Porteføljeanalysen for Landbasert mat, miljø og bioressurser

Alternative investeringsvalg

Bakteppet for alternative investeringsvalg er at vi er inne i handlingens tiår med tydelige samfunnsmål om lavere utslipp av klimagasser innen 2030, begrensninger i tap av biomangfold og en rettferdig omstilling til et samfunn som ivaretar planetens tåleevne og der mat og naturressurser er jevnt fordelt. Erfaring viser at det ofte går lang tid før ny kunnskap tas i bruk. Det at det haster å øke farten på endringer understreker behovet for at forskningen må være i forkant, slik at kunnskapen kan tas i bruk i utvikling av politikk, av næringer og av befolkningen. Under peker vi på mulige investeringsvalg for fornyet innsats på noen fagområder av betydning for porteføljen landbasert mat, miljø og bioressurser.

Av dette følger mulige investeringsvalg

1. Endring er nødvendig og et alternativt investeringsvalg vil innebære å forsterke ambisjoner om nullutslipp og forsterket prioritering av naturmangfold i utlysninger.

2. For å øke hastigheten på opptak av ny kunnskap vurderes det å etterlyse sektorovergripende samarbeid i i større utstrekning enn i dag.

3. Lyse ut kunnskapssynteser for å kunne presentere oversiktlig og samlet kunnskap for forvaltningen som gjør det lettere å ta kunnskapen i bruk.

I 2020 har Forskningsrådet bevilget prosjekter innrettet for kompetanseutvikling på tvers av fag og sektorer innen bl.a. matsystemer, sirklær økonomi og arealbruk. Erfaringer fra utlysningene i 2020 og 2021 kan tyde på at å lykkes med slike integrerte prosjektinnretninger krever modning. Vi ser at de bevilgede prosjektene har klart å mobilisere en bredde av relevante brukerpartnere. Vi tror at vi med dette får i gang forskning som ikke ellers ville blitt satt i gang. Prosjektformen er krevende for søkerne, men brukerrettet forskning er avgjørende både for involvering av aktører i kunnskapsproduksjonen og for forskningsresultatenes samfunnsrelevans. Med utgangspunkt i at en bærekraftig bioøkonomi er en hovedpilar i det grønne skiftet, er behovet for mer forskningsbasert kunnskap om hvordan klimaendringer, forurensning og tap av naturmangfold samlet sett og hver for seg belaster miljø og livsgrunnlag stadig mer viktig, og hvordan øke klimatilpasset og bæredyktig matproduksjon. Investeringsvalgene påvirker både fagområder og utviklingen av forskningssystemet.

Av dette følger mulige investeringsvalg

4. Konsentrere investeringer om utlysninger som løfter seg fra isolerte til mer helhetlige tilnærminger, fra verdikjeder til sirkulære løp for å redusere både ressursuttak og avfallsmengde, og fra fossile til ikke-fossile løsninger. Systeminngang på mat- og landbruksforskning, der en undersøker hvordan de ulike leddene i matsystemene og landbrukets verdikjeder virker sammen. Prioritere utlysningsinnsats fra en økonomi hvor naturen ikke har en pris til en økonomi som integrerer natur-arealregnskap, naturbaserte løsninger (herunder ikke-inngrep som en løsning) og restaurering.

5. For å få fart på omstillingen bør den tematiske innretningen på investeringer rettes mot rammebetingelser i form av for eksempel lovverk og reguleringer og forutsetninger og muligheter for kulturelle, sosiale, juridiske og økonomiske samfunnsendringer i et grønt skifte.

Vår største handelspartner, EU, har tatt store grep for legge til rette for en transformasjon av samfunnet, noe som også gjenspeiles i forskningsutfordringene. De store samfunnsutfordringene kan med fordel tas opp i et internasjonalt samarbeid, for eksempel gjennom partnerskap og missions. European Green Deal utløser markedsmuligheter for norsk næringsliv. Det blir derfor viktig å videreutvikle norsk næringsliv og norske kunnskapsmiljøers muligheter for å delta i den europeiske kunnskapsutviklingen og hevde seg i konkurransen om midler.

Av dette følger mulige investeringsvalg

6. Øke deltagelsen i europeiske fellesutlysninger fellesutlysninger relevante for mat, miljø og bioressurser og samtidig utvikle arbeidsdelingen mellom den nasjonale konkurransearenaen og den europeiske konkuransearenaen, slik at investeringene utfyller hverandre. 

Balansen i porteføljen mellom anvendt forskning og grunnforskning kan sies å være i tråd med ønsket utvikling. Det er en nedgang i antallet for rekrutteringsstillinger av FoU-årsverk i porteføljen.

Av dette følger mulige investeringsvalg

7. Forskningskapasiteten kan styrkes ytterligere gjennom oppfordring til rekrutteringsstillinger i utlysninger, enten generelt, eller på utvalgte områder som f.eks. sektorovergripende bioøkonomi eller jordhelse. Forskerskoler og prioritering av prosjekter med rekrutteringsstillinger i våre investeringer kan også bidra her.