Porteføljeanalysen for Industri og tjenestenæringer

Utvikling av nytt næringsliv gjennom forskning tar tid, men flere oppstartsbedrifter som startet som forskingsprosjekt er i god vekst. Et eksempel på dette er Zivid som gir roboter 3D-syn, selskapet er verdensledende og har vokst fra 2 til 40 ansatte på 4 år, men forskningen som lå til grunn har en tidshorisont som strekker seg tilbake til 2001. Det samme gjelder innen bioteknologi hvor Vaccibody som startet med utgangspunkt i en doktorgrad i 2007 nå er verdsatt til 4 milliarder NOK. Dette er eksempler på konkurransefortrinn og verdiskaping muliggjort gjennom langsiktig FoU.

I 2019 lyste Forskningsrådet ut særskilte næringsrettede midler til pilotering av et nytt virkemiddel, innovative offentlige anskaffelser i samarbeid med Innovasjon Norge. Det ble etterspurt prosjekter fra offentlig sektor som åpner markeder for innovative bedrifter, forskingsrådet har startet tre spennende prosjekter innen flomvarsling, miljø-DNA og fornyelse av drikkevannsledninger. Forskningsrådet har god erfaring med denne type rettede og tidsavgrensede tiltak, kalt BIA-X, for å stimulere til samarbeid, retning og dynamikk på fremvoksende områder. I 2018 ble det lyst ut slike midler til koblet til bærekraftsmålet "Ansvarlig forbruk og produksjon" som resulterte i at 5 hovedprosjekter ble igangsatt i 2019. En tilsvarende utlysning rettet mot tjenestenæringer planlegges i 2020.

Mye viktig kompetanse og absorbsjonsevne har blitt utviklet gjennom langsiktige kompetanseprosjekter og senterordninger. Eksempelvis innenfor industri 4.0. og robotikk, der FoU-investeringene har ført til ny produksjonsteknologi og automatisering. Dette bidrar til at norske bedrifter opprettholder eller henter hjem produksjon som tidligere er blitt lagt til lavkostland, og at norske bedrifter er blitt mer konkurransedyktige på pris og kompetanse når store internasjonale aktører velger produksjonssted. Raufoss-miljøets leveranser av deler til tysk bilindustri er et eksempel på konkurransefortrinn og verdiskaping muliggjort gjennom FoU.

BIA prioriterer prosjekter som er initiert av næringslivet, og hvor drivkraften ligger i bedriftenes egne strategier og behov på områder der Forskningsrådet ikke har egne tematiske satsinger. Evalueringen viser at BIA har lyktes med å nå bredden av norsk næringsliv gjennom innovasjons- og kompetanseprosjektene.

BIA er det enkeltprogrammet som bevilger mest støtte til helserelaterte prosjekter i næringslivet. BIA står for rundt 60% av Forskningsrådets direkte investeringer i helsenæringen. Helseporteføljen var på ca. 127 MNOK i 2019. Dette utgjør ca. 24% av BIAs totale investeringer i 2019.

BIA har siden 2017 forvaltet en portefølje av næringsrettede prosjekter som enten direkte eller indirekte har som mål å ta frem kunnskap og teknologi som kan bidra til et grønnere og mer bærekraftig samfunn. Porteføljen har utviklet seg over tid innenfor den åpne konkurransearenaen til BIA. Porteføljene er tematisert og gradert i forhold til hvor stor grad prosjektene adresserer miljøutfordringer og hvor stort potensial det hadde for å gi konkrete miljøgevinster og bidra til lavutslipp.

Som et resultat av utlysningen høsten 2019 er 18 nye grønne prosjekter. 2020 porteføljen teller nå 65 prosjekter med et samlet investeringsvolum på 642 MNOK. Tilsvarende tall for 2019 var 60 prosjekter og 590 MNOK. De nye prosjektene spenner over flere bransjer. I prosessindustrien ønsker både Alcoa, Elkem og ERAMET å undersøke muligheter for gjenbruk av slagg og annet avfall fra produksjonen. I møbelbransjen skal OPE/Vestre bruke marint plastavfall til å lage nye møbler. I emballasjeindustrien starter flere prosjekter som jobber med å redusere bruk av plast i emballasje for pakking av mat. Et annet utviklingstrekk er at prosjektene har en tydelig målsetting om å bidra til et mer miljøvennlig og bærekraftig samfunn enn tidligere.

Når det gjelder IKT, forsterkes bildet fra 2018. Andelen prosjekter der IKT er en vesentlig del av prosjektinnholdet øker i og med digitalisering av ulike bransjer. IKT-næringen er ikke nødvendigvis bedre representert enn tidligere, men IKT som tema er dominerende i prosjektinnhold.
I over halvparten av søknadene til BIA er IKT en fundamental del av FoU-utfordringen. Det er digitalisering av prosessindustri, vareproduksjon og helse som dominerer søkermassen. Framtredende teknologiske områder er kunstig intelligens/maskinlæring, avanserte sensorer, IoT-løsninger og autonome systemer. Bredden i prosjektene er stor, både når det gjelder bedriftsstørrelse og projektinnhold.

BIAs målgruppe representer bredden av norsk næringsliv. Det er stor spredning bransjemessig, og kontraktspartnerne varierer i størrelse, alder og forskningserfaring. De siste årene er søknader fra nye søkere blitt prioritert ved bevilgning når alt annet har vært likt. Dette har bidratt til at antall og andel nye søkere har økt de siste årene og flere uerfarne bedrifter og gründerbedrifter har fått bevilgning. 74 søknader fikk bevilgning desember 2019 og halvparten av dem "nye søkere", dvs. bedrifter som ikke tidligere har vært kontraktspartner for et innovasjonsprosjekt de siste 5 årene. 62% av søkerbedriftene var bedrifter med mindre enn 100 ansatte. 18 var gründerbedrifter og 23 bedrifter har mindre enn 10 ansatte.

Det viktigste virkemidlet for internasjonalt samarbeid i BIA er Eurostars. Eurostars er et åpent instrument som legger stor vekt på markedspotensialet og kommersialisering av prosjektresultatene. Dette bidrar til mer nyskaping, nyetablering og kommersialisering basert på forskning. Det store flertallet av prosjektene er innenfor IKT- og helse-sektoren. Den åpne arenaen treffer bredden i norsk næringsliv og fungerer som en enklere inngang til internasjonalt samarbeid enn programmene innenfor Horisont 2020. Norge er et av de 10 mest aktive landene i programmet og suksessraten er over gjennomsnittet. Vi ser at flere av Eurostars-bedriftene har suksess i Horisont 2020 gjennom SMB-instrumentet fase II og Fast Track to Innovation basert på sitt Eurostars-prosjekt.

En stor andel av prosjektene i BIA rapporterer om ulike former for internasjonalt samarbeid. I tillegg deltar BIA i tre ulike ERA-NET sammen flere andre aktiviteter. Norske teknologimiljøer har stor suksess, og bekrefter sin solide internasjonale posisjon da særlig med prosjektsøknader om sensorer, automasjon, overvåking og observasjoner. Flere av bedriftene i BIAs portefølje har hatt suksess i Horisont 2020 (Borregaard, Mnemonic) og enkelte videreføres gjennom Eurostars.