Porteføljeanalysen for Industri og tjenestenæringer

Norsk næringslivs deltakelse internasjonalt

Prosjektsøknader, ledet av en norsk aktør, og/eller med norske forskere, bedrifter og offentlige virksomheter som partnere, oppnår stor suksess på den europeiske konkurransearenaen Horisont 2020. Hele 90% av de norske deltakerne har vært i kontakt med Forskningsrådets støtteapparat knyttet til deltakelse i rammeprogrammet.

Europeisk og nasjonal konkurransearena speiler hverandre, dvs. at det er store sammenfall i prioriteringer, søknadstyper og vurderingskriterier. Vi ser også at de næringene som gjør det godt nasjonalt, også lykkes godt i EU (f.eks. IKT-næring, helsenæring, prosessindustri og vareproduksjon). Tilsvarende gjelder for de som vi ikke ser så mye av i vår portefølje, tjenestenæringene. Her finner vi også få bedrifter som har finansiert prosjekter gjennom Horisont 2020. Bygg og anlegg er et unntak og har forholdsmessig mindre suksess i Horisont 2020 enn i nasjonale programmer. 1 409 norske bedrifter har deltatt i søknader til Horisont 2020. 398 bedrifter har oppnådd suksess og 72% av disse er SMB (dvs. bedrifter under 100 ansatte). I prosjektene får bedriftene tilgang til forskning og innovasjon til ca. 23 milliarder NOK. EU-porteføljen er dominert av IKT, energi, helse og havnæringer. 74% av bedriftene deltar i samarbeidsprosjekter med europeiske bedrifter og forskere. I disse samarbeidsprosjektene er det 73 bedrifter som er alene som norsk aktør. For øvrig er Sintef på topp blant bedriftenes samarbeidspartnere, etterfulgt av tyske Fraunhofer.

Bedriftene kan også søke alene om økonomisk støtte gjennom det såkalte SMB-instrumentet. 28% av bedriftene har deltatt i SMB instrumentet i Horisont 2020, og kun 10% av returen til Norge kommer fra dette virkemiddelet.

Bedriftene kommer fra hele Norge, men flest er fra Østlandsområdet. Samarbeidsland i porteføljen samsvarer i hovedsak med Norges viktigste handelspartnere i Europa: Tyskland, Spania, Italia, Frankrike og Storbritannia. Det kan tyde på at deltakelse i nasjonale programmer er kvalifiserende for internasjonal deltagelse. Eksempelvis har ca. halvparten av bedriftene som har midler fra BIA også søkt Horisont 2020.

EUREKA er et samarbeid mellom en rekke land i Europa utenfor EU-samarbeidet der formålet er å tilrettelegge for internasjonalt samarbeid i industridrevne, markedsorienterte forsknings-, utviklings- og innovasjonsprosjekter. EUREKA har tre hovedvirkemidler der Eurostars er det største og er et samarbeid mellom EUREKA og EU-kommisjonen. Norge ved Forskningsrådet deltar, og den norske delen av finansieringen kommer i hovedsak fra budsjettformålet BIA. I tillegg til den nasjonale finansieringen toppes prosjektene med 25 % fra EU-kommisjonen. På samme måte som BIA, er Eurostars åpent tematisk og et viktig supplement til våre IPN-er da det åpner opp for næringsrettet FoU-samarbeid for SMB-er over landegrensene. Hvert land betaler for sine deltakere. De siste årene er det også mulighet for samarbeid ut over Europa (blant annet Canada og Sør-Korea). I 2019 bevilget Forskningsrådet 83 MNOK til 21 prosjekter, noe som gav norsk næringsliv tilgang til internasjonal forskning til en verdi av 400 MNOK.

Det er få støtteordninger for næringslivssamarbeid utenfor Europa. Norge har åtte politisk prioriterte samarbeidsland utenfor EU/EØS: USA, Canada, Brasil, Japan, Kina, India, Sør-Afrika og Russland. Det er utarbeidet veikart for forskningssamarbeidene som viser status for samarbeidet med hvert av landene. Innenfor enkelte fagområder har vi lang erfaring med fellesutlysninger med disse landene der også næringslivssamarbeid inngår, men lite innenfor de bransjene som faller inn under dette porteføljestyret. Forskningsrådet har en reisestøtteordning for næringsrettet samarbeid med alle land utenfor EU/EØS. Formålet er å finne mulige samarbeidspartnere til fremtidige internasjonale, næringsrettede prosjekter. Ordningen er åpen for alle bedrifter med pågående prosjekter i Forskningsrådet.