Sirkulær økonomi og ressurseffektivitet er styrende for relevante næringsaktører, offentlige virksomheter, forbrukere og kunnskapsmiljøer.
  4. Myndighetene har tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for forvaltning av naturmangfold og kulturmiljøer.
  5. Aktører langs hele verdikjeden produserer og utvikler bærekraftig mat, biobaserte produkter og tjenester.
  6. Matprodusenter og biobaserte bedrifter er konkurransedyktige, nyskapende, tar i bruk teknologi og etablerer nye grønne løsninger, tjenester og arbeidsplasser.
  7. Offentlig og privat sektor samarbeider om å utvikle styringsmodeller for ressursforvaltning og miljøhensyn.
  8. Næringslivet, offentlige myndigheter og samfunnet har kunnskap som gjør det mulig å minimere spredning og eksponering av forurensning, miljøgifter, smittestoffer og skadegjørere.
  9. Myndigheter og helsenæringer ser på forebyggende helse som en samfunnsøkonomisk investering.
  10. Relevante aktører i forsknings og innovasjonssystemet utvikler og anvender ny teknologi som sikrer konkurransekraft, verdiskaping og bidrar til å løse nasjonale og globale samfunnsutfordringer.

Gjennom den målrettede innsatsen i 2018 til 2020 har utlysninger resultert i prosjekter som vil bidra på de fleste av målene for porteføljen. Som nevnt under statistikk over porteføljen utgjør den målrettede innsatsen kun en liten andel av totalporteføljen, cirka en femtedel. Dette viser viktigheten av å se sammenheng mellom målrettet og øvrig innsats, og antyder at det er smart å bruke den målrettede innsatsen strategisk. Alle delporteføljene vektlegger samarbeid på tvers av tematikker, sektorer og disipliner og tar initiativ til og deltar i felles utlysninger. De tverrgående aktivitetene har sørget for stor bredde og god måloppnåelse.

Fag/teknologi

Den norske FoU-statistikken deler inn forskningen i seks store fagområder, som igjen er inndelt i fag og disipliner. Mat, miljø og bioressurs-porteføljen omfatter et bredt spekter av fagområder, fag og disipliner. Av de overordnede fagområdene er Landbruks- og veterinærmedisin, Teknologi og Matematikk og naturvitenskap helt sentrale. Samfunnsvitenskap er også betydelig. Humaniora bidrar noe inn mot porteføljen, mens Medisin og helsefag bidrar i liten grad.

Hoveddelen av målrettet innsats i Forskningsrådsporteføljen landbasert mat, miljø og bioressurser er orientert mot utfordringsdrevet og anvendt forskning. Hovedtyngden i porteføljen er på fagene landbruks- og fiskerifag og dernest matematikk og naturfag. Det vil også være en vesentlig andel teknologi samt samfunnsfag.

Det er et brukermål at matprodusenter og biobaserte bedrifter er konkurransedyktige, nyskapende, tar i bruk teknologi og etablerer nye grønne løsninger, tjenester og arbeidsplasser. Målrettet innsats over en årrekke, særlig innen innovasjonsprosjekter i næringslivet, men også gjennom forskerprosjekt med påkrevet brukermedvirkning, har bidratt til dette. Videre sier siste brukermål at Relevante aktører i forsknings og innovasjonssystemet utvikler og anvender ny teknologi som sikrer konkurransekraft, verdiskaping og bidrar til å løse nasjonale og globale samfunnsutfordringer. Samme innsats som nevnt over har bidratt til porteføljen på dette.

Vi har de senere årene sett et økende antall prosjekter som utvikler teknologi og digitaliserer verdikjedene i bionæringene for å få til en mer bærekraftig produksjon av mat og skog. Dette er prosjekter som samtidig kan skaleres opp i et internasjonalt marked og utløse et stort verdiskapingspotensial for norske bedrifter.

Forskningsrådet har i 2020 hatt en klar profil mot grønt skifte og bærekraft i utlysningen av Innovasjonsprosjekter i næringslivet, og dette forsterkes i utlysningen for 2021. I porteføljen har det de senere år kommet til flere Innovasjonprosjekter som svarer forskningsutfordringer knyttet til bærekraftmålene og det grønne skiftet. Gjennom å motivere og mobilisere eksisterende og nye bedrifter til å ta i bruk forskning og innovasjon i enda sterkere grad enn i dag, og gjennom å støtte opp om næringens egne ambisjoner for økt bærekraft, vil næringene kunne gå i front for å realisere det grønne skiftet i Norge. Bioøkonomien- gjennom samspill, læring og teknologioverføring mellom ulike aktører og sektorer- gir unike muligheter for å kombinere økt verdiskaping med økt bærekraft.

Tverrfaglig og tverrsektoriell forskning er vurdert som sentralt for å innfri porteføljens mål. Vi ser at litt over 30% av prosjektene er tverrfaglige, når en ser på alle søknadstyper samlet. Dersom en ser på kompetanse- og samarbeidsprosjekter øker andelen tverrfaglige prosjekter til 60%. Det er ventet at senere års vridning mot å etterspørre tverrfaglig innretning og tverrsektoriell forskning og brukermedvirkning vil gjenspeiles i høyere totalandel tverrfaglighet i porteføljen på sikt.

Tema

Ett av porteføljens brukermål er Fagmiljøer i forskningsfronten leverer kunnskap for bærekraftig mat, biobasert produksjon og økosystembasert forvaltning. I 2020 har Forskningsrådet jobbet for å styrke tverrfaglig FoU-innsats med involvering av aktører også utenfor akademia for å skape bærekraftige matsystemer, og fire prosjekter ble innvilget. Forskningen vil særlig bidra til bærekraftige, effektive og konkurransedyktige mat- og landbruksverdikjeder, og forebyggende innsats for god folkehelse og livskvalitet. Satsingen fortsetter i 2021. En felles utlysning på arealbruk med 14 nye prosjekter har styrket porteføljen på økosystembasert forvaltning. Miljø- og klimahensyn er prioritert i alle prosjektene, som samlet gir ny og samfunnsrelevant kunnskap for bærekraftig arealforvaltning i Norge. De fleste prosjektene er relevante for skog- og landbrukssektoren, og andre omhandler bl.a. fornybar energi, infrastrukturutbygging, planlegging, reinsdyr og annet hjortevilt. Det er en bred brukermedvirkning i prosjektene fra næringsliv, offentlig sektor og organisasjoner. Denne satsingen fortsetter også i 2021.

I 2020 startet tre samarbeidsprosjekter og ett innovasjonsprosjekt i næringslivet innenfor temaet mattrygghet. For å nå de sektorpolitiske målene om sunn og trygg mat samt bærekraftig matproduksjon må det samarbeides på flere nivå, og vi deltar i nordiske nettverk samt europeiske fellesprogrammer (Joint Programming Initiatives).

Et annet brukermål er Næringslivet, offentlige myndigheter og samfunnet har kunnskap som gjør det mulig å minimere spredning og eksponering av forurensning, miljøgifter, smittestoffer og skadegjørere. Målrettede utlysninger har vært gjennomført med tre års mellomrom. I 2016 var hele seks budsjettformål med på utlysningssamarbeid innenfor ulike deltema; miljøgifter og andre forurensninger i kystsonen, havet og polare områder; miljøgifter og human helse; miljøgifter og forurensninger i bilateral norsk-kinesisk forskning. Den målrettede utlysningen i 2019 om rent miljø, bærekraftig produksjon og forbruk, med bidrag fra Handelens Miljøfond, bidro til åtte nye prosjekter. Denne utlysningen innebar en overgang til mer brukermedvirkning og ikke-forskningsinstitusjoner som partnere, som en forløper til dagens KSP-S prosjekter. I forberedelsene til neste målrettede utlysning i 2022 er det igjen dialog med en rekke budsjettformål utenfor vår portefølje, spesielt marint miljø og human helse.

Anvendelsesområde

Figur 8 viser bredden av forvaltningsområder som porteføljen omfatter i 2020.

Figur 8 viser bredden av forvaltningsområder som porteføljen omfatter i 2020.

Samarbeidet mellom offentlig forvaltning, myndigheter og virkemiddelapparat, forskningssystem, frivillighet og næringsliv må utvikles mot et felles økosystem for innovasjon, der kompliserte utfordringer løses både i fellesskap, men også bidrar til forbedringer og fornyelse hos enkeltaktørene. Kunnskapsutviklingen i denne porteføljen har særlig betydning for landbrukssektoren, matproduksjon og miljøforvaltning. En rekke felles utlysningssamarbeid har styrket kunnskapsbasen for næringsliv, offentlig sektor, for kunnskapsmiljøer og brukere, figur 8.

For å bidra med kunnskap til brukermålet Næringsliv og offentlig sektor har kunnskap til å bruke arealer, naturmangfold og -ressurser innenfor planetens tålegrenser er det behov for en kunnskapsutvikling som prioriterer naturmangfold og klima fremfor andre hensyn. Utlysningene Arealer under press i 2020 og 2021 er et godt eksempel.

En serie av utlysningssamarbeid mellom porteføljer innenfor naturmangfold og miljø, klimaforskning, marint miljø, polarforskning, og i senere år også landbruk og bioressurser, havbruk og fornybar energi har bidratt til kunnskap til brukermålet Myndighetene har tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for forvaltning av naturmangfold og kulturmiljøer. Volumet på utlysningene har variert stort, men tverrfaglig og tverrsektoriell forskning på naturmangfold, økosystem, kulturmiljøer, samlet belastning, utmark, kystsone, med mer – er fellesnevnere. Samtidig viste erfaringen med utlysning av kunnskapssyntese om økosystembasert forvaltning og ØKOSYNT-prosjektet som ble ferdig i 2020 at synteser med en kort tidshorisont og begrenset budsjett kan ha stor nytteverdi.

Av relevans for brukermålet "Myndigheter og helsenæringer ser på forebyggende helse som en samfunnsøkonomisk investering" vil vi peke på at Forskningsrådet aktivt arbeider med utlysninger innenfor antibiotikaresistens i en-helse-perspektiv. Over tid bygger vi en portefølje av prosjekter på denne tematikken, der ulike aktører går sammen om kunnskapsbygging . Videre er det også ønskelig å få til forskning i grenseflaten mellom vår portefølje og helse med relevans for brukermålet om forebyggende helse, bl.a. knyttet til forurensning og miljøgifter, mat samt naturmangfold – også med tanke på sammenheng med pandemier.

FoUoI verdikjede

De fleste prosjektene i porteføljen er innenfor anvendt forskning. Grunnforskning og utviklingsarbeid utgjør kun en mindre del av porteføljen. Grunnforskningen er en viktig del av naturmangfold og gjennom den har vi utviklet kompetanse hos forskningsmiljøene som gir viktige innspill til blant annet naturpanelet. (jf. Mål om forskningsmiljøer i verdenstoppen).

Brukermål 5 heter "Aktører langs hele verdikjeden produserer og utvikler bærekraftig mat, biobaserte produkter og tjenester". Det har vært en bevisst prioritering å bygge kompetanse og kapasitet i forskningsmiljøene og næringsliv innenfor biobaserte næringer over tid, samle miljøer og bidra til en bedre arbeidsdeling og konsentrasjon der det har vært et klart behov, og å sikre rekruttering av nye forskere til de ulike forskningsområdene. Prosjektene innenfor de ulike delporteføljene adresserer forskningen og innovasjonen som har vært etterspurt i de ulike programplanene, og senere porteføljeplan, som har vært gjeldene rammer for utlysninger og tildelinger. Det har gitt en portefølje som har bidratt til å dekke viktige kunnskapsbehov for landbasert mat, miljø og bioressurser. Det har i hovedsak vært stort tilfang av søknader og prosjektene som har blitt finansiert, har gjennomgående høy kvalitet.

Vi har over flere år vært engasjert i aktiviteter mot næringslivet og teknologidelen av næringen gjennom møteplasser som LandTek og Bionæringsdagen. Vi mener at vi nå høster av innsatsen på dialogvirksomheten med næringslivet gjennom å se en del nye aktører (også små) i porteføljen, både som prosjektansvarlige i Innovasjonsprosjekt i næringslivet som samarbeidspartnere i Kompetanse- og samarbeidsprosjekter. Det er også en økende næringsdeltagelse i ERA-NETene og Joint Programming Initiatives.

Utlysningen av midler til arrangementsstøtte har en jevn søkning, noe som viser at midlene er viktige for flere enn dem som har løpende prosjekter i porteføljen. Kommunikasjonsutlysningen for klima, miljø og bioressurser bidrar til innovative tiltak som sprer forskningsbasert kunnskap til befolkningen.

For de svært mange og fragmenterte små og mellomsstore bedrifter innenfor jordbruk, mat og skog som ikke har egen forskerkompetanse, er instituttene og UoH helt nødvendig for forskning og utvikling i de biobaserte næringene. Vi ser at både nye næringslivsaktører og "gamle kjente" benytter den næringsrettede FoU-kompetansen som de norske instituttene og UoH har.
Vi har både i år og de seneste årene sett en tendens til at "grønnere utlysninger" får frem både aktører og prosjekter knyttet til mer "utradisjonelle bioressurser", som for eksempel produksjon av alger og larver til fór basert på bioavfall.

Utlysningene om Arealer under press har bidratt til prosjekter som legger opp til samarbeid på tvers av sektorer, både gjennom at forskningsinstitusjoner som deltar i f.eks. et skogprosjekt representerer både landbruk/skog-sektor og miljøsektor, og tilsvarende gjennom at brukerpartnere som skogeiere og miljøorganisasjoner deltar i det samme prosjektet. Det samme ser vi innenfor energirelaterte prosjekter, der både representanter for vindkraftbransje og miljøorganisasjoner er partnere i samme prosjekt. Offentlig sektor v/direktorat og kommuner er også generelt godt representert i prosjektene. På denne måten kan samarbeidsprosjektene bidra til at vi får mer forvaltningsrettet kunnskap om dilemmaer og valg, til støtte i krevende avveininger mellom ulike handlingsalternativer, særlig i grenseflaten klima og naturmangfold. Dette er utfordrende prosjekter og oppfølgingen av dem blir viktig.

Vi ser at vi har en stor portefølje av bedrifter innenfor de biobaserte næringene som benytter seg av SkatteFUNN. Det kan ses på som en utfordring at vi ikke ser tilsvarende søkertall høyere opp på innovasjonsstigen, som for eksempel i innovasjonsprosjekter i næringslivet. Vi har påbegynt et arbeid for å forstå hvorfor og vil jobbe med dette fremover.

Antall aktive landbruksprosjekter i SkatteFUNN er stabilt med om lag 150 prosjekter. En stor andel av disse omhandler IKT. For Næringsmiddelindustri er det en nedgang i antall prosjekter sidan 2017 på nesten 100 prosjekter og lander for 2020 på 215 prosjekter (budsjetterte tall). Også for marin næringsmiddelindustri er det tilsvarende nedgang i antall. Det kan ha flere årsaker:

  • SkatteFUNN praktiserer regelverket tydeligere og del del søkander blir derfor sortert ut
  • Praktisering av statsstøtteregelverket har ført til færre SkatteFUNN-prosjekt på andre søknadstyper i Forskningsrådet
  • En økt støttegrad på IPN gjør det mindre lønnsomt å ha SkatteFUNN i tillegg

Arbeidsdeling nasjonalt og internasjonalt

Målrettet innsats i porteføljen har bidratt til å styrke internasjonalisering ved å oppmuntre til internasjonalt samarbeid i utlysninger. Forskningsprosjekter med internasjonalt samarbeid knytter forskningsmiljøene sammen og bygger nettverk, noe som igjen styrker de norske forskningsmiljøenes grunnlag i konkurransen om internasjonale midler. Det gir også grunnlag for sammenligninger og komparative studier. Innenfor forskning om jordbruk og mat har det for eksempel vært et mangeårig nordisk samarbeid som har åpnet for komparasjon mellom de nordiske landene.

Finansiering

Investeringer i porteføljen stammer i hovedsak fra Landbruks- og matdepartementet som har sektoransvar for de overordnede landbruks- og matpolitiske målene matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser samt midler fra Klima- og miljødepartementet, med et sektoransvar for sektorovergripende ansvar for klima og miljø. Klima- og miljødepartementet bidrar med midler til omstilling til lavutslippssamfunnet, teknologiutvikling i det grønne skiftet og vellykket klimatilpasning. Kunnskapsdepartementet bidrar med midler til sektorovergripede innsats.