Investeringsplanen for Landbasert mat, miljø og bioressurser

Prioriteringer

Porteføljen finansieres i hovedsak av Klima- og miljødepartementet (KLD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD). I tillegg er det mindre beløp fra flere andre departementer. Prioriteringene som er gitt i tildelingsbrevene er gjenspeilet i de tematiske utlysningene i 2021.

Porteføljen investerer i utlysninger som bidrar til kunnskap om hvordan løse de store samfunnsutfordringene knyttet til miljø og matproduksjon, samtidig som det investeres i prosjekter som vil bidra til reduserte klimagassutslipp fra jordbruket og sirkulær økonomi. Det investeres i forskning på arealer og ressursbruk der samfunns- og næringsutvikling sees i sammenheng med tap av naturmangfold og innenfor rammene av klimamålene. Investeringer for et grønt og bærekraftig samfunn prioriteres ved tematikk knyttet til sirkulær økonomi. Det investeres i mer grunnleggende prosjekter som ser på plante- og jordhelse, dyrehelse- og velferd og biodiversitet som er avgjørende for matproduksjon og naturmangfold, og det investeres i innovasjonsprosjekter i privat og offentlig sektor for økt verdiskapning.

Prioriteringene i investeringsplanen er gjort langs de fire dimensjonene; fag/teknologi, tematiske områder, FoUoI-verdikjede og anvendelsesområder. Porteføljen for landbasert mat, miljø og bioressurser omfatter et bredt spekter av fagområder og disipliner. Den dekker FoU-sektor, næringsliv, offentlig sektor og samfunnet ellers i full bredde, og omfatter hele kjeden fra grunnforskning, anvendt forskning, utviklingsarbeid, forskningsbasert innovasjon og kommersialisering. Det er i hovedsak gjort prioriteringer ut fra til tematiske områder og søknadstyper utover de prioriteringer som allerede beskrevet i porteføljeplanen.

Prioriteringer knyttet til fag og teknologi

Innenfor fag og teknologi henviser vi til kapitelet om prioriteringer i porteføljeplanen. Humaniora ble løftet i 2020 med en egen utlysning på kulturmiljøer og styrkes igjennom jevnlige utlysninger i JPI Kulturarv. I tillegg vil humanistisk forskning være relevant og styrkende for de større tverrgående satsingen som prioriteres for 2021-23. Satsingen på bioteknologi har blitt styrket gjennom fellesutlysninger på bioøkonomi siden 2016, i 2020 og 2021 bidrar bioteknologi med investeringer i utlysningen på bærekraftige matsystemer for å styrke de biotekniske fagmiljøene innenfor skog, jordbruk og mat.

Tematiske prioriteringer

Porteføljen inneholder tema- og problemorienterte samt målrettete områder. Det gjøres årlig strategiske vurderinger for hvordan vi bør investere på kort og lang sikt, om investeringene bør være anvendt eller mer grunnleggende. Som Figur 1 illustrerer vil de ulike tematiske utlysningene bidra til forskning og innovasjon for å nå porteføljens fire samfunnsmål. I tillegg til store tverrgående utlysningene investerer det i 2021 også i mer grunnleggende forskning innenfor plante, jord- og dyrehelse og biodiversitet.

Figur 1: Illustrerer samspillet mellom ulike tverrgående utlysninger og hvordan de bidrar til å nå porteføljens samfunnsmål. De blå strekene viser at de ulike utlysningene vil bidra til å nå flere samfunnsmål og hvordan de griper inn i hverandre. De internasjonale utlysningene komplimenterer eller forsterker de nasjonale og er derfor illustrert til å dekke hele det tematiske omfanget i porteføljen. I tillegg vil det være mindre spissede utlysninger og mindre bidrag inn i andre fellesutlysninger for å styrke porteføljens ansvarsområder.

Bærekraft og de globale bærekraftsmålene som hører inn under denne porteføljen vil være prioritert i alle investeringene. Hvis man ser på overlappen mellom de ulike utlysningene så er klima- og miljøspørsmål helt sentrale i de prioriteringene som gjøres.
Norge forvalter naturen innenfor dens tålegrenser

Det er ikke lenger tvil om at presset på naturen må reduseres dersom kloden vår fortsatt skal fungere på en måte som gjør at mennesker, dyr og planter fortsatt kan leve godt her. Klimaendringene, redusert naturmangfold og ressursknapphet, havforsuring og forurensing er noen av de tegnene som slår tydelig fast at menneskelig aktivitet har overskredet planetens tålegrenser. Fra figur 1 viser hvordan arealutlysningen særlig bidrar til kunnskap for å nå dette samfunnsmålet Samtidig som resultater fra utlysningene på sirkulærøkonomi, bioøkonomi og bærekraftige matsystemer også vil bidra med viktig kunnskap som også treffer dette samfunnsmålet.

Investering i forskning omkring endringer av areal og arealbruk søker å utvikle innovative løsninger for bærekraftig bruk, utvikling og forvaltning av arealer i Norge, der hensyn til naturmangfold, miljøverdier- og klimahensyn prioriteres. Det er sentralt at forskningen skal gi et bredt, tverrfaglig og sektorovergripende kunnskapsgrunnlag. I tillegg investeres det i internasjonale utlysninger for styrke internasjonalisering av miljøforskningen, innenfor biodiversitet, vannforskning og kulturarv.

Samfunnet er grønt og bærekraftig

Dagens globale økonomiske system er ikke bærekraftig fordi det er en av de viktigste driverne bak overforbruk av ressurser, noe som fører til uholdbare belastninger på naturmangfold og miljø. For å sikre bred oppslutning om det grønne skiftet, er det avgjørende å få en mest mulig rettferdig fordeling av byrder og gevinster i omstillingen. Dette forutsetter nye, kunnskapsbaserte styringsmodeller. Omstillingen til et lavutslippssamfunn forutsetter at det skapes grønne sosiale og teknologiske innovasjoner som legger til rette for sirkulære verdikjeder i bredden av privat og offentlig sektor. Porteføljen har et spesielt ansvar for å utvikle nye løsninger for samfunn og næringer som realiserer en ressurseffektiv og sosialt bærekraftig sirkulær økonomi.

Investeringsplanen prioriterer sirkulær økonomi, der plast, miljø og klimautfordringer vektlegges i 2021, i samarbeid med Handelens miljøfond. Det vurderes muligheter for å øke investeringene for 2021 ved å lyse ut bredere problemstillinger, for eksempel knyttet til sirkulær bioøkonomi, utvikling av kunnskapsgrunnlaget mv. Investeringene fra 2022 planlegges med større faglig bredde, og bør bygge på et kunnskapsgrunnlag, bl.a. basert på Regjeringens strategiske plan for sirkulær økonomi som forventes i løpet av 2020. Samtidig vil forskning knyttet til miljøgifter og forurensninger vurderes inn i denne utlysningen.

Mat- og landbruksverdikjedene er bærekraftige, effektive og konkurransedyktige

Bærekraft i landbruk og matproduksjon handler ikke bare om klima og miljø, det handler like mye om sosiale og økonomiske forhold. Forskning og innovasjon for mat- og ernæringssikkerhet er et overordnet mål i denne porteføljen. Maten vi spiser må være sunn og trygg. Å sikre nok, sunn og trygg mat for alle krever en matproduksjon som er bærekraftig og forberedt på endringer i global handel og prisnivå, tilgang på arbeidskraft nasjonalt og internasjonalt, og på klimaendringer.

Som vi kan se fra figur 1 er det i hovedsak utlysningene på bærekraftige matsystem, bioøkonomi og innovasjonsprosjektene i næringslivet som svarer ut dette samfunnsmålet, men mindre utlysninger og samarbeidet med FFL/JA beskrevet i teksten nedenfor vil også bidra betydelig. Det lyses i 2021 ut midler til helhetlig inngang for framtidens bærekraftige matsystemer som bygger videre på utlysningen på landbaserte matsystemer i 2020. Det er viktig å påpeke at samarbeid med FFL/JA som lyser ut i bredden innenfor jordbruk og matindustri både gjennom samarbeidsprosjekter og innovasjonsprosjekter er meget viktige for måloppnåelsen for dette samfunnsmålet og må sees i sammenheng med porteføljens prioriteringer. Innovasjonsprosjekter i næringslivet lyses ut årlig. I 2021 er det tenkt at den grønne innretningen på innovasjonsprosjekter i næringslivet fra denne porteføljen fortsetter, mens FFL/JA opprettholder sin brede tematiske inngang. Satsingen på bioøkonomiske løsninger er viktige for utviklingen av nye næringer innenfor bioressursene. Utlysningen på bioøkonomi benytter innovasjonsprosjekter i offentligsektor, for første gang i 2020, dette er tenkt videreført i 2021. Da vi tror en økt kunnskap om offentlig løsninger kan ha stor betydning for måloppnåelse. Det vurderes å styrke investeringene på sirkulær bioøkonomi i 2021 ved å øke investeringene på sirkulær økonomi. Friske planter og sunne dyr som har det godt ligger til grunn for en bærekraftig matproduksjon, styrking av fagmiljøene innenfor disse feltene er prioritert gjennom en egen forskerprosjektutlysning i 2021, den følger også opp resultatene fra kunnskapsnotatene i 2019.

Forebyggende innsats gir god folkehelse og livskvalitet

Menneskelig trivsel og helse henger uløselig sammen med vår tilgang til nok, sunn og trygg mat og til grønne, trygge og trivelige omgivelser. Begrepet én helse (One Health) innebærer en gjensidig avhengighet mellom humanhelse, plante- og dyrehelse og ytre miljø. Menneskers og planetens helse henger nært sammen. Utlysningen på bærekraftige matsystemer retter seg mot samspillet mat og helse, i tillegg til miljø og klima som beskrevet over. Ernæring, matsikkerhet og mattrygghet er viktige prioriteringer i denne utlysningen. Matproduksjon utsettes stadig for nye trusler i form av sykdom, og konsekvenser for miljøet krever forskning på énhelse og antimikrobiell resistens, som lyses ut som samarbeidsprosjekter i 2022. Arealutlysningen ser på økt menneskelig aktivitet, herunder friluftsliv.

Prioriteringer i FoUoI-verdikjeden

Brorparten av investeringene i denne porteføljen er innenfor forskerledede samarbeidsprosjekter og bedriftsledede innovasjonsprosjekter. Men det er viktig å påpeke at investeringene dekker hele kjeden fra grunnforskning, anvendt forskning, utviklingsarbeid, forskningsbasert innovasjon i privat og offentlig sektor, til hjelp mot kommersialisering (TRL 1-7). Investeringene knyttet til grunnforskning skjer all hovedsak i porteføljen Livsvitenskap, men også i Humaniora og samfunnsvitenskap og Naturvitenskap og teknologi, samtidig som denne investeringsplanen prioriterer flere utlysninger med bruk av søknadstypen forskerprosjekt, som vil kunne styrke en mer grunnleggende kunnskapsoppbygging.

Porteføljen har som mål å bidra til fagmiljøer i forskningsfronten, utlysninger på plante- og jordhelse, dyrehelse- og velferd, samt biodiversitet i 2021 skal bidra til å øke innsatsen og kvaliteten på forskningen innenfor disse viktige områdene.

Tverrfaglig og transfaglig forskning med økt brukermedvirkning fra privat og offentlig sektor vil prioriteres for å møte de store kunnskapsutfordringene, men det vurderes årlig om mer grunnleggende og kompetanseoppbyggende forskning og nyskapende, risikovillig forskning bør investeres i på utvalgte områder for å styrke porteføljens mål. Gjennom satsing på kommersialiseringsprosjekter bidrar porteføljen til kommersiell anskaffelse og verdiskapning av lovende resultater fra offentlig finansierte forskning.

Systemtenkning og RRI krever nye tilnærminger til kunnskapsproduksjon. Utlysningene vil preges av behovet for å integrere natur-, klima- og samfunnsperspektiver og vil kreve samarbeide på tvers av sektorer og interessenter. For eksempel i matsystem vil sult, fedme, forurensning, tap av biodiversitet, bruk av antibiotika, pesticider, klimagassutslipp, klimaendringer, arealkonflikter, dyrevelferd med mer være sammenkoblet.

Systemtenkning er en helhetlig tilnærming til analyse som fokuserer på måten et systems bestanddeler henger sammen og hvordan system fungerer over tid og innenfor sammenheng med større systemer. Systemtenkingstilnærmingen står i kontrast til tradisjonell analyse, som studerer systemer ved å bryte dem ned i sine separate elementer. En utfordring for mange innovasjoner er at de utvikles gjennom dagens eksisterende systemer, og i liten grad klarer å skalere for å få til systemendringer, fordi utviklingen hindres av et komplekst sett av barrierer som eksisterer i de systemene vi har i dag. Porteføljen vil prioritere bruk av ansvarlig forskning og innovasjon, co-creation og co-learning, involvering av våre medborgere (citizen science - f.eks. forbrukere i utformingen av problemstillingene). Det er en mer dynamisk måte å jobbe på, hvor man lærer gjennom "feed back loops" (f.eks. adaptiv forvaltning) for å benytte seg av ulike tilbakemeldinger som kommer inn – prosjektene i seg selv er i en kontinuerlig læringsutvikling.

To utlysninger vil i 2021 prøve å få til en mer systembasert tilnærming, “Arealer under press” som utfordrer forskermiljøene til å se på konsekvensene av økt press på arealer og bioressurser, men ikke minst finne løsninger for naturmangfold, klima, energi, jord- og skogbruk i samspill med brukere og næring. Og utlysingen på bærekraftige matsystemer som ser på samspillet mellom helse, klima, miljø og matproduksjon gjennom systemtenkning, beskrevet i avsnittet over.

Samspillet mellom nasjonale og internasjonale utlysninger (JPI-er, ERA-NET, Nordisk og bilateralt) innenfor porteføljens tematikk er prioritert slik at de tematisk utfyller og dels styrker hverandre. De internasjonale samfinansierte utlysningene har i hovedsak vært forskerstyrte, men vi ser en utvikling mot mer brukerinvolvering også her, noe som vil vektlegges stadig sterkere også i Horisont Europa.

De forskjellige retningsvalgene vil gripe inn i hverandre og det kan være hensiktsmessig å fordele dem over tid slik at porteføljen kan utvikle seg balansert. For en investeringsplan vil det påvirke størrelsen og rekkefølgen på utlysninger som korresponderer med retningsvalgene.

Figur 2: Illustrerer hvordan de ulike tematiske utlysningene og søknadstypene de bygger på sammen skal bidra til samfunnsmålene i porteføljen. Det som har lang tidshorisont og er betydelig forskjellig fra hvordan tankesettet har vært tidligere er satt langt ut mot venstre. Investeringer hvor vi forventer raske resultater som vil gi effekt for samfunnsmålene er plassert med kort horisont og at de er nærme realisering av samfunnsmålene. Spørsmål som er tverrfaglig og utfordringsdrevet er satt høy på midtaksen, mens mer grunnleggende forskning er satt nede på midtaksen.

Retningsvalgene utelukker ikke hverandre, snarere er de kanskje ledd i en type sammenheng der vitenskapelige gjennombrudd og samfunnsmessige effekter henger sammen på flere og komplekse måter. Figuren over viser retningsvalg på utlysingene i 2021. Utlysningen på bærekraftig matsystem er tenkt å skulle dra i gang forskning og innovasjon gjennom nye måter å tenke FoUoI på. Denne innfallsvinkelen bryter med dagens praksis og er derfor satt under 'radikalt' og med lang tidshorisont. Innovasjonsprosjektene finansiert av forskningsmidlene for jordbruk og matindustri er satt inn for å vise der den inkrementelle innovasjonsutviklingen for porteføljen i hovedsak utføres, noe som kan utfylles ved at denne porteføljen har utlysning på innovasjonsprosjekter som er mer utfordringsdrevet. Utlysningene på arealer under press og sirkulær økonomi er begge mer tverrfaglig og løsningsorientert innrettet. Utlysningen på plante- og jordhelse, dyrehelse- og velferd og biodiversitet er igjen mer disiplinorientert og kan ha en mer indirekte, men fortsatt betydelig, effekt for samfunnsmålene.

Anvendelsesområder

Investeringsplanen prioriterer forskning som gir resultater som gir forvaltningen bedre kunnskapsgrunnlag for å iverksette tiltak og næringsliv og andre aktører grunnlag for en utvikling i retning av porteføljens målbilde, som oppfølging av porteføljeplanens ambisjoner.