Porteføljeanalysen for Landbasert mat, miljø og bioressurser

Statistikk over relevante prosjekter i porteføljen

Nasjonalt er innsatsen til Landbasert miljø og samfunn og Landbruk på om lag 4 mrd. kroner (NIFU, 2017). Totalporteføljen for Landbasert mat, miljø og bioressurser (Forskningsrådet, EU, Skattefunn og Regionale forskingsfond) er på om lag 1,5 mrd. kroner (2020). Av dette utgjør den målrettede innsats for delporteføljen Mat og bioressurser 185 mill. kroner og for delporteføljen Naturmangfold og miljø 75 mill. Kroner (2020).

Den samlede investeringen i 2020 utgjør om lag 1,5 mrd. kroner, inkludert den norske andelen av EUdeltakelsen på ca. 200 mill. kroner og Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA) på ca. 140 mill. kroner.

Figur 1 viser omfanget av bidrag til delporteføljen Mat og bioressurser fra aktiviteter i Forskningsrådet og programmer i EUs rammeprogram.

Figur 1 viser omfanget av bidrag til delporteføljen Mat og bioressurser fra aktiviteter i Forskningsrådet og programmer i EUs rammeprogram.

Figur 2 viser omfanget av bidrag til delporteføljen Naturmangfold og miljø fra aktiviteter i Forskningsrådet og programmer i EUs rammeprogram.

Figur 2 viser omfanget av bidrag til delporteføljen Naturmangfold og miljø fra aktiviteter i Forskningsrådet og programmer i EUs rammeprogram.

Totalt bidrar 55 aktiviteter i Forskningsrådet og 16 EU-programmer med investeringer i porteføljen, i tillegg til FFL/JA. Grunnbevilgning til instituttene er blant de største bidragsyterne med om lag 400 mill. kroner i 2020. Ut over grunnbevilgning er budsjettformålene BIONÆR, BIA og MILJØFORSK de største bidragsyterne. For delporteføljen Mat og bioressurser er det ikke overraskende BIONÆR som er klart den mest sentrale, figur 1. For delporteføljen Naturmangfold og miljø er MILJØFORSK og BIA på om lag samme omfang etterfulgt av FRIMEDBIO og KLIMAFORSK, figur 2. Den målrettede innsatsen utgjør kun om lag 1/5 av totalporteføljen. Delporteføljen Sirkulær økonomi ble opprettet i 2021 og omtales nedenfor under overksiften Tema.

Innsatsen i porteføljen går til et bredt spekter av utlysninger og søknadstyper. Først og fremst Forskerprosjekter, men også Innovasjonsprosjekt i næringslivet og Kompetanse- og samarbeidsprosjekt. Innenfor budsjettformål Miljø og naturmangfold har den sistnevnte søknadstypen vært dominerende de to siste årene. I mindre grad anvendes også søknadstypen Kommersialiseringsstøtte, Internasjonale utlysninger og andre søknadstyper.

Det er en nedgang i antall rekrutteringsstillinger i prosjektporteføljen de senere år. Den løpende portefølje for den målrettede innsatsen viser en god utvikling over tid for kjønnsbalansen for postdoktorkandidater. Fra å ha en overvekt av mannlige kandidater ser vi omtrent en balanse i 2020. For doktorgradskandidater kan det se ut til at ulikheten øker og det rekrutteres flere kvinnelige kandidater.

Blant EU-programmene er det i hovedsak deltakelse i matprogrammet (H20-FOOD) og miljøprogrammet (H20-ENV) som bidrar til porteføljen.

Fag/teknologi

Figur 3 Viser hvordan porteføljen fordeler seg på fagområder i perioden 2016-2020.

Figur 3 Viser hvordan porteføljen fordeler seg på fagområder i perioden 2016-2020.

Porteføljen omfatter fagområdene teknologi, landbruks- og fiskerifag, matematikk og naturvitenskap, samfunnsvitenskap, humaniora og medisin- og helsefag, som vist i figur 3. Det ser ut til at porteføljen minker innenfor landbruks- og fiskerifag samtidig som den vokser innenfor teknologi.

Delporteføljen Mat og bioressurser består spesielt av landbruks- og fiskerifag i tråd med den målrettede portefølje, men også med betydelig innslag av teknologi fra andre aktiviteter i Forskningsrådet.

Delporteføljen Naturmangfold og miljø består spesielt av matematikk og naturvitenskap, men også teknologi, samfunnsvitenskap og noe humaniora. Også for denne delporteføljen er det betydelig innslag av teknologi fra andre aktiviteter i Forskningsrådet.

Flere av prosjektene i porteføljen er tverrfaglige, som et resultat av prioriteringer i utlysninger over en årrekke.

Tema

Forskningsrådets portefølje innenfor Landbasert mat, miljø og bioressurser har stort tematisk omfang og beskrives innenforfor de ulike temaområder som definerer porteføljen.

Delportefølje landbasert mat og bioressurser har følgende tema:

  • Landbruk, (husdyr, planter, samfunns- og markedsperspektiver, skog, jord, fôr og ernæring, og trebruk)
  • Mat (mat grønn sektor, mat blågrønn sektor, trygg verdikjede, mat, helse og velvære, næringsmiddel og foredling, global matsikkerhet)
  • Antimikrobiell resistens
  • Bioøkonomi og
  • Lavutslipp

Figur 4 viser omfanget av den målrettet innsats for delporteføljen Mat og bioressursrer i 2020 sammenliknet med innsatsen fra FFL/JA, øvrige aktiviteter i Forskningsrådet og H2020.

Figur 4 viser omfanget av den målrettet innsats for delporteføljen Mat og bioressursrer i 2020 sammenliknet med innsatsen fra FFL/JA, øvrige aktiviteter i Forskningsrådet og H2020.

Under temagruppen Landbruk er det Husdyr og planter som er det dominerende tema. Det er øvrige aktiviteter i Forskningsrådet som står for den største innsatsen på Landbruk som vist i figur 4, dernest kommer målrettet innsats, som igjen er noe større enn FFL/JA. Videre under temagruppen Landbruk viser statistikken at det innenfor Fôr og ernæring ikke er noen målrettet innsats. Innsatsen kommer fra FFL/JA, øvrige aktiviteter i Forskningsrådet og ikke minst bidrag fra norsk deltakelse i EUprogrammer. Motsatt er det for Trebruk, hvor det nesten utelukkende er målrettet innsats.

Under temagruppen Mat er mat i grønn sektor, "grønn mat", dominerende. Grønn mat finansieres i hovedsak av FFL/JA og de øvrige aktiviteter i Forskningsrådet. Den målrettede innsatsen på Grønn mat er på størrelse med norsk deltakelse i EU-programmer. For både Trygg verdikjede, for Mat, helse og velvære samt for Næringsmiddel og foredling er bidragene overveiende fra øvrige aktiviteter i Forskningsrådet i tillegg til norsk deltakelse i EU-programmer.

Målrettet innsats innenforfor delporteføljen mat og bioressurser kan beskrives gjennom andre tematiske inndelinger enn Forskningsrådets overordnede temakategorier. Om lag halvparten av delporteføljen er rettet mot primærproduksjon i landbruket - overveiende Jord og Planter og Husdyr, men også noe skog. Den øvrige portefølje fordeler seg på Kretsløp (forløper til bioøkonomi) og Foredling, markedsføring og forbruker. Porteføljen omfatter mindre tema som Verdiskaping, Økologisk landbruk og produksgrunnlag og rammebetingelser.

Figur 5 viser utviklingen av de fire prioriterte tematiske områder for delporteføljen naturmangfold og miljø i perioden 2016-2020.

Figur 5 viser utviklingen av de fire prioriterte tematiske områder for delporteføljen naturmangfold og miljø i perioden 2016-2020.

Delportefølje Naturmangfold og miljø har følgende prioriterte tema: Terrestrisk naturmangfold, økosystemer og økosystemtjenester; terrestrisk forurensning inkl. miljøgifter; terrestrisk arealbruk og arealendring; kulturminner og kulturmiljøer, som vist i figur 5. Terrestrisk naturmangfold, økosystemer og økosystemtjenester er størst. Minst omfang har kulturminner og kulturmiljøer. Delporteføljen er preget av stabilitet over tid. Samtidig er den liten sammenlignet med tilgrensende delporteføljer i Forskningsrådet. F.eks. er volumet på innsatsen innenfor temaet Marint naturmangfold, økosystemer og økosystemtjenester fire ganger så stor som for Terrestrisk naturmangfold, økosystemer og økosystemtjenester pr. 2021. Det begrensede budsjettet begrenser handlingsrommet.

Delportefølje Sirkulær økonomi er ett tema, og er ikke delt opp i undertema. Denne delporteføljen er ikke nærmere beskrevet i denne analysen. Delporteføljen var frem til og med 2020 definert som et tema under delporteføljen naturmangfold og miljø. Denne delporteføljen er i vekst. Her inngår forskning på plast, miljø og samfunn med finansiering fra Handelens Miljøfond. Norske forskeres deltakelse i EU-programmer utgjør en vesentlig andel (40 prosent) av porteføljen. Blant de 17 aktiviteter i Forskningsrådet som bidrar er det BIA som har det største omfanget.

Anvendelsesområde

Figur 6 viser hvordan porteføljen fordeler seg på bredden av anvendelsesområder i 2020.

Figur 6 viser hvordan porteføljen fordeler seg på bredden av anvendelsesområder i 2020.

Prosjektene i porteføljen har en rekke anvendelsesområder innenfor forskning, næringsutvikling og offentlig forvaltning. Porteføljen bidrar til nye løsninger innenfor eksisterende og nye næringer. Porteføljen treffer på 17 av 19 mulige næringsområder og bidrar mest til landbruksnæringen, men også prosess- og foredlingsindustri, Energi, Fiskeri og havbruk, Skog og trebruk, Næringsmiddelindustri og vareproduserende industri. Se figur 6.

Innenfor Porteføljen først og fremst relevant for forvaltning innenforfor miljø, klima, naturforvaltning og næring og handel, men bidrar også til flere av de øvrige 14 forvaltningsområder.

FoUoI verdikjede

Figur 7 viser porteføljens fordeling på forskningsart, 2020.

Figur 7 viser porteføljens fordeling på forskningsart, 2020.

Porteføljen spenner over hele bredden av verdikjeder innenfor forskning, utvikling og innovasjon (grunnforskning, anvendt forskning, utviklingsarbeid, verifisering, pilotering, demonstrasjon), men har et klart tyngdepunkt innenfor anvendt forskning (se figur 7). Samtidig er den mest anvendte søknadstype og dermed prosjektform, Forskerprosjekt. Nærmere 150 vitenskapelige utgivelser og 14 kommersielle resultater fra prosjektene ble rapportert i 2020 for den målrettede innsatsen innenfor delporteføljen Mat og bioressurser. I tillegg ble det rapportert om ferdigstilling av 10 forbedrede metoder/modeller/prototyper og 16 tilfeller hvor nye/forbedrede metoder/teknologier/prosesser eller forretningsmodeller er blitt innført.

Arbeidsdeling nasjonalt og internasjonalt

Internasjonalt samarbeid i porteføljen kan uttrykkes gjennom utenlandske partneres rolle i prosjektene. Dette kan bestå både av formelt samarbeid og annet samarbeid. For den målrettede innsatsen har om lag halvparten av prosjektene formelt samarbeid med en eller flere utenlandske partnere i 2020. For den målrettede innsatsen innenfor delporteføljen Mat og bioressurser er partnere fra Sverige valgt dobbelt så hyppig som partnere fra Danmark, Tyskland og Storbritannia. Totalt samarbeidet prosjektene med partnere fra 36 land. For den målrettede innsats innenfor delporteføljen for Naturmangfold og miljø er hovedandelen av partnere fra Sverige, Storbritannia, USA, Danmark og Frankrike blant de 18 land prosjektene har samarbeid med. For USA er samarbeidet halvert fra 2016 til 2020.

I tillegg til tradisjonelt internasjonalt samarbeid deltar Norge i annet europeisk samarbeid, som de 10 "Joint Programming Initiatives" hvor Forskningsrådet deltar i felles utlysningssamarbeid. Syv av disse er relevante for porteføljen og "Joint Programming Initiative on Agriculture, Food Security and Climate Change (FACCE)" "og JPI Water" er de med størst omfang. Det er også disse to som har hatt størst vekst. Den målrettede innsats inkluderer deltakelse i fire JPI'er (JPIFACCE, JPIURBAN, JPIHDHL og JPICULTURE). Prosjektporteføljen for de syv JPI'er er på 27 mill. kroner, hvor JPI FACCE utgjør over 1/3. Ut over prosjektfinansiering anvendes JPI'ene til utvikling av strategier og kunnskapssynteser. I tillegg er de effektive møteplasser for gjensidig oppdatering.

Europeisk utlysningssamarbeid, både innenfor JPI-ene og utenfor disse, skjer ofte gjennom virkemidlet ERA-NET (European Research Area). I de siste tre årene se det ikke ut til at det har vært vekst i det europeiske utlysningssamarbeidet for porteføljen under ett. Omfanget er i 2020 på 70 mill. kroner. Næringslivet er lite representert i ERA-NET-prosjekter.

Som beskrevet under den tematiske gjennomgangen av porteføljen er det betydelige bidrag til porteføljens tematiske prioriteringer gjennom norske forskers deltakelse i EU-programmer. Med en forutsetning om at norske forskeres andel i et EU-prosjekter er på om lag 10 prosent, så utgjør prosjektomfanget med deltakelse fra norske forskere om lag 2 mrd. kroner. Investeringsinnsatsen i EU-prosjekter har nesten like stort mmfang som den nasjonale innsatsen på landbasert mat, miljø og bioressurser.