Porteføljeanalysen for Industri og tjenestenæringer

Vedlegg - Forkortelser og delporteføljeanalyser

Forkortelser

BIA

Brukerstyrt innovasjonsarena (program i Norges forskningsråd)

BIOTEK2021

Bioteknologi for verdiskaping (program i Norges forskningsråd)

EIC

Det europeiske innovasjonsrådet 

EU

Europeiske union

EØS

Europeiske økonomiske samarbeidsområde

FME

Forskningssentre for miljøvennlig energi

FORNY

Forskningsbasert nyskaping (program i Norges forskningsråd)

FORREGION

Forskningsbasert innovasjon i regionene (program i Norges forskningsråd)

FoU

Forskning og utvikling

FoUoI

Forskning og utvikling og innovasjon

H20

Horisont 2020

I&T

Industri og tjenestenæringer

IKT

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

IKTPLUSS

IKT og digital innovasjon (program i Norges forskningsråd)

IoT

Internet of Things

IPN

Innovasjonsprosjekt i næringslivet

KD

Kunnskapsdepartementet 

KMD

Kommunal- og moderniseringsdepartementet 

KOMM

Kommersialiseringsprosjekt

KOS

Koordinering og støtteaktiviteter

KSP

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

MNOK

Millioner norske kroner

MRS

Mål- og resultatstyring

NFD

Nærings- og fiskeridepartementet

OECD

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling

PCT

Patent Cooperation Treaty (brukes om internasjonale patentsøknader)

PES

Prosjektetableringsstøtte

SFF

Sentre for fremragende forskning

SFI

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

SMB

Små og mellomstore bedrifter

STUD-ENT

Studentinitierte kommersialiseringsprosjekter 

TRL

Teknologisk modenhetsskala

TTO

Teknologioverføringskontorer

UoH

Universitet og høyskole

Delporteføljer

IKT næringen

IKT næringen har mer enn 100 000 ansatte, som står for nærmere fem prosent av Norges fastlands-BNP. I tillegg bruker store deler av næringslivet for øvrig IKT intensivt i sin produksjon, og de fleste større virksomheter i norsk næringsliv har egne tilsatte som jobber med IKT.

Definisjon av IKT næringen (Menon publikasjon nr 1, 2015):
«IKT-næringen består av virksomheter som bidrar til å produsere og distribuere produkter som bygger på informasjons- og kommunikasjonsteknologi, samt virksomheter som har som primæroppgave å støtte opp under virksomheter som bidrar til å produsere og distribuere IKT-produkter.»
IKT Norge deler IKT næringen i 6 ulike bransjer:

 

Bransje

Beskrivelse

Eksempler

Telekom

IKT Infrastruktur og teknologiske formidlingstjenester

Telenor, Altibox, Norkring, Relacom

Skreddersøm

Produksjon og implementering av spesialtilpassede programvarer og ikke-driftspesifikke IT-konsulenttjenester

Accenture, Sopra, Capgemini, ABB

Industri

Produksjon av kommunikasjonsutstyr, datamaskiner, og teknologiproduksjon basert på egne IKT løsninger

Kongsberg Gruppen, GE Vingmed, Autronica, Nordic Semiconductor

Drift

Drift og forvaltning av databaser, datasentre, nettsider, og IT-systemer, samt IT-support og reparasjoner av datamaskiner og kommunikasjonsutstyr

Evry, Nets, Basefarm, Norsk Helsenett

Generell programvare

Produksjon av programvare inkludert apper for generell bruk

Opera, Visma, Verisure, Unit4

Handel

Handel med kommunikasjonsutstyr, datamaskiner og programvare

Hewlett-Packard, Eplehuset, Komplett, Lenovo



Teknologi og trender

Det er en stor bredde i hva man definerer som IKT-næringen, men den største

 trenden totalt sett er løsninger, produkter og tjenester som sikrer tilgang og behandling av store mengder data. Dette dekker sensorer/robotikk, IoT løsninger, kommunikasjon (f.eks. 5G), HPC/skyløsninger, analyse og kunstig intelligens. Dette er teknologier som gir grunnlag for digitalisering av privat/offentlig sektor samt nye produkter tjenester – og ofte nye disruptive forretningsmodeller. 

Kompetanse-fortrinn 

IKT er navet i digitaliseringen av offentlig og privat sektor. IKT næringen er viktig for opptak av ny teknologi, slik at foretak kan realisere de ønskede digitaliserings effektene. Som de fleste andre bransjer er mye av næringen konjunkturavhengig – at det finnes investeringsvilje i privat og offentlig sektor. Den norske IKT næringen har et stort potensial i å utnytte digitaliseringen av sterke norske næringer – og dermed skaffe seg et fortrinn i global sammenheng. Dette gjelder spesielt næringer der vi har unik tilgang til data som igjen gir fundament for nye produkter og tjenester, f.eks. innen hav, energi, helse.

Utfordringer og behov

Den største utfordringen for bransjen totalt sett de siste årene, er tilgang på relevant kompetanse. For den delen av bransjen som adresserer et globalt marked er konkurransen hard - med et lite hjemme marked må disse selskapene fra dag 1 være 'born global' noe som er krevende mht ressurser, markedstilgangen, kontaktnett etc. Tilgang på den (risikovillige) kapitalen som er nødvendig for å realisere dette er vanskelig å oppdrive i Norge. 

Forsknings-rådets rolle

IKT næringens bruk av Forskningsrådets virkemidler er spesielt synlig i Skattefunn der næringen er den desidert største i antall prosjekter (22%). Næringen er også en aktiv bruker av IPN. De fleste av næringens IPN prosjekter er å finne under porteføljen Industri og tjenestenæringer - med 18% av nye prosjekter som starter opp i 2020.  IKT næringen står for en betydelig andel av nye IPN søkere – dvs. virksomheter som tidligere ikke har fått tilbud om støtte fra Forskningsrådet.


Ved kun å se på IKT næringen, får man ikke et riktig bilde av rollen IKT har i Forskningsrådets virkemidler. For IPN må man også se på mål og aktiviteter i prosjektene uavhengig av sektor inndelingen. I de to siste årene har IKT forskning vært den viktigste FoU utfordringen i ca 30% av BIA prosjektene. For ytterligere 20% av prosjektene er det dominerende IKT aktiviteter som gjør at prosjektet kan defineres som et IKT prosjekt. En viktig drivkraft for den høye andelen IKT prosjekter er digitaliseringen av næringer som prosessindustri, vareproduksjon, bygg og anlegg og helse. Forskningsrådets totale IKT innsats i 2019 og fordelingen mellom de ulike IKT forskningsområdene er vist i figur under.  


Det desidert sterkest voksende IKT forskningsområdet er kunstig intelligens, men smarte komponenter og robotikk/automatisering har også en solid vekst.

Forskningsrådets strategiske innsats er dominert av IKTPLUSS, mens BIA, SFI og Infrastruktur har store andeler av FoU støtte til IKT området. For IKT næringen spesifikt utgjør BIA sin andel 23% av den totale innsatsen.

Andre utlysninger

Innovasjon Norge sine virkemidler/låneordninger. 

To viktige EU program for næringen EIC Accelerator og  EIC Pathfinder 

Prioriteringer

Uten en livskraftig og kompetent IKT næring vil digitaliseringen av Norge stoppe opp. Det å sikre næringer tilgang på rett kompetanse er derfor en viktig prioritet.  

IKT næringen er innovativ og har høy andel av FoU innsats i Norge. Ny teknologi gir nye muligheter og i enda større grad og tempo enn tidligere må næringen ligge i forkant for å være konkurransedyktig i et globalt perspektiv. Virkemidler som forsterker og støtter opp under næringens innovasjonstakt (og risikoavlastning) er viktig ikke bare for IKT næringen, men også andre næringer som benytter FoU resultater fra IKT næringen.

Bygg, anlegg og eiendom

Man kan identifisere 11 aktørgrupper i BAE-næringen med hver sine karakteristika, hvor hver enkelt gruppe spiller en viktig rolle for verdikjeden (rådgivere, arkitekter, omsetning og drift av fast eiendom, produksjon av varer til byggenæringen, handel med varer til byggenæringen, eiendomsutvikling, utførende bygg, utførende anlegg, utleie av maskiner og utstyr til bygg og anleggsnæringen, tekniske entreprenører, utleie eiendom). Den totale omsetningen i BAE-næringen var på 1 120 milliarder kroner i 2018. Den totale verdiskapingen var på 383 milliarder kroner, tilsvarende 15,9 prosent av den samlende verdiskapingen fra næringslivet i norsk økonomi. BAE-næringen er den nest største næringen målt i verdiskaping, og består av 93 000 aktive selskaper, der utleie av eiendom utgjør 56 000 selskaper. Næringen sysselsetter 358 000 personer (25 prosent av sysselsettingen i norsk næringsliv) (Bygballe mfl. 2019). Bygg og anleggsnæringen er lite FoU-intensiv- i forhold til andre næringer, men rådgivingsdelen av næringen er noe mer FoU-intensiv (Indikatorrapporten 2019). Den lave FoU-intensiteten reflekteres også i den relativt lave andelen/bevilgningen til BAE i Forskningsrådet, men tatt i betraktning næringens størrelse målt i verdiskaping, er det likevel uklart hvor godt BAE-porteføljen i Forskningsrådet fyller FoU-behovene i BAE-sektoren. Også innenfor porteføljen Industri og tjenestenæringer er bevilgningen til BAE-sektoren relativt lav. FoU-prosjektene er imidlertid svært viktige, blant annet for digitalisering og industrialisering av byggeprosessen, samspill, materialutvikling og produktutvikling (spesielt sement og betong), vann og avløp, klimatilpassing av bygg og anlegg, og geoteknikk. De siste årene har det kommet inn nye aktører i porteføljen, særlig knyttet til IKT-bedrifter, Prosjektene er i mange tilfeller sammensatt av bedrifter i BAE-verdikjeden, inkludert andre industrisektorer og offentlig sektor.

 

Teknologi og trender

Økte behov og krav innen bærekraft innenfor eiendom, bygg og anlegg. Næringen har kommet inn i en fase med økt fokus digitalisering og automatisering for å kunne kutte byggekostnadene og møte bærekraftsbehovene. 

Kompetanse-fortrinn 

Den norske BAE-næringen ansees Norge for å ha en sterk posisjon internasjonalt innen digitalisering, samt innen energi, utvikling av flere typer byggematerialer og byggevarer.

Utfordringer og behov

Stortingsmeldingen Gode bygg for eit betre samfunn (Meld St., 2011-2012) beskrev viktige FoU-utfordringer i det å møte klimaendringene, tilfredsstillende inneklima ved å fjerne helse- og miljøfarlige stoffer, redusering av energiforbruk, og smart bruk av IKT. I forlengelsen av arbeidet med stortingsmeldingen ble Bygg21 (2013-2020) opprettet med mål om å (2013-2020) å realisere bygg- og eiendomsnæringens potensiale innenfor produktivitet og bærekraft. FoU-delen i Bygg21-strategien identifiserer 8 FoU-satsinger (s.13-18), der punkt 1-4 gjelder for bygg, og punkt 5-8 er for byggeprosessen. FoU-utfordringene i anleggsnæringen er også betydelige, RIF (2015) tallfester det totale vedlikeholds- og oppgraderingsbehovet til 2600 milliarder kroner (offentlige bygg, jernbane, lufthavner, veier, vannforsyningsanlegg, avløpsanlegg, energiproduksjon og distribusjon).


BAE-sektoren avgjørende hvis man skal gjennomføre en grønnere omstilling av norsk økonomi på FoU-områder som energi og begrensning av global oppvarming, sirkulærøkonomi, forebygging av skadelige konsekvenser av klimaendringer på bygg, anlegg og annen infrastruktur (BNL, 2019). Næringen er fragmentert både innen arbeidsoperasjoner og mellom ulike faser i byggeprosessen, noe som har svekket muligheten for industrialisering og utvikling av som realiserer potensialet som ligger i industri 4.0. 

Forsknings-rådets rolle

SkatteFUNN hadde i 2019 en BAE-portefølje på om lag 260 prosjekter med budsjetterte skattefradrag på 274 millioner kroner. Når det gjelder programmer og ordninger over Forskningsrådets FoU-bevilgning beløp dette seg på 256,5 millioner kroner. Budsjettformålene har resultert tematiske delporteføljer for BAE-sektoren, der BIA, Basisbevilgninger, ENERGIX, FORINFRA, FME og SFI utgjør hovedtyngden. Samarbeid i BAE-verdikjeden og deltakelse fra FoU-institusjonene preger porteføljen. I prosjektene deltok om lag 900 deltakere som enten som prosjektansvarlig eller samarbeidspartner (SkatteFUNN-prosjekter ikke inkludert). Antallet unike deltakere i porteføljen var 561, her regnes med alle organisasjoner, og antallet unike bedrifter i porteføljen var om lag 285. Det er relativt stor bredde med hensyn til bedriftsstørrelse, der små bedrifter er godt representert. SINTEF AS og NTNU de største FoU-aktørene som er involvert i flest BAE-prosjekter. Andre FoU-institusjoner som er tungt inne i porteføljen er NGI, Norsk Treteknisk institutt, NMBU, IFE, OsloMet og UiS.  I flere prosjekter deltar etater, kommuner, direktorater og organisasjoner fra offentlig sektor, samt interesseorganisasjoner. BAE-porteføljen i Industri og tjenestenæringer består porteføljen av 44 prosjekter i BIA, hvorav 29 er IP-N, 6 er KPN og 9 prosjekter defineres som annen støtte (hovedsakelig nettverk og gjennom BIA X).

Andre utlysninger

Innovasjon Norge (blant annet offentlig-privat samarbeid og Innovasjonskontrakter), EU 2020 (særlig under energiområdet), ENOVA, Regionale forskningsfond og DoGA.

Prioriteringer

Byggenæringen er avgjørende for å gjennomføre en grønnere omstilling av norsk økonomi, og FoU er en sentral komponent for å bidra til dette. BAE-næringen er stor, og aktørene er heterogene. FoU-tematikken i porteføljen til Industri og tjenestenæringer må derfor reflektere de ulike behovene i sektoren, slik som innenfor konstruksjoner og anlegg for veg og samferdsel, vannforsyning og avløp, behandling av restprodukter og produksjon, digital og effektiv byggeprosess, funksjonelle bygg, og byggematerialer.  Prioriteringen må spesielt ivareta FoU-behov som ikke prioriteres i andre porteføljestyrer. 

Tjenestenæringer

Følgende bransjer er identifisert som tjenestenæringer; finans, reiseliv, varehandel og kultur. Dette er næringer som er viktige i hele landet, men de har generelt en lav deltakelse i Forskningsrådets virkemidler.
Tjenestenæringene utgjør en stadig større del av sysselsetningen i Norge. Ifølge SSBs oversikter er det størst vekst i omsetning, sysselsetting og FoU innenfor tjenester. I en rapport fra Menon 2016 fremgår det at omkring halvparten av den norske eksporten er tjenester, dersom eksport av olje og gass holdes utenfor. Samlet utgjør tjenesteeksporten om lag 20 prosent av fastlands-BNP for næringslivet. Denne andelen har økt de siste ti årene og aktørene i næringslivet forventer at den vil øke videre fremover. Norsk tjenesteeksport er først og fremst havbasert – over 60 prosent av denne eksporten kan knyttes til maritim og offshorevirksomhet. Ved siden av de havbaserte næringene har det vært sterk vekst i eksporten av IKT-, finans- og reiselivstjenester.

 

Teknologi og trender

Driverne for innovasjon er ikke nødvendigvis den samme i de fire næringene, men alle påvirkes av reguleringer, bærekraft, sirkulær økonomi og digitalisering. Disse faktorene medfører behov for rask omstilling. Tematikk for fremtidig forskning som nevnes av flere er bl.a.; teknologi, digitalisering, bærekraft, sirkulær økonomi, forbrukeradferd/kundeinnsikt og forretningsmodeller. 

Kompetanse-fortrinn 

Den faglige kompetansen og statusen innenfor både privat og offentlig tjenesteyting har økt de senere årene. Flere universiteter og mange høgskoler tjenesteforskning i fokus. De fremste faglige miljøene innenfor privat tjenesteyting er representert ved Handelshøgskolen BI, Norges handelshøgskole, AHO og NTNU, men flere akademiske miljøer kunne nevnes også ved våre universiteter, høgskoler og institutter fra nord til sør. 

I motsetning til industrien har disse næringene ikke samme tradisjon for anvendt forskning. Instituttsektoren er ikke like tydelig til stede, den mer praksisnære kunnskapsutviklingen ligger ofte hos konsulentbransjen som en betydelig kunnskaps- og kompetansebase innenfor dette feltet. Næringene har ikke gjennomført en systematisk kartlegging av kunnskapsbehov, men ser behov for endring og omstilling for bærekraftig verdiskaping. Kunnskapsbehovene som nevnes er generiske og behovet for forskning for å utvikle metodikk og modeller synes å være større enn behov for forskning for å utvikle den enkelte bedrifters tjenestetilbud.

Utfordringer og behov

Næringene har ikke gjennomført en systematisk kartlegging av kunnskapsbehov, men ser behov for endring og omstilling for bærekraftig verdiskaping. Kunnskapsbehovene som nevnes er generiske og behovet for forskning for å utvikle metodikk og modeller synes å være større enn behov for forskning for å utvikle den enkelte bedrifters tjenestetilbud.

Forsknings-rådets rolle

Det er flere forskerprosjekter knyttet til problemstillinger som er relevante for disse næringene i tematiske programmer (i.e. i SAMKUL, KULMEDIA, IKT+), enkelte av SFI-ene er også relevante og har med aktører fra enkelte av disse næringene. Men i den næringsrettede delen av porteføljen (BIA) hvor bedriftene (og andre virksomheter som er registrert ved næringskoder) står som søker og er aktivt involvert i prosjektet er det få prosjekter. 


Antall aktive Skattefunn-prosjekter 2018:

  • Finansnæringen: 31
  • Kultur-, underholdning- og medienæringen: 143
  • Reiseliv og turisme: 93
  • Varehandel: 708

Aktørene i bransjene er generelt sett lite kjent med Forskningsrådets og andre deler av virkemiddelapparatets tilbud. Det er behov for mobiliserings- og kvalifiseringstiltak for å synliggjøre tilbudene for bedriftene. Kjennskap til relevante forskningsmiljøer er varierende. FoU intensiteten og involveringen er ikke den samme i de fire bransjene.

Andre utlysninger

Innovasjon Norge har en del aktiviteter rettet mot reiseliv og kulturnæringene, og kulturnæringene har også kulturrådets tilbud. De andre næringene har ikke andre tilbud utover generelle SMB virkemidler i Innovasjon Norge. Det har ikke vært egen EU-program innenfor disse næringene og det er innen IKT og da spesielt datasikkerhet det kan spores noe engasjement.

Prioriteringer

Forskningsrådet gjennomføre i 2020 en egen målrettet satsing BIA-X for å mobilisere og kvalifisere de fire næringene.

Vareproduksjon

Til tross for at vareproduserende industri i Norge utgjør en relativt sett en mindre andel av den totale verdiskapingen enn den gjør i de fleste andre europeiske land, er den fortsatt en betydelig industrisektor med stor F&U-aktivitet. Ved utfasing av olje og gass er det forventet at verdiskapingen fra den norske leverandørindustrien vil øke. I dag utgjør f.eks. prosjekter innen vareproduksjon nesten en fjerdedel av BIA-programmets portefølje. Vareproduksjon gir også store ringvirkninger til andre næringer og den forventes å få en mer sentral rolle i fremtidens sirkulære økonomi.

Norsk Industri har flere hundre medlemsbedrifter innenfor design-, merkevare- og ferdigvareindustrien. Denne består av 7 700 bedrifter med 60 000 ansatte fordelt på bransjer som møbel, tekstil, klær, trykking, grafisk, trevarer, glass, porselen, belysning, metallvare, støperi, elektriske produkter, plast og byggevarer. I dag finner vi noen av Norges største eksportsuksesser og sterkeste internasjonale merkevarer innenfor denne industrien, som Jotun, Ekornes, Jøtul og Swix. Ferdigvareindustrien hadde i 2016 en produksjonsverdi på 121 mrd. kroner, herunder 61 mrd. eksportert (6 % av norsk eksport).

Industrien er kjennetegnet av mindre til mellomstore bedrifter som til dels er samlet i industriklynger, men de fleste ligger som hjørnestensbedrifter i mindre kommuner over det meste av landet. Dette gjelder spesielt støperier og plastbearbeidende bedrifter. Mange av de eksportrettede bedriftene har etter hvert fått utenlandske eiere. Industriklyngene spesielt på Kongsberg og på Raufoss gjør seg gjeldende som eksportører av høyteknologiske produkter til krevende og ledende internasjonale kunder inn mot bil-, fly-, romfarts-, subsea- og forsvarsindustrien og flere har blitt viktige kompetansesentre i sine internasjonale selskaper. Disse er kjennetegnet ved svært automatisert produksjon og høy kunnskap om materialer. Som et resultat av mange års samarbeid rundt MSS (Masseprodusert Skredder-Søm) på Røros har klyngen 'Norwegian Mass Customization Cluster' (NMCC) blitt etablert av 10 bedrifter i byen, for eksempel Røros Dør og Vinduer, Røros Metall, Flokk. Dette utgjør nå den største forskningsarenaen for MSS i Europa. Plastbearbeidende industri som omfatter ca 200 bedrifter, ligger spredt i landet og de fleste av dem produserer for hjemmemarkedet. Noen få produserer for eksport slik som Hexagon Ragasco og Plasto.

Et utviklingstrekk innen vareproduksjon er at porteføljen av prosjekter blir stadig "grønnere", og flere av prosjektene har en tydelig målsetting om å bidra til et mer miljøvennlig og bærekraftig samfunn. Eksempler er ReCreate (Lycro) og TEFFI (Bewi Norplasta) som har som mål å redusere plastforbruket og finne alternativer til plastbaserte produkter i emballasje, OPE/Vestre og Wonderland som ser på hele verdikjeden for å oppnå en mer sirkulær og bærekraftig produksjon, Orkel og Hiptec som har prosjekt som fokuserer på miljøvennlig produksjon og prosesser.

 

Teknologi og trender

Innen vareproduksjon beskriver man gjerne et paradigmeskifte, kalt Industri 4.0, drevet av utviklingen innen en rekke muliggjørende teknologier som maskinlæring, sensorikk, nanoteknologi, bioteknologi og avansert IKT. Viktige trender innen vareproduksjon og avanserte produksjonsprosesser er bærekraft og sirkulær økonomi, digitale tvillinger, selvlærende og/eller autonome systemer, økt grad av automasjon og masseprodusert skreddersøm (inkl. additiv tilvirkning). Vareproduserende bedrifter inkluderer i større grad enn før tjenestebaserte ytelser i leveransene sine. 

Kompetanse-fortrinn 

De vareproduserende bedriftene i Norge har over tid bygget en erfaringsbasert kompetanse innen design/produktutvikling, merkevare og avansert produksjon, samt "go-to-market" strategier som er svært verdifull. Mange vareproduserende bedrifter har lang erfaring med automatisering av produksjonen og er langt framme på dette punktet også i internasjonal sammenheng. Eks. er Hexagon Ragasco AS, GKN Aerospace, Teeness, Ekornes, Plasto og bedriftene på Raufoss. 

Norge har generelt fagarbeidere som er på et høyt faglig nivå som kombinert med den norske modellen gir høy takt i omstillinger og automatisering. Svakheten med små bedrifter og F&U-miljøer kan snus til en fordel ved at begrensningene i størrelse gjør det lettere å samarbeide på tvers, både i FoU-miljøene, men også mellom UoHoI og industri. Særlig samlokaliseringen på Raufoss er et stort pre.   

Selv om det viktigste temaet i bransjens F&U-prosjekter dreier seg om smartere og mer bærekraftig produksjon, inneholder mange av prosjektene i porteføljen store aktiviteter hvor materialet i det ferdige produkt utvikles. Spesielt for Raufoss-klyngen står anvendelsen av aluminium til komponenter i bil for en meget betydelig prosjektportefølje.

Utfordringer og behov

  • Bærekraftig produksjon og forbruk (redusere klimaavtrykket i hele verdikjeden)
  • Industri 4.0 – forstå og beherske de muliggjørende teknologiene
  • De norske miljøene er små sammenlignet med utlandet
  • Det er behov for nye forretningsmodeller som f.eks. tjenestebaserte løsninger for å øke verdiskapingspotensialet 
  • Endringer i bilbransjen som elektrifisering 
  • Utvikling av nye materialer – Norge er gode på aluminium og silisium, men har en utfordring ift. andre materialer
  • Additiv manufacturing – her ligger Norge litt bak utviklingen, og en utfordring er å bruke vår kunnskap innen materialer for slik type produksjon

Forsknings-rådets rolle

Forskningsrådet investerte 332 MNOK til vareproduksjon i 2019, og de fleste vareproduksjonsbedriftene søker programmet BIA slik at IPN-prosjekter utgjør hoveddelen av porteføljen. Utenom BIA deltar også sektoren i senterordningen SFI (SFI Manufacturing og SFI CASA mfl.). Det er tett samarbeid mellom bedriftene og forskningsinstituttene, slik som for eksempel på Raufoss der SINTEF Manufacturing er samlokalisert med Raufoss-klyngen. Andre virkemidler er infrastruktur-programmet Manulab, katapulter som Manufacturing Technology på Raufoss og Future Materials i Kristiansand/Grimstad og kompetansesenteret ReThink. 

Andre utlysninger

Vareproduksjon har hentet ca. 50 millioner NOK fra EUs rammeprogram Horisont 2020 over 6 år. Fra 2021 starter Horisont Europa og fortsetter med omtrent de samme virkemidlene og med vareproduksjon som et prioritert område.   

Prioriteringer

  • Sikre bærekraftig produksjon og forbruk 
  • Sikre et kompetanseløft innen additiv tilvirkning i Norge
  • Sikre implementering og videre satsning på Industri 4.0
  • Bidra til overgang til nye forretningsmodeller som tjenestebaserte løsninger 

Helsenæringen

Norsk helsenæring er ennå beskjeden i størrelse, men voksende, forskningsintensiv og internasjonalt orientert. Stortingsmeldingen om helsenæringen fra 2019 bekrefter det store potensialet for verdiskaping som ligger i sektoren. Selv om det påpekes at helsenæringen har noen særskilte utfordringer behandles den næringspolitisk som en hvilken som helst annen næring og det finnes ingen spesifikke budsjettformål (hverken fra NFD eller HOD) som støtter næringsutvikling innenfor helse.

Norsk helsenæring omfatter både private helse- og omsorgstjenester og helseindustrien. Helseindustrien kan igjen deles opp i forskjellige bransjer som legemidler, diagnostikk, medisinsk teknologi og helse IKT. Helsenæringen utgjorde om lag 3% av fastlandsøkonomien i 2016 med en eksport på over 23 mrd. i 2018. Verdiskaping i helsenæringen har økt mye raskere enn for resten av fastlandsøkonomien de senere årene. Total nasjonal FoU-innsats på helseområdet var ifølge NIFU over 11 mrd. kroner i 2017, hvorav ca. 2 mrd. i næringslivet. Det finnes ikke noen gjennomgående klassifisering av helsenæringen og beløpet er derfor trolig lavere enn faktisk innsats. I Menon-rapporten Helsenæringens verdi (2019) blir FoU-innsatsen i helsenæringen anslått til å være over 3 mrd. kroner i 2018. I motsetning til våre skandinaviske naboland, finnes det få industrilokomotiver i norsk helsenæring. Helseindustrien er Norges mest gründerintensive næring med over 10% gründerbedrifter sammenlignet med 2% i næringslivet generelt. Det følger derfor at mye av aktiviteten i helsenæringen er tidlig-fase teknologi- og produktutvikling, mens kun få bedrifter har industriell produksjon.

Helsenæringen er preget av lange, strengt regulerte kommersialiseringsløp og høy risiko som krever langsiktige investeringer. Klinisk utprøving eller pilotering, testing og demonstrasjon er faser de fleste helseprodukter må gjennom for å tilfredsstille myndighetskrav og helsetjenestenes forventinger. Forskning inngår i alle ledd fra idéutvikling via klinisk utprøving til produksjon og tjenester, og helsenæringen er dermed helt avhengig av et velfungerende FoU- og innovasjonssystem med godt samspill mellom private og offentlige aktører. Ifølge Helsenæringsmeldingen ligger en av hovedutfordringene for videre vekst i næringen på etterspørselssiden i det norske hjemmemarkedet. Det er svak kultur for samarbeid og manglende forståelse og tillit mellom aktørene. Offentlige aktører mangler kapasitet og risikoavlastning, mens næringslivet mangler kapital og innsikt i tjenestens behov.

 

Teknologi og trender

De muliggjørende teknologiene har tradisjonelt sett hatt en sentral rolle. I senere år har digitalisering og kunstig intelligens fått økt betydning. Helseprodukter krever ofte meget avanserte produksjonsmetoder. Persontilpasset medisin og avanserte terapier skaper store muligheter og kan representere et paradigmeskifte i utvikling og levering av helsetjenester.  Trenden i næringen er økt konvergens mellom teknologier, fag og disipliner for å løse de krevende utfordringene helsesektoren står ovenfor.  

Kompetanse-fortrinn 

Helseforskning er Norges største forskningsfelt og kjennetegnes av stor bredde samt internasjonalt toppnivå på flere områder, bl.a. innenfor nevrovitenskap, onkologi og global helse. Kombinasjonen av et godt fungerende norsk helsevesen, stor forskningsaktivitet, biobanker og helsedata av høy kvalitet samt høy grad av digitalisering og innbyggere med høy teknologisk kompetanse er komparative nasjonale fortrinn.

Utfordringer og behov

Helsenæringen er helt avhengig av samarbeid med FoU-organisasjoner, instituttsektoren og helsetjenestene, og dette er ofte en stor utfordring. Det finnes i dag ikke målrettede midler til helsenæring og ingen sektormidler som muliggjør samarbeid mellom helsetjenestene og bedrifter der begge aktører kan gis risikoavlastning. Helsenæringen har behov for tilgang til infrastruktur, inklusive helsedata, og pasienter/brukere i helsetjenestene for å utføre pålagte kliniske studier og utprøvinger av teknologi. For å lykkes med industrialisering og verdiskaping, trenger helsenæringen etablering av internasjonalt konkurransedyktig norsk produksjonskapasitet. Det forutsetter tilgang på forsknings- og utviklingskompetanse, teknologi og fasiliteter for oppskalering. Innovasjonsløpene innenfor helsenæringen krever mye anvendt og tverrfaglig forskning. Denne typen tidlig-fase forskning skjer som oftest i forskningsorganisasjonene og det er stort behov for finansiering av aktiviteter som kan avklare det kommersielle potensialet i lovende forskningsresultater.   

Forsknings-rådets rolle

Forskningsrådet er en betydelig helsenæringsaktør, og porteføljen utgjør ca. 30 prosent av all nasjonal forsknings- og innovasjonsinnsats i helsenæringen. Hovedparten av Forsknings-rådets investeringer i helse kommer fra de åpne arenaene for forskerstyrt og næringsrettet forskning, og to tidsavgrensede strategiske satsinger. Forskningsrådet investerte til sammen 1,68 mrd. kroner i helse i 2019, hvorav opp mot 500 millioner gikk til FoU-prosjekter enten i helsenæringen eller med relevans for helsenæringen. Omkring 230mill. kroner vardirekte støtte til helsenæringen, primært gjennom innovasjonsprosjekter og kommersialiserings-prosjekter i de åpne, næringsrettede programmene BIA, EUROSTARS, og FORNY2020, i tillegg til NANO2021. 200 mill. kroner gikk til næringsrettet helseforskning i UoH-sektoren, helseforetakene og i mindre grad instituttsektoren fra teknologiprogrammene (BIOTEK2021, NANO2021 og IKTPLUSS), i tillegg til ca. 25 mill. gjennom SFI-ordningen og 11 mill. fra NÆRINGSPHD.

Budsjetterte skattefradrag for helsenæringen i SkatteFUNN var på 575 mill. kroner i 2019 og totale FoU kostnader i godkjente prosjekter merket med helse var nesten 3,8 milliarder. Andre program som finansierer prosjekter med relevans for helsenæringen, er de målrettede helseprogrammene og åpne forskerstyrte programmene. I tillegg er flere av de nasjonale forskningsinfrastrukturene relevant for helsenæringen. 

Andre utlysninger

Bransjenøytrale virkemidler fra Innovasjon Norge og SIVA. 

EU finansiering fra Horisont 2020 og fremover fra Horisont Europa.

Prioriteringer

  • Sikre at banebrytende forskning og innovasjon kommer pasienter og brukere raskere til gode, samtidig som vi bygger en konkurransedyktig helsenæring.
  • Løfte og utvikle nyskapende løsninger på komplekse problemstillinger på tvers av tradisjonelle sektor- og teknologigrenser. 
  • Øke innsatsen for systemutvikling og reelt og tillitsfullt samarbeid mellom bedrifter, helsetjenesten og forskningsinstitusjoner. 
  • Satse målrettet på industriutvikling, og gjerne etter modell fra andre FoU-tunge næringsområder, for å ta ut potensialene i helseforskningen og i helsenæringen. Her spiller de teknisk industrielle instituttene spiller en viktig rolle.
  • Fortsette å prioritere tilgang på helsedata og nødvendig infrastruktur som gir helsenæringen mulighet til å utnytte nasjonale fortrinn.
  • Fortsette å legge til rette for internasjonalt og spesielt nordisk samarbeid. 

Prosess- og foredlingsindustrien

Prosessindustri defineres som industri som prosesserer bulkråvarer til ferdige produkter eller halvfabrikata innenfor kjemisk, petrokjemisk, metallurgisk, mineraler inkludert sement, treforedling og andre beslektede sektorer. Prosessindustrien produserer ofte kjemikalier og/eller materialer slik som petrokjemiske produkter, metaller, mineraler, mineralbaserte produkter, cellulose- og ligninprodukter. Råvaren spenner vidt fra naturgass til mineraler og trevirke. Prosessindustrien bidrar med i størrelsesorden 185 mrd. kroner i eksportinntekter per år (kilde: SSB – eksportstatistikken), og er dermed en av de største eksportnæringene i Norge. Prosessindustrien er typiske hjørnesteinsbedrifter spredd over hele landet, og har totalt ca. 50.000 ansatte. De to største bedriftene med hovedsete i Norge er Norsk Hydro (aluminium – børsverdi lik 62 mrd kr) og Yara International (mineralgjødning – børsverdi – 102 mrd kr) (kilde: Oslo Børs). Prosessindustrien har en lang historie i Norge, og er godt etablert i sine markeder. I tillegg er nytt næringsliv innenfor prosessindustri i utvikling. Prosessindustrien er flittige brukere av Forskningsrådets virkemidler, og bedriftene benytter avansert industriell forskning og eksperimentell utvikling for å utvikle nye produkter og prosesser. Forskningsrådet har bevilget og utbetalt 3,7 mrd. kr (kompenserte tall) til FoU-prosjekter merket med prosess- og foredlingsindustrien i Norge for perioden 2010 – 2019, og i underkant av 1 mrd kr i 2018 og 2019. Ca 60% av dette har gått direkte til bedriftene som prosjektansvarlige, og ca 40% til FoU-institutter og UoH-sektoren som prosjektansvarlige innen teknologiutvikling mot prosess- og foredlingsindustrien. Dette er en betydelig investering som tilsvarer ca 0,3% av eksportinntektene og ca 4 - 5% av den verdiskapingen som prosess- og foredlingsindustrien har i denne perioden.
Forskningsrådets støtte har økt i perioden ved at flere søker, og at budsjettvolumet på søknadene har økt. Det har blitt en regel om at bedriftenes mest kompliserte FoU-prosjekter finansieres av Forskningsrådet. Prosess- og foredlingsindustrien har fått økt sin støtte fra SkatteFUNN og H2020. Industrien er konkurranseutsatt på det globale markedet, og må være globalt konkurransekraftig. Miljødeklarasjoner for produkter for å vise grønn profil har blitt en konkurransefaktor i tillegg til de normale faktorene som leveringsdyktighet, kvalitet og pris, og norsk bedrifter scorer godt på den grønne profilen som har blitt en selvfølgelig del av FoU-prosjektene.

 

Teknologi og trender

Næringsområdet er meget konkurranseutsatt, og teknologier for å bedre konkurranseevnen er avgjørende. Se under.  

Kompetanse-fortrinn 

Næringsområdet har meget høy kompetanse, og er i verdensklasse på en rekke områder. Næringsområder er også storforbruker av norsk vannkraft som er en sterk konkurransefaktor. Svakheten er at de nye bedriftene har vanskeligheter for å etablere seg i markedet da det kreves store investeringer for å produsere og nå markedet. For at næringsområdet skal utvikle seg videre må flere nye klare å nå etablert fase.

Utfordringer og behov

De viktigste utfordringene i næringsområdet og forskningsbehov er gitt under prioriteringer i denne tabellen. 

Forsknings-rådets rolle

  • Omfang: 3,5 mrd kr fra 2010 – 2019, ca 1 mrd i 2018 - 2019
  • Aktører: Yara International, Norsk Hydro, Elkem, Borregaard, Eramet Norway, Alcoa Norway, Norske Skog, etc, blant de etablerte, og Norwegian Crystals, Funzionano, Cenate, Seram Coatings, ReSiTec, Kinera, etc, blant de nye bedriftene.
  • Forskningstema: Produkt og prosessutvikling innen kjemi og prosessteknologi derunder innen mineral og metallprosessering, nye materialer og nanoteknologi, reaktorteknologi og modellering, raffinering av lignocelluloser, etc. 
  • Søknadstyper: Innovasjonsprosjekter, kompetanseprosjekter, kommersialiseringsprosjekter, og forskerprosjekter derunder SFI, etc.
  • Hvilke programmer som bidrar: BIA står for ca 50% av finansieringen mot de næringsrettede prosjektene. Men en rekke andre programmer bidrar også slik som Bionær, FORNY, Eurostars, Nano2021.
  • SkatteFUNN: Skattefunn-porteføljen er økende, og på samme nivå som BIA de senere årene. Både etablerte og de nye bedriftene søker SkatteFUNN.
  • Balanse: Balansen mellom støtte til næringslivet og forskningen er omtrent 45:55 uten SkatteFUNN. Når SkatteFUNN tas med er den 60:40.
  • Samspill: Samspillet mellom FoU/UoH og Næringslivet anses som meget godt. Sintef, NTNU og IFE er de viktigste FoU/UoH-kandidatene til innovasjon-, kompetanse- og kommersialiseringsprosjektene. 
  • Hull og trender: Nye og forbedrede miljødeklarasjoner for etablerte og nye produkter er en viktig utvikling. Bruk av utslipp og avfall inn i en resirkulert prosess, og sirkulær økonomi er en viktig utvikling. Nye og spesialiserte produkter inn på godt betalte nisjemarkeder er viktig. Samt lavere og renere innsatsfaktorer for etablerte produkter slik som nye reduksjonsmidler for metallprosessering. Høyere grad av skreddersøm mot etablerte markeder er også en viktig trend. Digitalisering av prosesser for å senke kostnader. 

Andre utlysninger

EU- finansiering på flere prosjekter er et viktig utviklingstrekk, og denne har 10-doblet seg fra 2010 til 2017. Miljøteknologiordningen i IN er et populært virkemiddel for prosessindustrien, og brukes mot investeringer i pilot- og demoanlegg, eller i samfinansiering med BIA. SIVAs katapult ordning har en infrastruktur som er interessant for flere av de nye bedriftene.

Prioriteringer

Innovasjonsprosjekter på bedriftenes egne problemstillinger som nevnt over er viktigst. Deretter kompetanseprosjekter innen fagområder som kan være felles. Kommersialisering av FoU for å skape nye prosessbedrifter er også av høy viktighet. 

Prosessindustrien i Norge spenner vidt slik at FoU på mange fagområder samtidig er viktig.

Leverandørindustrien mot prosessindustrien er sterk mhp lokale entreprenører, men svakere mhp teknologileverandører som ofte domineres av utenlandske foretak. Det at prosessindustrien er såpass mangfoldig gjør arbeidsvilkårene for leverandørindustrien vanskelig, men innen digitalisering og prosesskontroll er det interessante muligheter.