Porteføljeanalysen for Industri og tjenestenæringer

Måloppnåelse

FORNY baserer sine resultater hovedsakelig på innrapporterte nøkkeltall fra samarbeidende teknologioverføringskontorer (TTOer), som vist i tabell 5. Forskningsrådet finansierer prosjekter i tidlig kommersialiseringsfase, hvor behovet for tett interaksjonen med fag- og forskningsmiljøene fortsatt er høy, og hvor forskningsresultatene ikke er tilstrekkelig verifisert til at andre aktører vil kunne overta ansvar for videre kommersialisering. Kommersialisering av forskningsdrevne innovasjoner innebærer ofte lange utviklingsløp med høy grad av risiko. Det må derfor forventes at resultater svinger fra år til år.

Tabell 5: Kommersialiseringsresultater i form av nøkkeltall fra TTOene for 20191[1]. 

 

2019

2018

2017

2016

2015

Innhentet fremmedkapital (MNOK)[2]

376 (1017)

459 (728)

266

483

364

Herav fra såkorn og venture

254

209

124

166

113

Herav fra andre private aktører

42

328

50

232

160

Herav fra offentlig forvaltning[3]

80

191

93

86

92

Inntekter fra kommersialiseringer (MNOK)

66

67

60

140

118

Forretningsideer fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner mottatt via TTOene

990 

750 

729

648

581

Forskningsbaserte bedriftsetableringer 

30 

12 

17

27

22

Lisensavtaler og teknologisalg

68 

75 

80

109

108

Patenter[4]

217 

261 

232

286

205

FORNY2020 budsjett (MNOK)[5]

235 

220 

258

281

197

[1] Følgende TTOer rapporterer til FORNY: Inven2, NTNU TTO, VIS, Kjeller Innovasjon, SINTEF TTO, Norinnova Technology Transfer, Validè, Innoventus Sør og ARD ved Campus Ås. TTO NORD er fortsatt i etableringsfasen og har derfor ennå ikke rapportert inn tall.
[2] Tallene gjelder kapital innhentet i 2019 for selskaper 5 år eller yngre, tall i parentes gjelder for selskaper 10 år eller yngre, tallene inkluderer selskaper der TTO fortsatt er eier samt selskaper der TTO har solgt seg ut.
[3] Innovasjon Norge, Norges forskningsråd (utenom FORNY og SkatteFUNN) og andre offentlige midler som for eks. EU midler.
[4] Summen av innleverte prioritetssøknader, prioritetssøknader som er videreført som PCT-søknad og videreførte nasjonale og regionale søknader.
[5] Sum av tildelinger fra NFD og KD.

Resultatene viser i hovedsak en god utvikling, men sykliske variasjoner for fremmedkapital / inntekter / bedriftsetableringer påvirkes av tidspunkt for exit og fondsavslutninger som vist i tabell 6. Totalt ble det i 2019 innhentet 376 MNOK i fremmedkapital til TTO spin-outs, etablert de siste 5 år. Dette er noe ned sammenlignet med året før. Samtidig ser vi en sterk vekst i totalt innhentet fremmedkapital i 2019 for selskaper 10 år eller yngre, hvor det i 2019 ble det totalt innhentet 1017 MNOK i fremmedkapital til TTO spin-outs, etablert de siste 10 år. Forskningsdrevne oppstartsselskaper har ofte en lang vei til markedet, det er derfor naturlig også å se på selskaper etablert de siste 10 år.

Tabell 6: Innhentet fremmedkapital for TTO spin-outs fordelt per TTO[6] for 2019.

 

TTO

2019 (5 år)

2019 (10 år)

Totalt

INVEN2

125 277 315

421 157 268

546 434 583

SINTEF

184 920 862

47 224 095

232 144 957

KJELLER

4 660 000

95 898 374

100 558 374

NTNU

26 578 156

24 828 950

51 407 106

NORINNOVA

22 886 500

12 800 000

35 686 500

VIS

4 050 000

31 100 000

35 150 000

VALIDÉ

7 540 000

8 389 888

15 929 888

ARD

0

0

0

INNOVENTUS SØR

0

0

0

NORD INNOVASJON

0

0

0

Total

375 912 833

641 398 575

1 017 311 408

[6]Tallene inkluderer selskaper der TTO har solgt seg ut.

Tallene for innhentet kapital viser at interessen for TTO spin-outs er stor og økende. Den samlede verdien av aksjeporteføljen til TTOene ved utgangen av 2019 var på 1130 MNOK, opp fra 768 MNOK i 2018 og 711 MNOK i 2017. Samtidig ser vi at inntekter fra kommersialisering (aksjesalg og lisensinntekter) holder seg relativt stabilt. Dette indikerer at selskapene i økende grad tiltrekker seg kapital og at TTOene er avventende med å selge seg ut.

Vi ser en sterk økning i idétilfang til TTOene, samtidig som det oppleves at kvaliteten på arbeidet øker. Antall bedriftsetableringer viser også sterk økning, noe som også er svært positivt. Dette gir samlet sett en forventning om stigende resultater de nærmeste år. Øvrige TTO-nøkkeltall viser mindre svingninger, og er innenfor hva som må ansees som normale årlige svingninger.

Siden 2016 har Forskningsrådet hatt 25 MNOK årlig øremerket studentinitierte kommersialiseringsprosjekter (STUD-ENT). Forskningsrådet ser at utdanningsinstitusjonene bruker STUD-ENT aktivt til å bygge kultur for entreprenørskap og koble studenter, forskningsmiljø og kommersialiseringsaktører. Målgruppen til STUD-ENT ordningen har blitt utvidet fra og med 2020 og inkludere nå studenter på masternivå, seksårig profesjonsutdanningsnivå samt ph.d. nivå. STUD-ENT-ordningen har en uttalt ambisjon om 50% kvinnelige prosjektledere. Det har blitt gjennomført individuelle møter med de institusjoner som tidligere har søkt STUD-ENT-ordningen, for å fremme tiltak som kan bidra til å nå målsetningen. I forbindelse med utlysningsrunden 2019 så vi effekten av denne mobiliseringen, hvor andelen kvinnelige prosjektledere endte på 44%.

Samlet sett vurderes programmet å levere godt på resultatmålene og dermed også til virkningene og samfunnseffektene på sikt, slik de er beskrevet i programplanen.

Prioriterte tiltak

  • Mobilisere flere forskningsprosjekter til å avklare sitt kommersielle potensial.
  • Styrke satsingen på korte milepælsprosjekter, da dette vil bidra til at flere forskningsprosjekter raskt får gjennomført grunnleggende avklaringer om mulig kommersielt potensial.
  • Styrke satsingen på kommersielle verifiseringsprosjekter, da dette vil bidra til at flere milepælsprosjekter med gode resultater videreføres og får gjennomført nødvendige teknologiske verifiseringer.
  • Styrke og forlenge støtten til de mest lovende og teknologitunge prosjektene, eksempelvis innenfor livsvitenskap, da dette vil sikre kontinuitet, forutsigbarhet og nødvendig teknologisk videreføring i en kritisk fase for de mest kapitalkrevende prosjektene.
  • Utvide bruken av eksterne eksperter, særlig internasjonale eksperter, da dette vil øke kvaliteten på investeringsbeslutninger og styrke vurderinger av måloppnåelse, som samlet sett vil bidra til økt utløsende markedsinteresse etter gjennomført prosjekt.

Disse tiltakene adresserer de viktigste leddene i verdikjeden for tidligfase kommersialisering – en fase som kjennetegnes ved at interaksjonen med fag- og forskningsmiljøene fortsatt er kritisk – for å kunne adressere og gjennomføre nødvendig teknologiske avklaringer med tilhørende risikoredusering. Samlet sett vil tiltakene bidra til å øke tilgangen på lovende forskningsresultater inn i kommersialiseringsløpet, samt sikre at prosjekter med god fremdrift og resultater videreføres, slik at disse, etter gjennomført prosjekt, skaper en nødvendig utløsende effekt overfor øvrige virkemidler og eksterne aktører.