Investeringsplanen for Landbasert mat, miljø og bioressurser

Tiltaksplan

Kort om budsjettformålene for porteføljen

Porteføljen består av tre budsjettformål, mat og landbaserte bioressurser, naturmangfold og miljø og sirkulærøkonomi med uavhengige budsjetter. Sirkulær økonomi er nytt budsjettformål fra juni 2020 og er i oppstartsfasen når det gjelder å utvikle det faglige kunnskapsgrunnlaget og budsjetter for utlysninger. I investeringsplanen sees de tre budsjettformålene i nær sammenheng der det er felles problemstillinger, samtidig som de sees i sammenheng med flere andre budsjettformål i andre porteføljer, som Klima, Polar, Hav, Energi, Helse og Bioteknologi.

Tiltaksplan for 2021-23

Basert på vurderinger og prioriteringer som er redegjort for i kapittel 2, beskrives her tiltaksplanen som spesifiserer porteføljens planlagte utlysninger i årene 2021-2023, med vekt på 2021. Planen skal revideres hvert år, og konkretisering av valg av temaer og utlysningsformer gjøres i forbindelse med den årlige revisjonen. Noen temaer peker seg likevel ut som særlig relevante også for de kommende årene for å nå porteføljens mål, og de er beskrevet som mulige flerårige satsinger.

For temaet som omhandler mat og landbaserte bioressurser vil det alterneres annet hvert år mellom utlysninger med spisset tematikk og store utlysninger for brede prosjekter med budsjetter på 20 til 40 mill. For tema som omhandler naturmangfold og miljø vil hovedutlysningene basere seg på brede faglige og finansielle samarbeid knyttet til naturmangfold og miljø, samtidig som det settes av noe midler for å styrke miljøperspektiver i andre investeringer. Sirkulær økonomi er under utvikling. Det legges opp til en mer tematisk utlysning i 2021, mens det basert på utvikling av kunnskapsgrunnlaget vil åpnes for bredere utlysninger fra 2022. Valg av søknadstyper vil tilpasses de ulike utlysningene for best mulig måloppnåelse og for flere utlysninger vil det koples til flere søknadstyper, se tabell 1.

For å møte porteføljens samfunns- og brukermål, vil det forutsette investeringer både nasjonalt og internasjonalt. Det vil dels være grunnlag for en viss tematisk fordeling mellom nasjonale og internasjonale arenaer, men også supplerende og overlappende forskning for å sikre en best mulig kompetanseutvikling og måloppnåelse på sikt. Det er behov for internasjonalt forskningssamarbeid på tvers av et mangfold av disipliner for å løse felles utfordringer. De norske forskningsmiljøene må styrkes og være proaktive for å kunne delta i det internasjonalt samarbeid.

Konkretisering av tiltakene

Bærekraftige matsystemer (2021-2023)

Innenfor bærekraftige matsystemer legges det opp til årlige utlysninger de neste tre årene. Det kommer partnerskap i EU som er relevant og må vurderes i 2023. Forskning og innovasjon som bidrar til framtidens bærekraftige matsystemer må jobbes med over tid for å få til endring. Prosjektene skal se miljø, klima, folkehelse og matproduksjon i sammenheng og utvikles gjennom en mer helhetlig systeminngang. Vi trenger forskning på hvordan morgendagens matsystemer sikrer et økonomisk, sosialt og klima- og miljømessig fundament for fremtiden. Prosjektene skal gi kunnskap om hvordan de ulike leddene i matsystemene virker sammen, og hvilke deler av systemet som kan og bør transformeres. Prosjektene skal bidra til forskning som legger til rette for økt matsikkerhet, bedre folkehelse, klimatiltak, og -tilpasning samt ivaretagelse av naturmangfold.

Arealer under press

– utfordringer, konsekvenser og løsninger for klima, natur og samfunn (2021 –23)
For å stanse tap av naturmangfold og styrke grunnlaget for kunnskapsbasert ressursbruk innenfor planetens tålegrense prioriteres det forskning på Arealer under press de neste tre årene. Klimaendringer og økt menneskelig aktivitet, gir utfordringer knyttet til bruk og vern av naturen. Kryssende interesser knyttet til arealendringer og bruk på land, i kystsonen og til havs, i kombinasjon med vårt økende behov for naturressurser, fører til press på arealer, naturmangfold og økosystemenes funksjon. Det er en utfordring for forvaltning, næringsliv og samfunn hvordan hensyn naturverdier skal ivaretas. Samtidig kan dette åpne for nye muligheter for forvaltning og innovasjon for å finne felles løsninger. Utfordringene må håndteres kunnskapsbasert og i sammenheng dersom vi skal finne løsninger for et smart og bærekraftig arealbruk, stanse tapet av natur og naturmangfold og stimulere til en bærekraftig samfunns- og næringsutvikling innenfor rammene av klimamålene. Målet for utlysningen i 2021 er å finne innovative løsninger for bærekraftig bruk og forvaltning av arealer i Norge og polare områder der miljø- og klimahensyn prioriteres, og gi et bredt, tverrfaglig og sektorovergripende kunnskapsgrunnlag som ser utfordringer i sammenheng i dag og i fremtiden.

Sirkulær økonomi (2021-2023)

Utvikling av et grønt og bærekraftig lavutslippssamfunn vil kreve utvikling av ny kunnskap som har en helhetlig tilnærming og berører alle sektorer i samfunnet. Det foreslås derfor en flerårig satsing, som bygges gradvis opp og i sammenheng med utvikling av et kunnskapsgrunnlag som grunnlag for å prioritere forskningsbehovene.

Over 90% av ressursene som brukes i verden i dag brukes kun en gang. Globalt er 6 % av ressursbruken sirkulær, mens den i Norge er så lav som 2,5 %. I tillegg til de negative konsekvensene dette har for naturmangfold og miljø innebærer dagens ressursuthenting og -prosessering store klimagassutslipp. I en sirkulær økonomi vil ressursene bevares i økonomien og samfunnet lengst mulig, gjennom gjenbruk av produkter og materialer i sirkulære verdikjeder. Dette vil kreve omfattende omstilling blant annet i forretningsmodeller, produksjonsmønstre, forbrukeratferd og samfunnsplanlegging. Nye sirkulære verdikjeder krever bedre design av materialer og produkter, utvikling av ny gjenvinningsteknologi og funksjonelle markeder for resirkulerte råvarer. For å oppnå dette kreves det tverrfaglig og dels sektorovergripende samarbeid både nasjonalt og internasjonalt mellom forskere, produsenter, teknologileverandører, myndigheter og andre aktuelle aktører.

For 2021 prioriteres det å lyse ut midler til sirkulær økonomi, i samarbeid med Handelens miljøfond. Utlysningen vil derfor bl.a. vektlegge problemstillinger knyttet til plast. Produksjonen og forbruket av plast har økt jevnt de siste 50 årene. Mye av denne plasten lar seg ikke materialgjenvinne i dag og blir derfor enten energiutnyttet eller går på deponi. I tillegg havner store mengder plast på avveie utenfor avfallssystemet. Miljøproblemene knyttet til dette er velkjente og mye omtalte. Plastproduksjon medfører også store klimagassutslipp. Reduksjon av forbruk er en viktig forutsetning for å løse disse problemene på sikt. Basert på en positiv budsjettutvikling planlegges det å lyse ut en bredere tematikk allerede i 2021, som også kan inkludere kunnskapsutfordringer knyttet til for eksempel sirkulær bioøkonomi, tiltak for utvikling av kunnskapsgrunnlag for satsingen i denne utlysningen, mv. For 2022 vil tematikk legges opp bredere og bl.a. inkludere vekt på miljøgifter og forurensninger.

Internasjonalt samarbeid vil være sentralt for utvikling av sirkulær økonomien og det grønne skiftet, både igjennom de nasjonale utlysningene, men også ved å styrke relevante internasjonalt samarbeid. Det settes av midler årlig til internasjonalt samarbeid.

Sektorovergripende bioøkonomi (2021-23)

Innsatsen på bioøkonomi retter seg i 2021 mot en sektorovergripende biobasert økonomi i offentlig sektor. Dette er en videreføring av satsingen i 2020, og en viktig begrunnelse for å videreføre denne, og ikke minst det privat/offentlige samarbeidet som stimuleres gjennom før kommersielle anskaffelser, er at det tar tid å mobilisere nye miljøer. En gjentagelse av investeringen vil derfor ivareta en kontinuitet mot miljøer som vi ikke tidligere har nådd ut til, men som vi mener har et stort potensial til å vri samfunnsutviklingen mot en mer biobasert økonomi.

Videre jobbes strategisk med å øke hastigheten på virkeliggjøring av ideer fra 'lab til marked' gjennom å få på plass et 'verdikjedeløft i fellesskap' (ref. felles handlingsplan på bioøkonomi) hvor de tre virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet mobiliserer i fellesskap ovenfor ulike bioøkonomimiljøer. Det jobbes med å utvikle en utlysning basert på det allerede eksisterende virkemiddelet 'Pilot E' som er tenkt lyst ut i 2022/23.

Plante- og jordhelse, dyrehelse og dyrevelferd 2021

Denne utlysning på forskerprosjekter følger opp resultatene fra kunnskapsnotatene landbruks- og matdepartementet bestilte i 2019. Konklusjonen i flere av notatene legger vekt på at det er lite disiplinforskning som ikke er næringsrettet innenfor feltet. God plante- og dyrehelse er avgjørende for å produsere nok og sunn mat, redusere matsvinn og bruk av kjemiske plantevernmidler. God jordhelse innebærer økt vektlegging av liv i jord, organisk materiale og jordstruktur.

Grønn omstilling i næringslivet

Innovasjonsprosjekter i næringslivet er en viktig del av porteføljens investeringer for økt konkurransekraft, omstilling og verdiskaping. Prosjektene skal bidra til bærekraftig utvikling innenfor FNs bærekraftsmål, samfunnsøkonomiske gevinster, for eksempel gjennom deling av forskningsbasert kunnskap og bidrag til å løse samfunnsutfordringer.

Kommersialisering av forskningsresultater

Kommersialiseringsprosjektene er viktige for å få realisert resultater fra gode offentlig finansierte forskerprosjekter. De vil føre til økt verdiskapning og at flere gode ideer kommer nærmere markedet og samfunnet. I 2021 vil midlene gå til små kvalifiseringsprosjekter som får testet om de har den kompetansen som trengs for å kunne søke større verifiseringsprosjekter. Det er planlagt kommersialiseringsutlysning på verifisering i 2022.


Antimikrobiell resistens

Antimikrobiell resistens (AMR) er en global helsetrussel som flytter seg over landegrenser gjennom handel, mat, mennesker, dyr og miljø og som krever en samlet innsats på tvers av fag, sektorer og teknologier for å løse kunnskapsutfordringene. Det planlegges en utlysning i 2022 basert på én-helse og som vektlegger utvikling av AMR hos mennesker, dyr, i mat og i det ytre miljø.

Internasjonale utlysninger

Nedenfor er det listet opp kommende og planlagte internasjonale utlysninger som porteføljen planlegger å investere i de neste tre årene. Det er laget en detaljert oversikt i eget vedlegg.

Tre europeiske fellesprogram der porteføljen prioriterer årlige investeringer:
- JPI HDHL – Healty Diet for a Healthy Life har årlige utlysninger innenfor mat og helse. Her vurderes en fellesutlysning mellom HDHL og SUSFOOD2 (ERAnet på bærekraftig matproduksjon).
- JPI FACCE - Agriculture, Food Security and Climate Change, planlegger å lyse ut tema innen jordhelse (EJP SOIL) i 2021. I tillegg vurderes en felles utlysning om integrert og bærekraftig plante- og dyreproduksjon (ERA-NET SusAn og SusCrop). Det vurderes også om en utlysning på effekter av sjokk på matsystemer er relevant (ERA-NET FOSC).
- JPI CH - Cultural Heritage and Global Change utvikler nå et roadmap for utlysninger for 2021-25, der det planlegges årlige utlysninger. For 2021 vil tematikken tentativt være knyttet til risiko, mens det i 2022 arbeides for en fellesutlysning på kulturarv og klimaendringer.

Andre europeiske og bilaterale samarbeid som planlegges de kommende årene er innenfor bærekraftig skogforvaltning (ForestValue), bioøkonomi i boreale områder (Bioeconomy in the North), økologisk landbruk (Core Organic), IKT og matsystemer (ICT-AGRI-FOOD) og sykdommer hos husdyr (ICRAD). Gjennom Nordisk komite for landbruks- og matforskning (NKJ) lyses det ut midler til nordiske forskernettverk. De har to utlysninger pr år på landbruksområdet, inkludert råvare- og matproduksjon. Et annet nordisk samarbeid som lyser ut midler årlig er Norsk-svensk hesteforskning hvor det årlig lyses midler. Det forventes at dette fortsetter i årene som kommer.

Nye europeiske partnerskap

Det internasjonale samarbeidet i BiodivERsA, og fra 2021 overgang til partnerskapet European Partnership Rescuing Biodiversity to Safeguard Life on Earth, er sentralt i kunnskapsutviklingen knyttet til naturmangfold og økosystemtjenester. Det genererer forskning både av mer grunnleggende, men også i økende grad tverrfaglig og mer anvendt karakter. Porteføljen støtter det nye partnerskapet på biodiversitet som vil vektlegge overvåkning, kunnskap for å identifisere driverne og bremse tap av naturmangfold, utvikle kunnskapsbase for naturbaserte tjenester, samarbeide for å utvikle økonomiske modeller som inkluderer verdien av naturbaserte tjenester og naturmangfold og gi kunnskapsbasert støtte til relevante beslutningstakere og politikkutviklere. Tematikken for BiodivERsAs utlysningen i 2021 er et samarbeid med JPI Water og er rettet mot forskning på vern og restaurering av økosystemer og naturmangfold. Det forslås årlig støtte til partnerskapet.

JPI Water er grunnlaget for det planlagte partnerskapet WATER4ALL – Water Security for the Planet og har vannsikkerhet for alle som hovedmål. Forskning og innovasjon er et viktig element i dette initiativet som skal ivareta teknologiske, miljø-, policy-, økonomi- og samfunnsmessige hensyn. Nødvendige systemendringer skal muliggjøres, noe som krever involvering av berørte parter på tvers av sektorer, land og politikkområder. Det foreslås årlig støtte til partnerskapet fra 2022.

I Horisont Europa planlegges det for ytterligere tre europeiske partnerskap innenfor klynge 6. Alle disse har sin hovedtyngde innenfor jordbruks- og matsystemer, men vil også være relevant for sjømat, inkludert produksjon og fangst. Disse er nå under utvikling og vil sannsynligvis utlyses i rammeprogrammet i 2023. Det antas at midler bør avsettes f.o.m. 2025, kanskje i mindre grad allerede i 2024.
1) Partnership on Agroecology Living Labs and research infrastructures skal sette fart på overgangen til bærekraftig, klima- og økosystemvennlig jordbruk. Biologiske og økosystem-baserte prinsipper og metoder skal utforskes og anvendes gjennom "levende laboratorier" og integrere relevant forskningsinfrastruktur.
2) Partnership on Animal Health and Welfare vektlegger forebygging og beredskap mot fremtidige trusler for dyr og mennesker, utvikling av innovative metoder og produkter og kunnskapsbasert politikkutvikling over hele Europa er målsetningen for dette partnerskapet.
3) Partnership on Safe and Sustainable Food Systems for People, Planet & Climate skal være en overordnet plattform for å sette i gang den nødvendige overgangen til bærekraftige matsystemer og danne kunnskapsgrunnlaget for Farm to Fork – strategien.

Arrangements- og nettverkstiltak

Det foreslås å videreføre løpende en investering for støtte til arrangementer for formidling av forskningsresultater, kunnskapsdeling, utvikling av kunnskapsgrunnlag og/eller generering av vitenskapelig samarbeid. Dette kan gis til forskningsorganisasjoner, bedrifter, offentlig sektor, frivillig sektor og sammenslutninger av disse.

Det vil lyses ut midler til nettverk hvis porteføljen identifiserer områder som har behov for tettere samarbeid i løpet av de neste tre årene. Det er ikke planlagt tematikk for nettverk på dette tidspunkt.

Tabell 1: Tiltaksplan 2021-23. Tallene for 2021 er fastsatt og basert på totalbeløp for utlysningen, inklusiv midler fra andre porteføljer. Tallene for senere år er foreløpige anslag og valg av søknadstyper vil tilpasses de ulike utlysningene for best mulig måloppnåelse. Uthevet brukermål (se nedenfor) i tabellen viser hvilket mål denne utlysningen primært svarer ut, og i hvilke andre som også er relevant mål. Beløp oppgis i mill. kroner

 

Tiltak
(utlysning)

Brukermål

Aktuelle søknadstyper

Planlagt utlysning 2021

Planlagt utlysning 2022

Planlagt utlysning 2023

Bærekraftige matsystemer

1,2,3,5, 6, 8 og 9

Forskerprosjekt Kompetanse og samarbeidsprosjekter

150

150

150

Arealer under press

1,2,3,4,7,9

Kompetanse og samarbeidsprosjekt

135

80

100

Sirkulær økonomi

1,2,3,4,5,6,7,8

Forskerprosjekt

Kompetanse og samarbeidsprosjekt

100

150

130

Innovasjon i næringslivet

5,6 og 10

Innovasjonsprosjekt

70

70

70

Kommersialisering

2,3, 5-10

Kommersialisering

2

40

40

Plante- og jordhelse, dyrehelse- og velferd

1 og 5

Forskerprosjekt

60

   

Anti-mikrobiell resistens

1, 3, 5, 6, 8 og 9

Kompetanse og samarbeidsprosjekt

 

30

 

Bioøkonomi Innovasjon i offentlig sektor 

1, 3, 5, 6, 7 og kanskje 8.  

Innovasjonsprosjekt 

35

35

 

Internasjonalt samarbeid (oversikt nedenfor)

Avhengig av utlysningene

ERA-NET, bilateralt

85

80

80

SUM

 

 

637

635

570

Porteføljeplanenes brukermål:

  1. Fagmiljøer i forskningsfronten leverer kunnskap for bærekraftig mat, biobasert produksjon og økosystembasert forvaltning.
  2. Næringsliv og offentlig sektor bruker arealer, naturmangfold og -ressurser innenfor planetens tålegrenser.
  3. Sirkulær økonomi og ressurseffektivitet er styrende for næringsaktører, offentlige virksomheter, forbrukere og kunnskapsmiljøer.
  4. Myndighetene har tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for forvaltning av naturmangfold og kulturmiljøer.
  5. Aktører langs hele verdikjeden produserer og utvikler bærekraftig mat, biobaserte produkter og tjenester.
  6. Matprodusenter og biobaserte bedrifter er konkurransedyktige, nyskapende, tar i bruk teknologi og etablerer nye grønne arbeidsplasser.
  7. Offentlig og privat sektor samarbeider om å utvikle styringsmodeller for ressursforvaltning og miljøhensyn.
  8. Næringslivet, offentlige myndigheter og samfunnet har kunnskap som gjør det mulig å minimere spredning og eksponering av forurensning, miljøgifter, smittestoffer og skadegjørere.
  9. Myndigheter og helsenæringer ser på forebyggende helse som en samfunnsøkonomisk investering.
  10. Relevante aktører i forsknings og innovasjonssystemet utvikler og anvender ny teknologi som sikrer konkurransekraft, verdiskaping og bidrar til å løse nasjonale og globale samfunnsutfordringer.