Porteføljeanalysen for Industri og tjenestenæringer

FORREGION mobiliseringsprosjekter er behovsdrevet og basert på næringslivets FoU-utfordringer og de regionale satsingsområdene er forankret i regionale planer. Mobiliseringsprosjektene bidrar til at flere bedrifter tar FoU i bruk, og dette innebærer at forskningsmiljøene opplever økt etterspørsel basert på næringslivets behov. Mobiliseringsprosjektene inneholder aktivitetene kompetansemegling, forprosjekter, nettverksmøter og personmobilitet (mellom FoU-institusjoner og næringslivet).
Kompetansemeglerne oppsøkte i overkant av 1000 bedrifter per år i 2018 og 2019. Det er 6 næringsområder som skiller seg ut med mange bedrifter; tjenesteyting (257) og industri (249) på topp og deretter IT (122), varehandel (95), primærnæringene (93) og andre tjenester (92).
Søknadsdata viser at bedriftene som mottok kompetansemegling leverte ca. 700 søknader per år disse to årene. I snitt diskuterer kompetansemeglerne 1,3 prosjektide/finansieringsmulighet med hver bedrift de besøker.

Det er tildelt 172 forprosjekter, som er bedrifters første inntak til eksternt FoU-samarbeid med finansiering fra Forskningsrådet. Store andeler av bedriftene er registrert med søknader til henholdsvis SkatteFUNN (24%), Innovasjon Norge (21%) og Forskningsrådets nasjonale programmer (15%), mindre andeler også til Regionale forskningsfond og til internasjonale ordninger. Kompetansemeglerne har rapportert mobilisering til 562 innsendte søknader fra disse bedriftene.

En sammenlikning av geografisk profil for nye SkatteFUNN søkere mobilisert gjennom FORREGION programmet sammenliknet med hele Forskningsrådets portefølje i hhv 2018 og 2019, viser at mobiliseringsaktivitetene bidrar til en sterkere regional mobilisering i mindre sentrale områder. Samtidig er det noe variasjon mellom de to årene. Når det gjelder søkere til nasjonale program i Forskningsrådet mobilisert gjennom FORREGION, viser mobiliseringen samme hovedtendens som for nye søkere til SkatteFUNN.

I 2019 ble det bevilget til sammen 166 forprosjekter gjennom mobiliseringsprosjektene. Figur 9 viser fordeling av forprosjektene i de fylkene som benytter ordningen.

Figur 9: Antall forprosjekter fordelt per fylke i 2019.

Østfold benytter ikke forprosjekter. I Telemark og Hordaland ble forprosjekter tatt i bruk på slutten av 2019. Sogn og Fjordane har testet ut "FoU-startpakke" som har bidratt til å redusere søkningen til forprosjekt. "FOU startpakke" ble avsluttet ved utgangen av 2019.
Utlysningen av "Forsker til låns" ble publisert sent på året, og det er derfor kun 2 innvilgede prosjekter i 2019, begge i Nordland.

Det er særlig kapasitetsløftene som vil bidra direkte til økt forskningskapasitet. Kapasitetsløftene bygger forskningskapasitet på områder som næringslivet har behov for, og vil styrke forskningens bidrag til omstilling og innovasjon i de aktuelle næringene. I tillegg til økt forskningskapasitet som beskrevet over, bruker forskningsmiljøene disse satsingene strategisk til å bygge allianser med næringsliv og utvikle sin næringsrettede prosjektportefølje. Porteføljen består av 7 prosjekter som er gitt i tabell 7.

Tabell 7: De næringsrettede prosjektene i porteføljen med prosjektansvarlig, kontraktsbeløp og total finansieringsplan.

Kapasitetsløftene ble lyst ut for en prosjektperiode på 3+3 år, med oppstart i 2018. Prosjektene skal vurderes i 2020, for eventuell finansiering for de 3 siste årene. I kapasitetsløftene er det nå tilsatt om lag 10 stipendiater finansiert av programmet. I tillegg er det tilknyttet like mange ph.d.-stipendiater finansiert av institusjonene selv eller nærings-/offentlig sektor-ph.d. Det er også tilsatt flere 1.amanuensis', forskerstillinger og finansiert 3 gaveprofessorater. Gjennom prosjektene utvider FoU institusjonene sine partnerskap med næringslivet, noe som også vises ved at prosjektene rapporterer spin-off prosjekter som resultat av Kapasitetsløft, blant annet innovasjonsprosjekter i næringsliv.

Gjennom mobiliseringsprosjektene er det mobilisert til ca. 40 PES-søknader i 2019 for Horisont 2020. I mobilisering til internasjonale programmer er det også samarbeid regionalt med EU-nettverkene. Kapasitetsløftprosjektene har internasjonale samarbeidspartnere. Samarbeidsaktivitetene her er i tidlig fase.

FORREGION har faglig utgangspunkt i kunnskapen om regionale innovasjonssystemer, relatert til mangfold, innovasjonsmåter i bedrifter og absorpsjonskapasitet.

Regionale innovasjonssystemer er et rammeverk for å drøfte utviklingsmulighetene i en region. Ved å identifisere egenskapene i innovasjonssystemet, både styrkene og svakhetene, har man et utgangspunkt for å ta tak i utfordringene. Ved å se det regionale innovasjonssystemet i en nasjonal, internasjonal og tverr-regional sammenheng kan man styrke relasjoner og samhandling med aktører utenfor regionen.
Bruk av forskningsbasert kunnskap og forskningsmetodikk styrker og strukturerer bedriftenes innovasjonsarbeid og øker deres konkurranseevne. Mange bedrifter er lite kjent med forskningsbasert innovasjon og med forskningens aktører, og det er betydelige barrierer for kunnskapsflyt og samarbeid mellom næringslivet og universitets- og høgskolesektoren.
Aktivitetene i FORREGION bidrar til å bygge ned barrierer for samarbeid mellom næringsliv og FoU, og til økt forskningsbasert innovasjon i næringsliv i hele landet. Kapasitetsløftene bidrar til å styrke forsknings- og innovasjonssystemet ved å bygge forskningsmiljøer som er tett på næringslivet.
Det er en ambisjon at 40% av virkemidlene i programmet skal nå kvinner. Det er god balanse i styringsgrupper og prosjektledelse. Når det gjelder mobiliseringsprosjektene, er 30% av kompetansemeglerne kvinner, og andelen virkemidler som når kvinner er også lavere enn målet. I 2018 ble det derfor lyst ut midler til prosjekter for stimuleringstiltak og konkrete aktiviteter for å øke kvinneandelen i programmets prosjektportefølje.